Hollywoodstjernen som fikk sitt eget land
LES SAKEN
Mange av Hollywoods kvinnelige sexsymboler har fått kjenne medaljens mørke bakside. Historien om Veronica Lake er et eksempel til skrekk og advarsel. Foto: DoctorMacro
Veronica Lake var filmstjerne, Hollywood-rebell og selvutnevnt «sex-zombie». Men da hun på statens forespørsel skiftet hårsveis for å redde kvinneliv, markerte det starten på nedturen.
– Du kunne tatt alt mitt talent og stappet det inn i ditt venstre øye. Fremdeles ville du ikke hatt problemer med synet ditt.
I selvbiografien «Veronica: The Autobiography of Veronica Lake» (1970), ført i pennen av Donald M. Bain, er Veronica Lake meget oppriktig om seg selv som skuespiller, som filmstjerne og sitt forhold til den amerikanske filmhovedstaden.
– Dersom jeg hadde blitt boende i Hollywood, ville jeg ha endt som Alan Ladd og Gail Russell - død og begravet. Det evinnelige kappløpet drepte dem og jeg visste at det ville drepe meg, så jeg måtte komme meg ut. Psykisk var jeg aldri ment å skulle være en filmstjerne. Jeg tok det aldri alvorlig. Jeg kunne ikke «leve» som en «filmstjerne», og jeg hatet å være noe jeg ikke var.
Fra Constance til Veronica
Ved 6918 Hollywood Boulevard i Hollywood ligger terrazzoflis med en rosa stjerne som bærer navnet «Veronica Lake». Lake var en av de største filmstjernene tidlig på 40-tallet og fylte lerretet med en aura av mystikk, behersket sensualitet, en sensuell stemme og lavmælt vittighet.
Men det var først og fremst håret som gjorde henne kjent – på godt og vondt.
Hun kom til verden som Constance Frances Marie Ockelman i 1922 og 17 år gammel gjorde hun sin skuespillerdebut med en ukreditert birolle i «Sorority House» , etterfulgt av flere mindre roller i titler som «Young as Your Feel» og «Forty Little Mothers».
(Saken fortsetter under)
På 1940-tallet ble Veronica Lake ansett som en av de mest pålitelige trekkplastrene i Hollywood. Foto: DoctorMacro
Den vakre ungjenta fanget etter hvert oppmerksomheten til Arthur Hornblow Jr. som skulle produsere et militærdrama med tittelen «I Wanted Wings». Og det var i forbindelse med en prøvespilling for rollen som nattklubbsangerinne at skjebnen skulle gripe inn og gjøre Lake til en stjerne.
«Titt-tei»
Det finnes mange vakre blondiner på Hollywoods legendariske stjernehimmel – Mae West, Jean Harlow, Kim Novak, Tippi Hedren og Marilyn Monroe, bare for å nevne noen få. Men det finnes kun én Veronica Lake.
Lake skrev seg for alvor inn i krønikene takket være sin banebrytende hårsveis. Hun hadde lange, honningblonde lokker med bølger, og den lyse luggen falt alltid slik at den dekket det ene øyet. På norsk fikk den navnet «titt-tei» og den revolusjonerte datidens damefrisyrer fullstendig.
(Saken fortsetter under)
VIDEO: Et knippe scener fra «I Wanted Wings» (1941) som ble Lakes gjennombrudd i rollen som nattklubbsangerinne. I motsetning til Rita Hayworth, lot filmselskapet Lake synge med egen stemme
I selvbiografien «Veronica» (1970) minnes Lake hvordan hennes berømte sveis inntraff som følge av en ren tilfeldighet:
– Jeg spilte en sympatisk fyllik og i en scene hadde jeg armen min på et bord. Plutselig gled den og håret mitt – som alltid var mykt og hadde naturlig fall - falt over ansiktet mitt. Ved et rent uhell ble det mitt varemerke.
Håret som bergtok verden
Skuespillet hennes var kanskje ikke Oscar-materiell, men Hornblow så at jenta hadde en magnetisk tiltrekningskraft på kameralinsen. Håret hennes som falt over det ene øyet, utgjorde prikken over i-en. Hornblow endret navnet hennes til Veronica Lake og gav henne rollen.
Fortsettelsen er klassisk Hollywood-historie.
(Saken fortsetter under)
Veronica Lake og Alan Ladd spilte inn totalt syv filmer sammen. Her i forbindelse med thrilleren «Blue Dahlia». Foto: AP
«I Wanted Wings» ble en av de største filmsuksessene i 1941 og over natten gjorde den Lake til stor stjerne. Kvinner over hele verden kopierte titt-tei-sveisen. Selv prestisjetunge Life Magazine viet en hel artikkel til håret hennes og sensasjonen den skapte rundt om i frisørsalongene.
Kontrakt ble signert med Paramount og Lake skulle blant annet gjøre stor suksess som femme fatale i flere thrillere, der håret hennes alltid hadde en tendens til å falle over det ene øyet. Filmer som «I Married a Witch» (1942) og «Sullivan’s Travels» (1942) gjorde henne til en sikker inntektskilde, samtidig som hun høstet både publikums og kritikernes gunst.
