Spør psykologen: Jeg får ikke ta på kona mi. Hva skal jeg gjøre?

Par som har vært gift i mange år opplever ofte at det blir vanskelig å skulle være intime. Illustrasjonsfoto: NTB scanpix / Shutterstock
Par som har vært gift i mange år opplever ofte at det blir vanskelig å skulle være intime. Illustrasjonsfoto: NTB scanpix / Shutterstock
Artikkelen fortsetter under annonsen

Mann i 60-årene savner å få være intim med kona si og spør psykolog Danielle Legland om råd.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hei,

Jeg er en mann mellom 65 og 70 år. Jeg har vært gift med min kone i rundt 40 år. Vi har voksne barn og barnebarn. Min kone og jeg er begge pensjonister.

Vi har en helt god tone oss imellom, og utad virker sikkert ekteskapet bra nok. Jeg føler meg imidlertid mer og mer ensom når jeg går her hjemme sammen med kona.

Det er nærmere 20 år siden vi sist hadde seksuelt samkvem, og hver gang jeg de siste åra har forsøkt å holde rundt henne, skyver hun meg bare unna. Jeg fortsatte å gå bort til henne og legge armene rundt henne, helt til jeg for omtrent et år tilbake fikk ganske klar beskjed samtidig som hun igjen skjøv meg bryskt unna,- «ikke ta på meg». Jeg skal innrømme at jeg savner det å holde rundt et annet menneske, som gjengjelder mine følelser. De siste åra har jeg ved et par anledninger støtt på flotte damer som helt klart har lagt an på meg, og nå ergrer det meg litt at jeg ikke utnyttet disse tilfellene noe bedre.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Det skjedde vel for plutselig og jeg hadde vel for sterkt implementert i bevisstheten at jeg er gift. Når jeg nevner for kona at ektepar bør få ta på hverandre, bare blåser hun det vekk, som om det er helt irrelevant. Jeg kan kanskje også nevne at det er bortimot ti år siden jeg sist så min kone naken. En mulighet jeg nå har er selvfølgelig å si at jeg ikke gidder mer, og flytte på hybel.

Danielle Legland er ABC Nyheters nye psykolog. Foto: Kathleen Buer / ABC Nyheter
Danielle Legland er ABC Nyheters nye psykolog. Foto: Kathleen Buer / ABC Nyheter

Jeg har imidlertid svært liten lyst på en så omfattende rokkering i mitt liv nå. Det vil også virke brutalt på barn og barnebarn. Skal jeg bare fortsette som det er nå, hvor den ene like dagen etter den andre passerer og døden kommer stadig nærmere, mens jeg lengter etter å legge armene rundt min kone. Som er forbudt område.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Her kan du sende inn ditt spørsmål. Det er fint om du utdyper.

Psykolog Danielle Legland svarer:

Takk for ditt spørsmål.

Først og fremst vil jeg si at situasjonen du beskriver høres emosjonelt vanskelig ut å være i, og ikke minst tom.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I alle parforhold dannes det særegne regler for hva som er både normalt og viktig for at det skal fungere for begge parter. Det virker for meg som at dere lenge har hatt ulike tanker om hva som er viktig for dere som par og hva som skal være «normalen». I noen ekteskap er det enighet om at sex og intimitet ikke er det viktigste for dem, hvilket man da kan leve helt fint med. Da må imidlertid begge være enige om dette slik jeg ser det.

Du savner å ha sex med kona di, og du savner intimitet i form av kroppskontakt. Dette er fullt forståelig, la meg understreke dette. Av ukjente grunner har ikke, eller uttrykker ikke, din kone de samme behovene.

Det er mange årsaker til at sexlysten reduseres. Dette kan handle om situasjonelle faktorer, psykiske- eller somatiske tilstander. Ved hormonendringer som oppstår i overgangsalderen er dette en nokså vanlig problemstilling. 20 år likevel lenge uten sex i et ekteskap. Du skriver at du har tatt opp at ektepar bør få ta på hverandre, men du skriver ikke om hvorvidt dere har snakket om hvordan det har påvirket deg emosjonelt at dere verken har intimitet eller sex.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les alle svarene i spalten her

Du spør meg om du bare skal fortsette som før etter hvert som døden kommer nærmere, og du lengter etter å holde rundt kona di.

Svaret mitt er nei. Du skal ikke fortsette som før.

Jeg tror første bud må være å gjøre henne oppmerksom på at du savner dette, og ikke minst at du savner henne. Kanskje kan du til og med tørre å være åpen om at det ikke er slik du ser for deg årene som kommer. Det kan oppleves som skummelt, særlig siden hun har bagatellisert det lille du har sagt om saken tidligere. Det er jo i realiteten din kone du savner, og det ville overraske meg om hun reagerte negativt på dette dersom det blir kommunisert tydelig.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ved å legge opp til kommunikasjon kan du få innsikt i hennes grunner til å trekke seg unna, og forhåpentligvis er det noe konkret dere kan jobbe med sammen. Hvis du opplever at det ikke er mulig for dere å kommunisere rundt dette ville jeg foreslått å gå i parterapi nokså raskt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Slik jeg ser det har dere ingenting å tape, men alt å vinne.

Jeg skjønner veldig godt at du ikke ønsker skilsmisse. Ekteskapet dere har tross alt overlevd 20 år uten seksuell kontakt og fravær av øvrig intimitet. Det forteller meg at dere har noen kvaliteter som ektepar som må være bra. Dyrk dette samtidig som dere arbeider med utfordringene. En måte kan være at dere sammen setter opp en liste over alt dere setter pris på i hverandre.

Jeg ønsker deg og din kone lykke til i arbeidet med å finne tilbake til en hverdag som vil være bra for dere begge.

Les også:

Spør psykologen: Min seksuelle fantasi ødelegger, hva kan jeg gjøre?

Spør psykologen: Jeg sliter med mangel på overskudd om høsten. Hva kan årsaken være?