Illustrasjonsfoto: NTB scanpix
Illustrasjonsfoto: NTB scanpix

Faktasjekker gikk på klarsyntskole:

Kan du spå hvordan det gikk?

Illustrasjonsfoto: NTB scanpix

I seks måneder holdt jeg skepsisen min i sjakk og prøvde å få kontakt med «gudinnerøttene» mine – en magisk kilde der fantasi og virkelighet er utbyttbare størrelser.

Montclair Psychic School ligger over en blomsterbutikk i byen Rutherford, New Jersey. En søndag i juni sitter åtte studenter i et gulmalt klasserom og ser på mastiffen Axel som snuser på en Buddha-byste.

– Kom hit, Axel, sier en kvinne iført en T-skjorte med påskriften «Medisin helbreder kroppen. Hunder helbreder sjelen».

Hun gir ham en godbit.

– Flink gutt.

Axel sikler på fanget hennes, før han lunter rundt i rommet, snuser på en ametyst, sjekker ut en congatromme og en tibetansk sangbolle av gull.

– Send hjertestrengene dine ut, sier Natalie Anderson, en spesialundervisningslærer som er i ferd med å debutere som dyretolk.

– Opprett kontakt. Spør Axel: «Hva er i hans verden? Hva vet han? Hva er det han vil?» Ikke vær sjenert.

Axel sikler på teppet mens studentene prøver å lese sinnet hans.

– Han sier «gå på tur», sier en kvinne.

– Han vil ha en jobb, slik at han føler han får en mening med tilværelsen. Kanskje han kan få en ryggsekk, så jobben hans kan være å bære vann på tur?

En beskrivelse av dette syv-timers kurset i «dyrekommunikasjon» lyder: «Du vil lære hvordan du sender tanker til dine dyrevenner og stole på det du mottar tilbake. Det handler bare om å forstå telepatisk kommunikasjon – den naturlige kommunikasjonsformen for alle dyr OG en iboende evne hos alle mennesker!»

– Si hva enn det er du kommer på, instruerer Natalie.

– Gi meg åndeoppkastet ditt.

– Han kjeder seg, sier elevene.

– Han vil ha en lekekamerat. Og litt variasjon i maten.

– Han vil trene. Ha fokus. En oppgave.

Axel snuser på en stein malt med en sommerfugl og ordet «tro». En lavalampe lyser på en kommode. På veggen henger en urskive med påskriften «I see dead people» som viser at klokka er 3 på ettermiddagen.

Det er tid for Axels ettermiddagstur.

– Ha det bra, Axel. Og tusen takk, sier elevene.

Alle er synske!

Montclair Psychic School ble grunnlagt av en kvinne ved navn Lee Van Zyl i 2006. Premisset for skolen er at alle har synske evner. Definisjonen varierer avhengig av hvem du spør, men her tilbyr skolen instruksjon i englekanalisering, tankelesning, psykometri og kommunikasjon med de dødes ånder. I tillegg til dyrekommunikasjon.

Første gang jeg hørte påstanden om at alle kunne bli synske - en populært tanke blant fraksjoner i New Age-bevegelsen - var mens jeg jobbet på et oppdrag i 2015. En norrøn runetolker fortalte meg at jeg hadde «mørk magi», en krystallkuleleser fortalte meg at jeg var «veldig synsk», en dominatrix og klarsynt fortalte meg at jeg var en latent heks.

Jeg trodde ikke på noen av dem. Bortsett fra å gå gjennom en Wicca-fase da jeg var 11 og en fleinsopp-indusert mytisk opplevelse på en golfbane som 18-åring, har jeg aldri fjernet meg nevneverdig fra et sekulært syn på livet. Men jeg ble likevel litt smigret – inntil jeg innså at de fleste av de som ble spådd trolig hadde fått samme karakteristikk.

Ifølge dem er de fleste bare ikke klar over deres medfødte paranormale evner.

«Jeg tror at 100 prosent av oss er synske», skriver Pete A. Sanders Jr. i sin bok «You Are Psychic!»