(Saken fortsetter under)
VIDEO: «Sullivan's Travels» ble en stor suksess for både Lake og motspiller Joel McCrea. McCrea sverget å aldri spille mot Lake igjen
«This Gun For Hire» (1942) markerte hennes første film med Alan Ladd, og publikum elsket radarparet. Totalt spilte de inn syv filmer sammen, hvilket først fremst skyldtes at Lake (1.51 meter) var en perfekt match for Ladd med sine knappe 1.65 på sokkelesten.
Livreddende frisyreskifte
Det 20. århundret førte med seg store omveltninger for kvinners rolle i samfunnet, og andre verdenskrig er ansett som en av de mest sentrale perioder i denne sammenheng.
Lake var både populær og kritikerrost, og aller mest kjent for sine femme fatale-roller.
Ettersom de fleste menn var mobilisert i krigen som raste, ble det kvinnens ansvar å sørge for at hjulene i industrien ble holdt i gang.
Dette medførte at tusenvis av kvinner gikk på jobb i fabrikker, men dette var en helt annen type arbeidsplass enn det de var vant til hjemme.
På den tiden var det mote med langt, fallende hår, hvilket medførte en fare for at det kunne vikle seg inn i maskinene. I beste fall kunne det medføre kostbare forsinkelser i produksjonen. I verste fall risikerte de å bli alvorlig skamfert eller miste livet.
Med sitt lange, bølgende hår var Lake en toneangivende inspirasjonskilde for millioner. Den amerikanske regjeringen kontaktet derfor Lake og spurte den enøyde skjønnheten om hun ikke kunne sette opp håret sitt så lenge landet var i krig.
Seierssymbol i bakhodet
Lake gikk med på forslaget og frisyren hennes ble kortere og mer praktisk. Gjennom informasjonsfilmen «Safety Styles» sendte Lake et viktig signal til kvinnene om at hvis hun kunne klippe og sette opp håret, så kunne de fint følge hennes eksempel.
(Saken fortsetter under)
VIDEO: Med informasjonsfilmen «Safety Styles» sendte Lake et viktig budskap til kvinnene som jobbet i fabrikker under andre verdenskrig
Hårklippen fikk den effekten regjeringen håpet på og Lake fikk mye ros for på patriotisk vis ofre sitt kjennemerke. Lakes nye sveis fikk tilnavnet «Victory roll» ettersom den fikk en V-form når håret ble rullet opp bak på hodet, og hun benyttet seg av den i krigsdramaet «So Proudly We Hail» (1943).
Så begynte nedturen.
Mistet barnet
«The Hour Before the Dawn» skulle markere starten på nedturen for Veronica Lake.
Flere biografer mener den tragiske historien om Lakes fall fra stjernehimmelen skyldtes at den nye hårsveisen ødela hennes særegne glamourfaktor som unektelig var viktig for Paramount. Da krigen var slutt, nektet de å fornye Lakes kontrakt.
Det var imidlertid flere grunner til at de bestemte seg for å droppe henne.
Det første skuddet for baugen fikk hun med rollen som den usympatiske nazisympatisøren Nora Bruckman i «The Hour Before the Dawn». Filmen floppet fullstendig hos publikum, og kritikerne hatet Lakes tyske aksent som i sin tur la begrensninger for skuespillet hennes.
Filminnspillingen ble ellers en personlig tragedie for Lake, som på det tidspunktet var gravid med sitt andre barn. En dag snublet hun i en lyskabel, og det kraftige fallet gjorde at hun fødte før tiden. Barnet døde en uke senere. Innen året var omme, endte hennes første av totalt fire ekteskap i skilsmisse.
Les også: «Kjærlighetsgudinnen» som mistet alt
«The Bitch»
Ifølge Lakes mor var datteren blitt diagnostisert som schizofren som tenåring. Hvorvidt det faktisk stemmer, er det delte meninger om. Lake hadde like fullt en kompleks personlighet og fikk rykte på seg for å være særdeles vanskelig å jobbe med. Hun hadde en egen evne til å skape fiender på hvert eneste sett hun satte sin fot på, ikke sjelden stakk hun midtveis i innspillingen og ble borte.
(Saken fortsetter under)
I komedien «I Married a Witch» (1942) spiller Veronica Lake en heks. En av hennes motspillere mente hun fortjente tittelen også i det virkelige liv. Foto: UIP
Hennes medspiller fra «Star Spangled Rythm», Eddie Bracken, sa i et intervju at hun var kjent som «The Bitch» - og ifølge ham gjorde hun seg fortjent til tittelen.
Joel McCrea, som hadde spilt mot henne i «Sullivan's Travels», nektet på sin side plent å gjenta det i komedien «I Married a Witch».
– Livet er for kort for to filmer med Lake, skal han ha sagt til en kollega.
