Meny

Morten Jentoft: Fra Moskva til hagebyen

Morten Jentoft er glad for å være hjemme i sin norske hage igjen. Men historiene fra Russland blir med ham videre.
NRK-korrespondent Morten Jentoft innrømmer at det iblant har vært slitsomt å rapportere fra et land som blir så demonisert i Vesten.

«Alt har sin tid, det er en tid for alt som skjer under himmelen», heter det i Bibelen. Det er en tid for å fødes og en tid for å dø, det er en tid for å være NRKs korrespondent i Moskva, og en tid for å vende hjem igjen til sine frukttrær i Ullevål Hageby. Nå har journalist og forfatter Morten Jentoft (62) nettopp avsluttet sin siste fire år i den russiske hovedstaden, og står på trappa si hjemme og tar imot oss – for sikkerhets skyld på krykker.

– Det har vært en slags ulykkessommer for meg, dette, smiler han skjevt. Først brakk han håndleddet og så røk akillesen. Men dette er ikke skader han har pådratt seg ute i felten, selv om han har brukt en god del tid de siste fire årene på å dekke den brutale krigen i Øst-Ukraina.

– Det virker som om folk glemmer at det faktisk pågår en krig i Europa akkurat nå. Det er nesten ingen vestlige journalister som reiser den veien lenger. Jeg har forsøkt å reise dit regelmessig, men det har jeg vært ganske alene om, sier Jentoft når vi er vel plassert ved kjøkkenbordet hans. Da har vi fått kaffe i finske mummitroll-kopper, utsikt til en prektig, finsk-russisk bakerovn, og fått vite at korrespondentens skader oppsto under ellers fredelige ferieopphold på torpet han har i Sør-Finland sammen med sin finske kone. Hånden brakk da han skulle rygge med en trillebår, mens akillesen røk på en ellers idyllisk blåbærtur i de store finske skoger. Men også årene i Russland har satt sine merker på Morten Jentoft.

– Russland blir møtt med mye negativitet

For det er så sin sak å rapportere fra et land der virkeligheten ser ganske annerledes ut enn i Vesten, anført av Vladimir Putin, en statsleder som i Vesten blir betraktet som autoritær og uforutsigbar skikkelse. Det negative bildet av Russland har bare blitt forsterket i Vesten i løpet av Jentofts siste fireårsperiode, som startet med annekteringen av Krim-halvøya og krigen i Øst-Ukraina.

– Russland blir møtt med mye negativitet i Vesten. Min jobb som korrespondent har vært å vise at verden ser annerledes sett fra Moskva. Ved å leve og bo i landet kommer man tett på, og da kan man forsøke å forklare hvordan russerne tenker. Jeg frikjenner ikke Putin for det negative han har stått for, for hvordan han har oppført seg i Øst-Ukraina og på Krim, eller hvordan han har strammet inn på ytringsfriheten. Men det må gå an å ha to tanker i hodet samtidig, mener Jentoft, som merket seg en ekstra «ekkel, klam og aggressiv stemning» i landet da han kom i 2014, like etter annekteringen av Krim.

Vladimir Putin skal være god til å turnere spørsmål fra pressen, ifølge Jentoft. Foto: NTB scanpix

– Tonen var ekstremt negativ overfor Ukraina. Jeg har brukt mye tid på konflikten der, den er svært komplisert og sammensatt, og det er sider ved det ukrainske samfunnet som slett ikke er bra. Jeg har også forsøkt å fortelle at det finnes et annet syn på konflikten i Syria, om man ser det fra Russland. Men det fiendebildet man i Vesten har dannet seg av Russland, gir opphav til mange myter og halvsannheter. Men det stemmer også at krefter i Russland sprer myter og halvsannheter om Vesten, sier Jentoft, som selv har sett en av de russiske «trollfabrikkene». Den lå like utenfor St. Petersburg.

– Det er gjerne unge folk som jobber der, og som sprer løgner for penger, sier han.

Jentoft kom til Boris Jeltsins Russland som korrespondent i 1996, og fikk følge Vladimir Putins vei til makten. Han så på nært hold sett all den usikkerhet og det økonomiske kaos som hadde oppstått etter Sovjetunionens fall i 1991. Han fikk også orkesterplass til den samme Putins omstridte maktutøvelse i sin andre korrespondentperiode, fra 2014 og fram til nå i sommer.

Les også: Den beskjedne oljepionéren (DA+)

– Jeg syns det er vemodig å forlate Moskva, selv om det skal bli godt å få være hjemme igjen. Å være korrespondent er ikke for alle. Det er et fritt liv, men det er mye jobb og reising, sier Jentoft, som også hadde med seg familien sin under oppholdene i Russland. I siste periode var de bare med et år. Datteren hans har gått på både ridekurs og musikkskole i den russiske hovedstaden.