– Jeg lærte å være synsk, utbasunerer vloggeren Krishanti i en YouTube-video.

– Hvis jeg kan gjøre det, så kan alle. Det er ikke hjernekirurgi!

Jeg ville vite hva som ville skje hvis jeg tok disse klarsynevangelistene på ordet. Kanskje den norrøne runetolkeren hadde rett, og tankene mine var uendelig mye kraftigere enn jeg noensinne hadde forstått?

Eller kanskje, som de fleste vennene mine mente etter å ha hørt om prosjektet mitt, er kanskje alle synske sjarlataner.

Så fra januar til juni 2018, da jeg ikke var på faktasjekker-jobben min, lyttet jeg til podcasten Everyone is Psychic ; leste bøker som Your Psychic Soul og You are Psychic! og deltok i «synsk utviklings»-timer som lovet elevene at de ville få snakke med de døde, se inn i fremtiden, eller få vite med sikkerhet hva andre folk tenker.

– Du virker som en burotperson

På en iskald tirsdag i januar deltar jeg i en klasse som heter Herbs for Dreamwork og Opening Psychic Abilities hos Catland, en okkult bokhandel i Brooklyn som fikk en del oppmerksomhet i 2017 for å organisere en seremoni som skulle «forhekse» USAs president Donald Trump.

I et sortvegget rom opplyst av en enkelt pære, sitter 17 studenter foran Rebecca Fey, en luftakrobat og tarotleser med fjærøreringer og tights med dødninghoder på. Hun lister opp urter med påståtte overnaturlige fordeler. Burot, sier hun, er flott for å åpne ditt tredje øye. Malurt hjelper fremkalle visjoner, mens kanel hever vibrasjonsfrekvenser. Kattemynte tiltrekker gode ånder, og giftsalat kan røykes – Hopi-indianere brukte det nemlig til å indusere transe.

Studentene noterer villig mens Fey forklarer hvordan man kan gni krydderurter i et speil for å praktisere en spågjerning kalt «scrying».

– Må det være så mørkt her? spør en student.

– Hvordan staver du «scry»? spør en annen.

Vitenskapelig konsensus om synske evner har ikke endret seg mye siden en rapport fra USAs forskningsråd i 1988 fant «ingen vitenskapelig dekning fra forskning gjennomført i en periode på 130 år taler for eksistensen av parapsykologiske fenomener». Mens noen få fremtredende fysikere som Freeman Dyson og Brian Josephson har uttrykt heretisk tro på eksistensen av telepati, avviser de fleste moderne forskere påståtte overnaturlige krefter som science fiction.

(Saken fortsetter under)

I USA er antallet skeptikere til fremsynfenomener større enn de troende, men ikke med spesielt stor margin. Meningsmålinger pleier å vise at et sted mellom en tredjedel og halvparten av alle amerikanerne tror på fenomener som telepati og prekognisjon. Disse holder i gang en industri verdt rundt to milliarder dollar som har vokst jevnt siden nedgangstidene i 2008.

Jeg spør Fey hvilke urter som er best for nybegynnere.

– Du virker som en burot-person. Brenn burot for å finpusse intuisjonen din. Stirr inn i en lysflamme. Spør den hva den vil at du skal vite.

Etter timen vandrer studentene rundt i butikken og snuser på bunter av einebær, inspiserer hakekorsanheng og penisformede stearinlys. Jeg kjøper 30 gram burot. En kvinne bruker 783 kroner på en ferdigpakket «urteblanding for åndelige bad».

Senere viser jeg det nye burotlageret mitt til en venninne.

– Jeg tror ikke du vil håndtere det å se inn i fremtiden særlig bra, sier hun.

Når jeg kommer hjem brenner jeg likevel burot i et glass og stirrer inn i en lysflamme, mens jeg stille spør hva det vil at jeg skal vite. Lyset svarer ikke. Buroten lukter som dårlig pot, men ingenting skjer når jeg inhalerer røyken.

Dette er skuffende, selv om Fey allerede har advart meg.