Det er verdt å nevne at han senere gikk tilbake på egen ord og stilte op mot Lake i westernfilmen «Ramrod» (1947) som ble regissert av Lakes ektemann nummer to, ungarske André De Toth.
I biografien Veronica skriver Lake at hun ble et utskudd i Hollywood i løpet av 40-tallet.
– Glamour-kappløpet gjorde at jeg endte langt bak. Jeg ville ha berømmelse uten å måtte gå på akkord med meg selv og det medførte at jeg ble stemplet som en opprører. Men jeg angrer ikke i det hele tatt.
Mistet alt hun eide
Fra 1945 gjorde Lake den ene middelmådige filmen etter den andre. Sett utenfra kan det virke som Paramount nærmest dumpet henne ned i omtrent hvilken som helst film bare for å se om den kunne la seg berge. Innen utgangen av 1948 sto hun uten kontrakt, samtidig som moren gikk til søksmål for å sikre seg deler av datterens formue hun mente hun hadde krav på.
Lake fikk eget flysertifikat i 1946 og var i stand til å fly solo mellom Los Angeles og New York. Foto: DoctorMacro
I 1951 erklærte Lake seg selv konkurs . Manglende betaling av skatt gjorde at a merikanske skattemyndigheter tok resten av hennes hus og eiendeler. På randen av nervøst sammenbrudd pakket hun sammen det lille hun hadde, forlot Los Angeles og reiste til New York.
Etter 1952 var hun å se i ulike TV-serier og gjorde noen spredte forsøk på en teaterkarriere, men det store comebacket uteble. Lake hadde slitt med tungt alkoholmisbruk i en årrekke allerede, og nå tok det fullstendig overhånd. I 1962 oppdaget en reporter fra New York Post henne i et hotell på Manhattan der hun jobbet som servitrise i baren.
De siste årene av hennes liv står i skarp kontrast til den gangen hun befant seg på toppen av Hollywood. Hun flyttet fra det ene billige hotellet til det andre, og var jevnlig innom politiets glattcelle etter å ha oppført seg utagerende i fylla.
Psykisk var helsen hennes som en berg-og-dalbanetur. På slutten av 60-tallet var Lake så godt som immobilisert av paranoia; blant annet hevdet hun at hun ble forfulgt av FBI.
Les også: Arven etter Walt Disney
– Jeg var en sex-zombie
I 1969 kom selvbiografien «Veronica: The Autobiography of Veronica Lake» der hun snakker om karriere, mislykkede ekteskap og affærer med menn som Howard Hughes, Marlon Brando og Aristoteles Onassis. Hun er også ærlig om sin dårlige samvittighet for ikke å ha tilbrakt nok tid med barna.
To år før hun døde, gjorde Lake et sjeldent intervju for talkshow-kongen Dick Cavett. Foto: Skjermdump YouTube
– Jeg har nådd et punkt i livet mitt der det er de små tingene som betyr noe. Jeg var alltid en rebell og kunne nok ha nådd mye lenger dersom jeg hadde endret holdningen min. Men når du tenker over det så kom jeg jo ganske langt uten å endre den jeg er, og jeg er lykkeligere med det.
Underveis i boken gjør hun narr av beskrivelsen «sexsymbol» som ble brukt om henne. I stedet refererte hun til seg selv som «sex-zombie».
– Det er en mer korrekt beskrivelse av meg selv. Jeg tok aldri dette med å være et sexsymbol særlig seriøst.
Kom ikke i morens begravelse
Under en reise til Vermont i juni 1973, tok Lake en tur til legen etter lengre tid med kraftige magesmerter. Der ble det påvist at hun hadde akutt nyresvikt og hepatitt som følge av år med tungt alkoholmisbruk. En måned senere døde hun, kun 50 år gammel.
Kun ett av barna hennes kom i minnestunden som fant sted i New York. De fire eksmennene hennes holdt seg alle langt unna. Etter Lakes eget ønske, ble hun kremert og asken spredt utenfor Jomfruøyene.
(Saken fortsetter under)
Uforglemmelige Jessica Rabbit i «Hvem lurte Roger Rabbit?» (1988) er inspirert av Veronica Lake. Her ser vi henne i en scene med filmens hovedrolleinnehaver, Bob Hoskins. Foto: Touchstone Pictures
– Veronica Lake – «sex-zombie» eller ei – var den typen stjerne som Hollywood ikke lenger produserer. Ulmende. Uransakelig. Mistenksom når det kom til egen berømmelse, men på samme tid dypt forlokkende, skriver Bes Cosgrove i TIME.
– Lakes liv var ikke ment for en lykkelig slutt. Men hun etterlot seg i det minste noen filmer og skapte en unik persona som har tålt tidens tann. I filmmediets lange historie, hvor mange stjerner kan med hånden på hjertet si det samme?
Kilder: IMDB , Wikipedia , Klikk , TIME , AllMovie , Lisa’s Histor y Room , YouTube (The Dick Cavett Show)
Les også: