Meny

Det siste Fantomet: Snart er det slutt for «Mannen som ikke kan dø»

Det norske Fantomet-bladet ble startet opp i 1964 og var lenge det nest største tegneseriebladet i Norge etter Donald Duck. Her fra coveret på #1/1987. Foto: Roger Grosvold/King Features Syndicate. Inc./distr. Bulls/Egmont
Gjennom 54 år har Bengals store sønn kjempet mot urettferdighet og ondskap. Men selv ikke «Mannen som ikke kan dø» kunne vinne mot synkende bladsalg. I desember er en æra over når det aller siste nummer av «Fantomet» finner veien til hyllene.

12. november ble en sorgens dag for alle med et bankende hjerte for tegneserier med superhelter i hovedrollene, da nyheten om Stan Lees bortgang slo ned. Lees livsverk - som omfatter ikoniske karakterer som Edderkoppen, Iron Man, De fantastiske fire og Hulken – beskrives med rette som «et av vår tids viktigste kulturelle uttrykk».

Men for norske tegneserieelskere var det en annen nyhet som for mange gjorde nesten enda vondere å ta inn over seg, nemlig at årets siste nummer av «Fantomet» – 13/2018 - blir det siste bladet i sitt slag.

– Vi tar jo ikke farvel med figuren, bare bladet slik vi har kjent det de siste årene. Ånden som går skal fortsette å gjøre det i softcover-serien «Fantomet Kronologisk», og vi planlegger også en ny tilsvarende serie med de nye Fantomet-historiene, forteller Hege Høiby i Egmonts Fantomet-redaksjon til ABC Nyheter.

– Men grunnen til at vi ikke kan fortsette med bladet er rett og slett sviktende salg og vanskelig distribusjon av små blader.

Les også:   Superheltenes far Stan Lee er død

Ble «fantomolog»

Fantomet så dagens lys i 1936, skapt av Leon Harrison Gross (1911-1999) – bedre kjent under navnet Lee Falk. Tre år senere kom Norges-debuten som søndagsstripe i Aftenpostens lørdagsbilag i 1939. Men det var i 1964 det norske Fantomet-bladet for alvor ble startet opp.

Hege Høiby. Foto: Privat

Lenge var det det nest største tegneseriebladet i Norge etter Donald Duck & Co. Under storhetstiden på 1980-tallet hadde serien et ukentlig salg på nærmere 80.000 eksemplarer, og Fantometklubben kunne skilte med 100.000 trofaste medlemmer.

Selv fikk Hege Høiby et forhold til Fantomet i voksen alder.

– Jeg fulgte jo avisserien, men det første bladet jeg kjøpte, var jubileumsutgaven i 1986 med serien Spirit i 3D. Et par år etter var jeg blitt «fantomolog» i forbindelse med en masteroppgave i sosiologi, og plutselig var jeg vikarierende Fantomet-redaktør. Siden det har Fantomet vært en del av mitt liv, så å si.

Opprinnelig var serien i sort/hvitt, men i 1991 gjorde den et skifte til farger. Høiby kan ikke si at hun foretrekker det ene eller det andre.

– Jeg har sett avansert skyggeleggings- og raster-teknikk, men også mer lettvinn og lite spennende bruk av svarthvitt. Og det var mye merkelig fargelegging til å begynne med da i 1991, men den er jo blitt svært sofistikert med årene. Det er vanskelig å forestille seg et Fantomet-blad uten farger nå.

Les også:   Hollywood-suksess gir inntektshopp for norske skuespillere

Hvem er Fantomet?

Historien om Fantomet starter i 1536 ved kysten av det fiktive landet Bengal, der den unge sjømannen Christopher Walker flyter i land som eneste overlevende etter et piratangrep. Han blir reddet av bandarstammen og ved hodeskallen til sin fars morder i hånden, sverger han en ed om at han og alle hans etterkommere skal kjempe mot sjørøveri, urett og ondskap.

Dagens Fantomet er det 21. i rekken, og i motsetning til de utrolige karakterene du møter i Stan Lees superhelt-univers, har ikke Falk utstyrt Fantomet med superkrefter. Til gjengjeld har han rå muskelkraft, høy intelligens og en ubøyelig tro på at det gode skal vinne over det onde.

Når ett Fantom dør, overtar hans sønn masken og sverger forfedrenes ed. Ettersom dette skjer i all hemmelighet i Hodeskallegrotten dypt inne i den bengalske jungelen, går Fantomet under tilnavnet «Ånden som går» og «Mannen som ikke kan dø». En myte som hyppig utnyttes for å sette lammende støkk i skurkene.

I de originale, amerikanske tegneseriene er Fantomets karakteristiske drakt lilla, mens han er blå i de nordiske landene. I andre land varierer fargevalget mellom rød, grønn, grå og gul. Fantomet kan ellers smykke seg med tittelen som den første tegneseriehelten som trakk i tettsittende drakt, noe Supermann videreførte to år senere.

I motsetning til mange andre tegneseriehelter, har ikke tiden alltid stått stille for dagens Fantomet. Trofaste lesere som har fulgt «Ånden som går» siden 60- og 70-tallet, har kunnet se ham bli gift med den vakre Sala og bli far til tvillingene Kit og Heloise. I årene løp har barna gradvis vokst seg til. Til gjengjeld ser det ikke ut til at bandarhøvdingen Guran eller gamle Moz har eldes en eneste rynke.