– Det du vil oppleve, er ikke som på TV, hvor du berører noen og plutselig ser hele livshistorien deres. Ikke tenk på det som noe på en skala fra null til 10.

– Hvis det kommer fra åndene, så er det sant

Neste morgen går jeg på faktasjekker-jobben min. Faktasjekkere skal sikre nøyaktigheten på hvert et lite fnugg av informasjon i en gitt avisartikkel. Under en president som i gjennomsnitt kommer med rundt 6,5 falske eller misvisende påstander daglig, har den ofte kjedelige faktasjekker-jobben fått ny betydning.

I forbindelse med faktasjekking i februar fikk jeg bekreftet at et par katteformede Gucci-øredobber koster 2390 dollar, at et gjennomsnitt på 31 amerikanske kvinner dør av opiater hver dag, at 17 personer ble drept på Marjory Stoneman Douglas videregående skole på valentinsdagen, og at det er et supermassivt svart hull midt i hjertet av Melkeveien.

På jobben min føles faktaenes tyranni som uunngåelig.

På synsk-skole, derimot, spiller fakta ingen rolle.

– Hvis det kommer fra åndene, så er det sant, sier Melissa Waite Stamps, et selvproklamert synsk medium med hår som moren i «The Addams Familiy».

– Denne verdenen er fullstendig ikke-lineær. Det er et annet univers. Det er som å være i en drømmetilstand.

Når hun var 11 år ble Melissa kalt til prestegjerning i den hedenske «veien mot gudinnens hemmeligheter» av hennes irske barnepike uten at hennes sosietetsmor fikk vite det. Nå holder hun en ukentlig møtegruppe i synsk utvikling.

Les også: Prinsesse Märtha Louise står fram som synsk

– Tillat kraftdyret ditt å lede deg

I et trangt rom uten vinduer i nærheten av Empire State Building en mandag kveld forteller Melissa seks studenter om hvordan ånder kan formidle informasjon til de som evner å kanalisere dem: Gjennom drømmer, gåsehud, blinkende lys og radioer som slår seg av og på.

Deretter leder hun gruppen gjennom en meditativ reise.

– Reis nå til den ualminnelige virkeligheten, messer Melissa over et opptak av tibetanske syngende boller som spilles fra en iPhone.

– Tillat kraftdyret ditt å lede deg til steder hvor du finner de manglende delene av deg selv. Reis til krystallgrotter, stjernesystemer, univers under havet. Reis forbi tid og menneskelig erfaring.

Etter fem minutter beskriver vi våre reiser til «den ualminnelige virkeligheten».

En dame som jobber med PR fløy gjennom skyene med hennes nylig avdøde munkeparakitt burfugl. En småsliten sykepleier møtte en hyrde i bibelske Jerusalem som avslørte hennes ubegrensede potensial. En wellness-blogger drakk fra en termos full av lys. Jeg svømte i en grotte med Glinda, den gode heksen i «Trollmannen fra Oz».

Når hver person snakker, sier elevene: Wow. Fantastisk. Vakkert.

– Jeg pleide å skille mellom fantasi og virkelighet, men nå er alt ekte for meg, sier Siréne, en kunstner fra Tokyo. Siréne «lærer å snakke delfin», fordi han i et tidligere liv var en gigantisk tobeint delfin med små, små mennesker som kjæledyr. Han savner det livet, og når han ikke maler bilder av bevingede muskelguder, vender han ofte tilbake dit gjennom meditasjoner.

Judith Pennington forklarer i sin bok Your Psychic Soul hvordan du vet om et minne fra et tidligere liv er sant.

– Innerst inne vil du føle om det er sant eller ikke. Men til sist spiller det ingen rolle. Det som er ekte i sinnet, er det som er ekte i ditt nåværende liv.

Fra dette perspektiv blir spørsmålet om hva som er objektivt sant irrelevant; fantasi og virkelighet er utbyttbare.

Kan du lese fargene i din partners aura?

Deretter lar Melissa oss pare slik at vi kan praktisere auralesing. Den moderne oppfatningen av aura er at det er et fargeskiftende, følelsesreflekterende lysfelt som tilsynelatende omgir ethvert menneske, men er usynlig for det ikke-klarsynte øyet. Denne definisjonen ble populær på slutten av det 19. århundre av Madame Helena Petrovna Blavatsky, grunnlegger av det teosofiske samfunn. Rundt tolv tiår senere spesialiserer mange profesjonelle synske seg i auraavlesning.

– Bruk dine klarsynte evner og gi din partner en melding fra åndeverdenen basert på fargene du leser i auraen deres, forklarer Melissa til gruppen.

Jeg sitter overfor hun som jobber med PR og sørger over papegøyen sin. Hun ser på meg, tar dype åndedrag, og sier at hun ser en krone av grønt og hvitt lys, omtrent som rundt Frihetsgudinnen, som kommer fra hodet mitt.

– Det er veldig klart.

Jeg stirrer tilbake og ser null farger rundt kvinnen, unntatt en oransje glød fra en lampe som reflekteres i det svarte håret hennes. Jeg lurer på om hun virkelig ser en skinnende krone rundt hodet mitt. Jeg kjenner at jeg tviler på det. Selv føler jeg ingen lysekrone. Jeg har hodepine - men til syvende og sist har jeg ingen måte å vite hva hun ser eller ikke ser. Synske leksjoner virker ikke på meg, og jeg kan ikke trenge inn i sinnet hennes ved hjelp av telepati og finne ut om hun forteller sannheten.

– Alle føler at de finner på ting i begynnelsen

Studier tyder på at vi er noe mindre dyktige til å tolke andres tanker og følelser enn vi kanskje tror vi er. Ifølge sosialpsykologen William Ickes , en pioner innenfor empatisk nøyaktighets-forskning , leser fremmede mennesker hverandre «med en gjennomsnittlig nøyaktighetsgrad på rundt 20 prosent» når de blir filmet og bedt om å registrere sine øyeblikkelige tanker og følelser. Nære venner og ektepar er bare litt bedre til å lese hverandre med en nøyaktighetsgrad på 35 prosent. En metaanalyse fant at folks evne til å skille sannhet fra løgn er bare noen få prosentpoeng over et tilfeldig mynt eller krone-kast.

Når Melissa sjekker hvordan det går hos meg og aurapartneren min, forteller jeg henne at hvis jeg skulle påstå at jeg så glødende farger, ville jeg føle at jeg fant på ting.

– Alle føler at de finner det på i begynnelsen, sier Melissa til meg.

– Finn på noe.

Når jeg klemmer øynene igjen, viser det seg grønne farger i synet mitt.

– Jeg antar jeg får en grønn stemning, sier jeg til min partner.

– Kanskje er det fordi du ser bra ut i grønt?

– Hva tror du det betyr? spør Melissa.

– Kanskje det ville hjelpe deg å tilbringe litt tid på en grønn plass, prøver jeg.

– I en park, for eksempel?

– Min fugl var grønn, sier min partner.

– Der ser du! sier Melissa.

Jeg leverer henne en ny melding fra de grønne synsflekkene mine.

– Kanskje du kan besøke de grønne munkeparakittene som bor ved Green-Wood Cemetery i Brooklyn.

– Jeg visste ikke at det bodde papegøyer der, sier min partner.

Som speed dating ... bare med spøkelser

Tanken om at hvert menneske kan utvikle overnaturlige evner har fascinert amerikanere i århundrer. Det var ikke bare motkulturen som ble forført. Faktisk kjøpte regjeringen det også.

På 1970-tallet lanserte den amerikanske hæren og forvaltningsorganet Defense Intelligence Agency et hemmelig program som blant annet trente etterretningsfolk til å bli «fjernseere» slik at de skulle være i stand til å spionere fra stor avstand. Hæren lekte også med tanken på å utvikle et nytt militær, bestående av synske supersoldater som ville «fornemme planteauraer, oppnå evnen til å forflytte seg gjennom vegger, bøye metall med tankene, se inn i fremtiden, samt se og høre andres tanker».

