Meny

Mistet hele inntekten uten varsel eller vedtak: – Jeg var livredd for at vi skulle miste huset

Kathrine og Jarle Amdal Tjensvoll havnet i et økonomisk uføre da Kathrine mistet hele inntekten i flere måneder. – Det kan ikke være sånn at folk skal gå gjennom en så stor påkjenning fordi Nav ikke gjør jobben sin. Foto: Jens Marius Sæther / Dagsavisen
Regjeringen har strammet inn regelverket for å motta arbeidsavklaringspenger. Det har ført til at mange har mistet hele inntekten uten varsel og vedtak fra Nav.

– Det var en enorm påkjenning. Jeg satt mange timer og gråt. Jeg var livredd for at vi skulle miste huset.

Kathrine Amdal Tjensvoll (27) fra Karmøy er en av mange som i år har opplevd at utbetalingen av arbeidsavklaringspenger (AAP) stoppet opp etter at regelverket ble endret.

– Jeg fikk verken varsel eller vedtak, sier Tjensvoll.

I begynnelsen av april tok hun kontakt med Nav for å dobbeltsjekke at hun fortsatt ville få arbeidsavklaringspenger. Hun har nådd makstiden, men har tidligere fått forlengelse. Tjensvoll, som har diagnosen ME, fikk til svar fra en lokal Nav-saksbehandler at det ikke ville bli noe problem fordi Nav skulle vurdere om hun oppfyller vilkårene for å søke om å bli uføretrygdet. Tjensvoll trodde derfor at hun ville få arbeidsavklaringspenger fram til et slikt vedtak ble fattet. Hun fikk beskjed om at Nav arbeid og ytelser, som fatter vedtakene, hadde fått beskjed om hennes bekymring. Like etter stoppet utbetalingene fra Nav. Tjensvoll fikk beskjed om å følge med på sin Nav-side. Der så hun at meldekortet, som AAP-mottakere må fylle ut hver 14. dag, var fjernet. Hun kunne derfor ikke foreta seg noe. Tjensvoll ble mer og mer desperat.

Les også: – Jeg ville bare komme meg ut av dette håpløse Nav-systemet og klare meg selv

– Hva ville du sagt?

Hun har to barn og familien har vært helt avhengig av hennes inntekt for å få det til å gå rundt. Tjensvoll skrev til Nav at familien måtte låne penger for å få råd til mat og for å få betalt regninger. Hun skrev at det var «ekstremt kritisk for oss som familie».

– Hva ville du sagt om du plutselig ikke fikk lønn uten noen forklaring? spør Tjensvoll.

I slutten av mai fikk hun beskjed fra sin lokale saksbehandler om at perioden med AAP likevel ikke kunne ikke forlenges «siden planen vår er at du skal vurderes som ufør».

– Nav tar ikke hensyn til den belastningen som påføres den enkelte. Dette skjer i hele landet. Systemet feiler, men det er vi som må ta konsekvensene, sier Tjensvoll.

Regelendringene

Tjensvoll sitter i en leilighet sammen med Elisabeth Thoresen, tidligere saksbehandler i Nav. Thoresen ble syk i 2009 og ble etter hvert AAP-mottaker. I dag er hun uføretrygdet. For to år siden opprettet hun Facebook-gruppa «Nav-spørsmål?». Gruppa har over 20.000 medlemmer. Hun har også vært med å starte Facebook-gruppa «Aksjon mot AAP forslag». Siden april har det strømmet inn meldinger fra personer som er fortvilet over at utbetalingene har stoppet opp.

– Det som skjedde med Kathrine er en direkte konsekvens av det nye AAP-regelverket. Med det gamle systemet ville hun fått en forlengelse mens Nav gjorde seg ferdig. Vi hadde aldri slike saker før regelendringene trådte i kraft. En sak skal være ferdigbehandlet to måneder før et vedtak går ut, sier Thoresen.

Elisabeth Thoresen forteller at mange AAP-mottakere har havnet i en fortvilet situasjon. Foto: Jens Marius Sæther / Dagsavisen

Reglene for å få arbeidsavklaringspenger ble strammet inn 1. januar i år. Stønadsperioden ble redusert fra fire til tre år. Vilkårene ble også skjerpet. I tillegg ble det satt en begrensning på to år for hvor lenge man kan forlenge perioden med AAP. For å motta AAP skal man ha minst 50 prosent nedsatt arbeidsevne.

Ved utgangen av tredje kvartal i år mottok 128.800 personer arbeidsavklaringspenger i Norge, dette utgjorde en nedgang på 7.700 personer fra andre kvartal. Ifølge Nav må nedgangen ses i sammenheng med regelendringene som trådte i kraft 1. januar.

Les også: – Snart har jeg ikke annet valg enn å gå på sosialkontoret

– Det er ulovlig

Thoresen har sendt brev til Arbeids- og velferdsetaten, Arbeids- og sosialdepartementet og Sivilombudsmannen. De første brevene sendte hun i vår. Hun mener Nav bryter loven og ikke følger egne arbeidsrutiner. Thoresen viser blant annet til forvaltningslovens paragraf 16 som omhandler forhåndsvarsling.

– AAP er en løpende ytelse. Det skal gis varsel i god tid dersom AAP opphører. Det skal også fattes vedtak om stans før utbetalingene stoppes, sier hun og legger til:

– Det er utrolig mange som har havnet i en fortvilet situasjon fordi de har mistet arbeidsavklaringspengene uten varsel og vedtak. For noen har vedtaket kommet flere måneder etter at utbetalingene har stoppet opp. Det er ulovlig. AAP-mottakere mister sin rettssikkerhet med denne praksisen, slår Thoresen fast.

Hun mener Nav ikke var godt nok forberedt på å møte de nye regelendringene.

– Det kan ikke være slik at syke mennesker må ta konsekvensene av at Nav ikke gjør jobben sin, sier Thoresen.

Det løste seg til slutt for Kathrine Amdal Tjensvoll. Rett før sommerferien fikk hun beskjed om at saken hennes var avklart. I brevet fra Nav sto det at vedtaket var endret og at hun får arbeidsavklaringspenger fra 9. april 2018 til 11. februar 2019 mens «vi vurderer om du har rett til uføretrygd». Nå har hun også fått innvilget søknaden om å bli uføretrygdet.

– Det ordnet seg for meg. Men det kan ikke være sånn at folk skal gå gjennom en så stor påkjenning fordi Nav ikke gjør jobben sin. Dette skjedde fordi Nav ikke var ferdige med papirarbeidet. Vi var heldige som hadde noen som kunne hjelpe oss, sier Tjensvoll.

Les også: – Må gjøre noe med inntektene til uføre

– Økonomisk sosialhjelp

Elisabeth Thoresen forventer at myndighetene tar grep snarest.

– Nav må forstå hvilken påkjenning det er for den enkelte når utbetalingene stopper opp. Greier du ikke å betale regningene dine, raser alt sammen. Jeg er redd vi kommer til å se at mange tidligere AAP-mottakere ender opp med å søke økonomisk sosialhjelp i kommunene. Da gir man kommunene en oppgave de ikke er forberedt på å løse.

Hun er også sterkt kritisk til at regjeringen har redusert stønadsperioden fra fire til tre år.

– Det er veldig mange som ikke blir avklart på fire år fordi det er lange køer i helsevesenet. Dette gjelder særlig sykdommer med diffuse plager, som ME og muskelsykdommer. Lang ventetid kombinert med lang saksbehandlingstid i Nav, vil føre til at mange ikke blir ferdig utredet innenfor de fristene som er satt, sier Thoresen.

Nav: – Ikke lovbrudd

Nav beklager at noen har mistet sin inntekt før forlengelse av AAP er vurdert, men tilbakeviser at det er snakk om lovbrudd.

– At vi ikke varsler om at AAP ikke utbetales etter sluttdato, er ikke et brudd på forvaltningsloven. Vi vil likevel beklage at noen har opplevd at de ikke lenger får utbetalt AAP før vi har fått vurdert om de får forlenget AAP eller ikke.

Det skriver Kjersti Monland, ytelsesdirektør i Nav, i en e-post til Dagsavisen. Ifølge Monland har en person som mottar AAP allerede fått et vedtak som inneholder en sluttdato. Hun skriver også at den enkelte skal ha fått oppfølging og informasjon av sin veileder.

Ekstra ressurser

Nav viser til at det er et stort antall saker som må gjennom «en omfattende vurdering» etter at regelendringene trådte i kraft: «I sum betyr dette at vi ikke har klart å fatte vedtak i alle saker før forrige vedtak har løpt ut». Nav viser blant annet til at det tar lengre tid å saksbehandle en del saker fordi det nå stilles strengere krav for å få utvidet AAP.

Monland skriver at Nav har egne rutiner for håndtering av AAP-saker.

– Nav-kontoret bør være klar med sin vurdering av brukers videre rett til AAP omtrent to måneder før bruker har mottatt AAP i maksimal ordinær periode. Innføring av nytt regelverk har dessverre medført at vi ikke klarer å overholde denne målsettingen i rutinene våre, skriver Monland.

Ifølge Nav er det satt inn ekstra ressurser for å få saksbehandlingstiden ned.

– Vi har bedt enhetene som behandler disse sakene om å prioritere dem. I forbindelse med innføringen av de nye reglene, har vi gitt lik opplæring over hele landet og fulgt opp med en rekke avklaringsmøter. Vi jobber for å styrke kompetansen blant saksbehandlerne ytterligere.

– Ble ikke endret med nye regler

Når det gjelder personer som har mottatt AAP og som søker om uføretrygd, skriver Monland at «de kan ha rett til å motta AAP i inntil åtte måneder til».

– Før denne perioden starter å løpe, må Nav-kontoret gjøre en vurdering av om personens arbeidsevne er å anse som varig nedsatt, samt at personen må ha satt fram søknad om uføretrygd, skriver hun og legger til:

– Dersom Nav har vurdert at en person har varig nedsatt arbeidsevne, oppfyller personen som hovedregel ikke samtidig vilkårene for å motta AAP under arbeidsavklaring i en forlenget periode. Dette ble ikke endret med de nye reglene som trådde i kraft 1. januar 2018.

Les også:  Nav-systemets uføre

Dagsavisen har også vært i kontakt med Sivilombudsmannen, som bekrefter at de har mottatt en rekke klager. Sivilombudsmannen har sendt brev til Arbeids- og velferdsdirektoratet med en rekke spørsmål knyttet til problemstillingene som klagerne har tatt opp. Brevet ble sendt 29. oktober. Arbeids- og velferdsdirektoratet må svare innen 10. desember.

Denne saken ble først publisert av Dagsavisen.

Helse og livsstil
Populært