Fantomet har to faste følgesvenner i dyreriket: en fjellulv ved navn Ulv og den hvite hingsten Hero.

Kilde: Wikipedia

Fremdeles håp for tegneserier

Det var en gang da tegneserier var en naturlig del av underholdningstilbudet for store og små. Og i Norge var Fantomet den ledende bladhelten som annenhver uke serverte nye, spennende eventyr. Selv synes ikke Høiby at serien som publiseres i bladet har forandret seg så mye siden 80-tallet, utover at den nå blir fargelagt.

– De store endringene her vil jeg si skjedde fra 60- og 70-tallet og til 80-tallet, da de skandinaviskproduserte historiene begynte å sette sitt preg på utgivelsen. Disse hadde fordelen av å være skrevet og designet for bladformatet. Før det var seriene omredigerte dagsstriper og søndagssider med evinnelige oppsummeringer. Det har jo sin sjarm, men ...

(Saken fortsetter under)

Slik så den aller første søndagsstripen ut da den kom på trykk 28. mai 1939. Lee Falk skrev historien, mens Ray Moore tok seg av tegnearbeidet. Foto: Wikimedia

Ånden som går kunne tilsynelatende slå alt fra singhpirater og hensysløse despoter til mystiske monstre og gale medisinmenn. Men etter hvert som dataspill og senere internett fanget målgruppens interesse, har det bare gått én vei. I 1996 hadde det årlige salgstallet sunket til 606.000 eksemplarer, og innen 2002 var salget halvert.

Er tegneserienes tid som fysiske blader over?

– Nei, det mener vi ikke. Enkelte tradisjonelle blader med lang fartstid har slitt de siste årene, men samtidig er noen av de mest leste bladene nå om dagen, tegneserieblader - for eksempel Pondus og Donald Duck. Dessuten, så lenge både salgssteder og lesere vil ha tykkere utgivelser, album og bøker, kan tegneserien overleve på den måten selv om folk skulle slutte helt å kjøpe blader.

Les også:   Krimdronningen Anne Holt ble inspirert av Johaug-saken

(Saken fortsetter under)

VIDEO: I 1996 kom superheltfilmen «The Phantom» med Billy Zane i hovedrollen. Filmen floppet på kino med et underskudd på nesten tretti millioner dollar

Forelsket i pave

Da nummer 13/2018 ble planlagt og redigert, var ikke avgjørelsen tatt at dette skulle bli den siste ordinære utgaven.

– Men vi informerer så klart om dette i lederen, og svenske «Fantomen» har dessuten fått inn en annonse om abonnement på deres utgave. I tillegg til de nevnte softcoverbøkene går jo avisstripen fremdeles, og denne kan også leses online. Så Fantomet er absolutt fremdeles tilgjengelig, lover Høiby.

Selv om hun kanskje ikke leser de gamle bladene igjen og igjen, har «fantomologen» et spesielt forhold til historiene som ble skrevet og tegnet på slutten av 80-tallet.

– Det var da det gikk opp for meg hvor høy kvaliteten var på skandinaviskproduserte Fantomet. Spesielt gjorde de historiske fortellingene inntrykk, for eksempel «Spøkelset i Venedig» og «Fangen som ikke fantes», forteller hun.

– Ellers er historien til norske Ingebjørg Berg Holm fra 2003, om da Fantomet forelsket seg i en pave, uforglemmelig. Paven var riktig nok ingen mann, men den myteomspunne Giovanna, altså historiens eneste kvinnelige pave, om hun nå fantes. Coveret må ha vært det dristigste bladet noen gang har hatt.

Fantomet i film/TV

Fantomet har blitt filmatisert flere ganger. Den første filmen var en såkalt seriefilm fra 1943, med Tom Tyler i tittelrollen, og Jeanne Bates som Diana Palmer. Lee Falk selv var misfornøyd med filmen, men det hindret den ikke i å bli en suksess.

En oppfølger ble filmet i 1955 med John Hart i hovedrollen, men på grunn av problemer med rettighetene til skikkelsen valgte man å filme den på nytt. Filmen ble sluppet som «The Adventures of Captain Africa», og framstår som et dårlig kamuflert plagiat av Fantomet.

I 1961 ble det gjort et forsøk på å lage en TV-serie med stuntmannen Roger Creed i hovedrollen. En pilot ble filmet, men serien kom aldri på lufta.

Det skal eksistere flere uautoriserte filmer om Fantomet, blant annet tre fra Tyrkia og en fra Italia.

I 1996 ble filmen «The Phantom» sluppet, med Billy Zane i tittelrollen og Catherine Zeta-Jones som luftpiraten Sala. Filmen var løst basert på Lee Falks to første historier, «Singh Piratene» og «Luftpiratene».

Den animert TV-serien «Phantom 2040» omhandler det 24. Fantomet, og hans kamp mot ondskapen i byen Metropia i år 2040. Deler av serien er utgitt på VHS og DVD.

Fantomet var også en del av serien «Defenders of the Earth» hvor han bekjempet ondskap sammen med Lyn Gordon og Mandrake. Det ble utgitt actionfigurer i forbindelse med serien, Fantomet inkludert.

Kilde: Wikipedia

Helse og livsstil
Populært