Disse parapsykologiske eksperimentene var delvis en kald krig-regjerings reaksjon på frykten for at sovjet brukte «psykoenergetisk krigføring». Stargate-prosjektet til 20 millioner dollar ble av-hemmeligstemplet og stoppet i 1995 etter at en CIA-rapport konkluderte med at prosjektet ikke hadde skapt noen form for dokumenterbar informasjon. Arven fra prosjektet er imidlertid ikke død.

(Saken fortsetter under)

I de siste årene har tro på synskhet blitt fremtredende i popkulturen. Oprah Winfrey, Dr Phil og «Real Housewives» alle har synske med på sine TV-programmer. Goop, Gwyneth Paltrows livsstilsgigant verdt 250 millioner dollar, fremmer både synske, dyretolker og «overnaturlig anti-vampyr vann» på sitt tungt besøkte nettsted. På merkevarens siste In Goop Health-konferanse hevdet en klarsynt at døden ikke eksisterer.

I mars går jeg på Montclair Psychic Schools sin ni timer lange Unfoldment Into Mediumship-kurs. Kursbeskrivelsen hevder at studentene «ved slutten av kurset vil ha gjennomført kontakt med ånder».

Når jeg kommer, sitter Lee og patter på en e-sigarett foran en mann og fem kvinner, alle middelaldrende. I sine t-skjorter og mammabukser ser de mer ut som en fokusgruppe for Coop-shoppere enn en sirkel aspirerende åndetolker.

– Vi er her for å bevise at sjelen overlever, sier Lee. Den mørkhårede eks-advokaten fra Cape Town kaller elevene for «darling» mens hun forklarer hvordan vi må lære oss «å stagge vår analytiske venstre hjernehalvdel» for å kanalisere ånder.

– Jeg ga den masete, kritiske stemmen min et navn, sier Lee.

– Jeg kaller henne Frankie.

Hele kurset gjennom snakker Lee nedsettende om «Frankie Talk», som personifiserer røsten av rasjonell tenkning, og er noe som bør bringes til taushet ved hver mulige anledning, forklarer hun.

«Frankie» forstyrrer tilliten din til de «fem klarene», som er omtrent som en slags superversjoner av de fem sansene. Den mest kjente er klarsyn som gjør at symboler og bilder vises på en skjerm bak pannen din. I tillegg har du klarhørsel, klarfølelse, klarlukt og klarsmak.

Lee gir et eksempel på hvordan klarsmak virker.

– Du kan sitte sammen med noen og smake bitter sitron. Hvorfor? Vel, kanskje personen liker sitron, eller kanskje de føler seg bitter.

Deretter veileder Lee oss gjennom en øvelse som er omtrent som speed-dating, bare med spøkelser.

– Lukk øynene og projiser deg selv i hjørnet av rommet, sier hun.

– Det er ånder der borte. Gå og presenter deg selv. Spør: «Hvordan var livet ditt? Hvordan døde du?» Vær vennlig. Noen av dem kan være sjenerte.

Jeg lukker øynene mine og prøver å på kalle åndefolket.

– Hei folkens. Hvordan døde dere? Jeg hvisker mentalt. Ingen reagerer.

Lee foreslår måter å bryte isen på.

– Spør om åndefolket som på en eller annen måte er koblet til vann om å introdusere seg selv. Kanskje du møter en surfer, en brannmann som holder en brannslange eller bønder som vanner åkeren sin.

Jeg venter på at døde surfere og brannmenn og bønder skal dukke opp. Ingenting skjer.

– Nå vil åndefolket fortelle deg hvordan de opplevde sykdommer, sier Lee som foreslår at vi påkaller åndene som døde av emfysem, tuberkulose, hjerteinfarkt, Alzheimers eller diabetes.

– Frankie Brain kan si: «Åh, jeg får ikke til noe.» Kom igjen, få det til å skje!

Jeg ser for meg klynger av spøkelser som flyter forbi vannautomaten, mens de viser meg en bristet aorta og lungeemfysem.

Når vi returnerer til de levendes verden, spør Lee:

– Hvordan gikk det?

En elev uttrykker tvil rundt hvorvidt åndemenneskene hun møtte var mer enn forestillingsevnen hennes.

– Jeg vet ikke. Er det bare i mitt sinn, eller er det virkelig ekte?

En annen student skryter av hennes nylige ånde-bonding.

– Jeg møtte en skiløper som kalte seg Bernie, sier hun.

– Og en blek kvinne i en hvit kjole som var desperat etter selskap og en fattig liten bondegutt.

Lee ser fornøyd ut.

– Problemet med denne type arbeid er at du begynner å mislike levende mennesker, sier hun.

– Det er mye morsommere å snakke med døde mennesker.

– Jeg trodde jeg var schizo

Etter flere uker med googling av ting som «dyrekommunikasjon» og «kraftdyr» dukker målrettede annonser opp i Facebook-feeden min og ber meg ta en undersøkelse på tidlige tegn til psykose.

«SER ELLER HØRER DU TING ANDRE IKKE GJØR?», spør annonsene. «MISTER DU KONTROLLEN OVER TANKENE?»

Annonseringsalgoritmene leser tankene mine. Når jeg klikker på annonsene, forklarer et nettsted at «psykose gjør det vanskelig å vite hva som er ekte og hva som ikke er det».

I klarsynt-klassen nikker studentene når Lee beskriver hvordan hun som sjenert, mobbet tenåring hørte stemmer som andre ikke hørte.

– Jeg trodde jeg var schizo, sier hun.

– Jeg så filmen «Sybil» og tenkte: «Åh gud, de kommer til å låse meg inne. Jeg er mye verre enn henne».

Det var ikke før hun begynte å besøke åndeseanser med sin far, som også er klarsynt, at hun begynte å tro at det var ånder hun hørte.

Til slutt ble disse stemmene «bare slått av», og hun ble advokat. Men etter å ha merket seg at hennes toårige datter «snakket med ånder» i 2006, sluttet Lee i jobben sin og grunnla Montclair Psychic School.

Da hun som middelaldrende kom ut av skapet som homofil, kuttet Lees familie kontakten med henne.

– Min levende familie snakket ikke med meg lenger, sier hun.

– Men de døde gjorde det. Jeg følte fortsatt at jeg hadde familie som elsket meg, fordi de døde ble levende og de levende ble døde.

I løpet av kursene mine ble jeg vitne til mange totalt fremmede som gråt og snakket om tap. I dyretolk-workshopen brøt en sykepleier sammen.

– Jeg er ensom. Alle jeg har elsket, har blitt tatt fra meg. Min far, mine to barn, mine tre hunder. Hver gang jeg ser lyset, er det liksom bare, ”boom”. Borte igjen.

I Melissas aurakurs flytter en wellness-blogger hendene rundt i luften som om hun mimer å vaske vinduer fordi hun forklarer at hun har «gått gjennom en åndelig Kundalini-oppvåkning» siden faren hennes døde i 2017.

På klarsyntkurset gråter en kvinne i en blomsterbluse da Lee hevder å kanalisere ånden til sønnen hennes som døde av en overdose.

– Når jeg føler ham rundt meg, er det ham? spør kvinnen.

– Ja, sier Lee.

– Han sier: «Du er min beste venn».

Kunstneren Siréne fra Tokyo forteller meg at han i årevis var deprimert og suicidal.

– Jeg følte meg som en svamp som absorberte alles følelser, som om jeg hadde fått en slags empatiforbannelse.

Psykisk sykdom - tegn på synske gaver

I psykisk skole, hvor lærere ofte ser på psykiske lidelser som tegn på uutviklede synske gaver, føler han seg «mer hjemme». Han fokuserer på «psykopompe arbeidsoppgaver» – det vil si å guide nylig døde sjeler til livet etter livet. Etter at en nær venninne fra barndommen hans tok sitt eget liv sier han at han hjalp ånden hennes mot en solportal.

– Du kan forestille deg at de har vinger. Fortell dem: «Det er et bedre sted enn her. Fly mot sollyset».