– Moskva er en fantastisk matby, og en fantastisk kulturby, med mye musikk, kunst og litteratur. Flere i Vesten burde oppdage dette, reklamerer Jentoft, som selv er en habil bratsj-spiller.

– Min vei til Russland, den gikk via Nord-Norge

I Russland har Jentoft dessuten møtt mennesker og kilder han aldri vil glemme, og funnet fram til historier journalisten i ham ikke har greid å slippe. Slike historier blir det gjerne bøker av noen år seinere. I 2001 kom for eksempel «De som dro østover», som handler om nordmennene som dro fra Øst-Finnmark til Kolahalvøya i Nord-Russland seint på 1800-tallet, og som ble isolert der etter revolusjonen i 1917. Jentoft kom borti denne historien allerede da han jobbet i NRK Finnmark i Vadsø på 80-tallet, i grenselandet mot Finland og Russland.

– Min vei til Russland, den gikk via Nord-Norge, sier Jentoft, som forteller om sin aller første tur dit. Det var ved påsketider i 1982:

– Vi var en gjeng fra NRK som tok en tur til Sovjetunionen med Kirkenes reisebyrå. Vi kjørte over grensa til Nikel, tok derfra til Murmansk, fly fra Murmansk til Leningrad, og så videre til sovjetimperiets hjerte: Moskva.

For første gang sto Morten Jentoft midt i Moskva, en by han skulle bli så knyttet til mange år senere, i et land som fortsatt ble styrt av kommunisten Leonid Bresjnev.

– Jeg fikk se Sovjet slik det var. Jeg så skyggesidene, et stagnert samfunn med svartebørshandel og prostitusjon, i et land som utad fortsatt framsto som en urokkelig supermakt, forteller Jentoft, som fikk se et helt annet, postsovjetisk samfunn da han etablerte seg som korrespondent på 90-tallet.

– Jeg er veldig glad for at jeg fikk oppleve Russland på på 90-tallet. Det gjør at jeg forstår mer av det som skjer der i dag, Jeg forstår at folk stemmer på Putin, sier Jentoft.

Les også: Kommunisten som endret Norge og forsvant (DA+)

– På 90-tallet opplevde folk kaos og usikkerhet i det postsovjetiske samfunnet, og mange savnet en fast hånd på rattet. Russland under Putin har hatt den sterkeste økonomiske utviklingen siden Peter den Stores tid. Riktignok er velstanden ujevnt fordelt, men alle som kommer til Russland nå merker at det har skjedd noe.

– Hva er det som gjør Russland så annerledes enn oss?

– Norge er et lite land i verden, mens Russland er en stormakt og verdens største land. Det er deres styrke og deres svakhet. Russland har nok ennå ikke akseptert at Ukraina er et selvstendig land. Samtidig vil Russland gjerne bli forstått og respektert. Men Russland gjør det ikke lett for seg.

– Hvordan ser folk i Russland på den såkalte «russlandsetterforskningen», som stadig pågår i USA?

– Det spørs hvem du spør, men de politiske kommentatorene ser nok på det som en slags galskap, at dette er en sak som har vokst ut av alle dimensjoner, sier Jentoft.

– Mange skjønner at russerne har drevet på med noe her, men er det noen som gjennom tidene har blandet seg inn i andre lands valg og politikk, så er det da USA? Jeg tror mange russere mener dette er dobbeltmoralsk, og at dette handler om at de amerikanske demokratene vil hevne seg på Donald Trump etter valget. USA kan være veldig navlebeskuende, sett fra Russland, og de norske mediene er sterkt påvirket av de engelsk-amerikanske mediene, mener Jentoft.

– Dette ble særlig tydelig da jeg dekket toppmøtet mellom de to i Helsinki i sommer. Det var nok av viktige saker å ta tak i, Syria, Iran og Ukraina, men alt druknet i russlandsetterforskningen i USA, som om det skulle være verdens viktigste sak. Fem prosent av verdens befolkning bor i USA. Resten bor andre steder, påpeker Jentoft, som nok ikke kommer til å slippe Russland heller, nå som han skal hjem til vaktplaner og turnusordninger på Marienlyst. Han har dessuten en russer med seg hjem. Kattungen Simba ble funnet i en pappeske på trappa til NRK-fotografen Jurijs mor, og er blitt adoptert av Jentoft-familien. Nå er katten i ferd med å bli integrert i hagebyens idylliske nabolag.

– Ja, her har vi en russisk katt i «arbeiderbydelen» Ullevål Hageby! smiler Jentoft idet vi går.

Les også: – Rasismen er blitt mainstream (DA+)

Saken er først publisert på Dagsavisen.no

Helse og livsstil
Populært