Som hjemmelekse fra hans ettårige psykiske sertifiseringskurs ved Edgar Cayce-foreningen for forskning og opplysning må Siréne gi 10 klarsyntavlesninger til fremmede. Jeg tilbyr meg å være forsøkskaninen hans. Vi sitter i nærheten av en skulptur som heter Durga Killing the Buffalo Demon på The Rubin Museum of Art.

Siréne lukker øynene. I tre minutter rykker øyelokkene og munnen hans som om han er besatt. Deretter tegner han det han så under «REM-transen» sin: en skandinavisk mann han hevder at jeg skal møte mens jeg er på fottur i Frankrike. Med blondt hår, veldig liten hake og en gigantisk hals ser mannen på skissen ut som en Disney-kjerub på steroider. Vi vil få tre barn, sier Siréne, og vår familie vil bli som «en harmonisk delfinflokk».

Sirénes ettårige kurs koster 2.700 dollar, rundt 19.000 kroner. Jeg spør om han planlegger å ta penger for sine klarsyntsamtaler. Han sier nei.

– Hvis jeg gjorde det, ville jeg føle at jeg skulle betale åndene. Jeg tror ikke disse meldingene kommer fra meg. Jeg blir som en slags telefon.

Historier om selvproklamerte klarsynte som lurer til seg store summer forekommer. Nylig ble en klarsynt med tilhold på Times Square funnet skyldig i grovt bedrageri etter å ha snytt en tidligere rusavhengig for 550.000 dollar, rundt 4,6 millioner kroner, da han lovet å gjenopplive offerets tapte kjærlighet ved hjelp av en tidsmaskin og en gylden bro.

Men på tross av at svindlere florerer i denne bransjen, tiltrekker den seg mange sanne troende, som Siréne, hvis motiver ser ut til å være totalt immaterielle.

– Vi ledes til å tro at vi bare er denne fysiske kroppen, sier Siréne.

– Akkurat nå er jeg tilfeldigvis asiatisk med svart hår. Men i virkeligheten er vi alt. Vi kan være en delfin, et utenomjordisk vesen, et reptil, et insekt. Jeg var en dverg i det 17. århundre. Det synske lar deg kjenne sannheten – ikke bare det materielle selvet.

«Sorgens vampyrer»

Skeptikere kaller ofte klarsynte for «sorgens vampyrer ». De hevder at enhver trøst eller nytte som stammer fra paranormal tro er falsk, og kommer med en høy pris. Noen advarer også mot de potensielle politiske konsekvensene av en slik tro.

I en tidsalder preget av total epistemisk forvirring synes parapsykologi og tilhørende New Age-praksis å eksistere parallelt med andre anti-vitenskapelige trender som klimafornektelse, anti-vaksinasjonsbevegelsen, samt et spekter av konspirasjonsteorier fra PizzaGate til QAnon. En ny studie fant at konspirasjonsteorier, pseudovitenskap og tro på det paranormale viser seg å være høyt korrelert med hverandre.

Etter seks måneder droppet jeg ut av klarsyntklassen. Jeg har ikke tålmodigheten til å stirre inn i en lysflamme i 15 minutter hver dag, og burot-stashet mitt har fått ligge urørt i undertøyskuffen i flere uker. Siden dyretolk-kurset prøver jeg ofte å lese tankene til katten i bokollektivet mitt, men det eneste jeg noensinne evner å oppfatte er at hun vil ha mat.

Jeg takker Melissa for timene over telefonen.

– Jeg håper du finner veien tilbake til gudinnerøttene dine, sier hun.

Jeg lurer på om jeg fornemmer en følelse av medlidenhet eller moralsk bekymring i stemmen hennes, som at hun ser ned fra astralplanet og synes synd på meg for at jeg ikke har funnet veien tilbake til gudinnerøttene mine. Men jeg kan like gjerne bare ha projisert det hele.

Jeg er ikke sikker. Jeg kan ikke lese tankene hennes.

Oversatt av Inge Kvivik / ABC Nyheter / Pressworks © Guardian News & Media Limited.