Slik kan man hjelpe hjemløse – uten å gi næring til avhengighet

Vi har alle opplevd det. En fyr – det er stort sett en fyr – kommer på toget og forteller alle som vil høre at han sliter for tiden, trenger noen få kroner for å få seg et sted å sove den natten, og at han ikke alltid har vært sånn, men prøver å finne tilbake til et noenlunde normalt liv.

Men er det sant? Kommer han til å bruke pengene til kost og losji, eller blåser han dem på alkohol og dop – et nytt skudd som kan hjelpe han gjennom den bekmørke hverdagen?

I Storbritannia har Labour-politikeren Roy Hattersley uttalt at det ikke er poenget – man burde gi til de som trenger det uansett – men mange liker å vite at pengene de gir ikke finansierer avhengighet - at donasjonen deres er en del av løsningen, og ikke bidrar til problemet.

Det er her det nye konseptet Greater Change, som testes ut i Oxford, kommer inn. Målet er å slå to fluer i én smekk: Å gjøre det enklere for folk å gi penger i et stadig mer kontantløst samfunn, og kanskje viktigere, gi en garanti for at pengene man gir, går til konkrete tiltak som har som mål å hjelpe hjemløse tilbake på bena.

Les også: Hjemløse trekker inn i sibirkulda

Urettferdig stigma

Greater Change er påfunnet til 22 år gamle Alex McCallion. Mens han studerte økonomi og ledelse hos Jesus College i Oxford, jobbet McCallion sammen med hjemløse i byen for å utvikle ideen han håper kan være til hjelp i en tid hvor antallet hjemløse i Storbritannia øker kraftig.

– Jeg snakket mye med hjemløse, og så at det var flere problemer. Et av dem var mangelen på kontanter – mange går ikke lenger rundt med kontanter på seg, så hvordan kan de gi penger? Et annet var fordommer og stigma. De hjemløse fikk høre at «du kommer bare til å bruke pengene på dop, du er bare lat». Etter hvert at jeg ble kjent med hjemløse her omkring, innså jeg at fordommene er urettferdige. Ofte brukte de faktisk pengene på narkotika eller alkohol, men det var ingen forståelse for hvorfor de var i den situasjonen, og hvordan de hadde havnet der, forteller McCallion.

Han bestemte seg for å forsøke å løse disse problemene, og har brukt året som har gått siden han fullførte studiene på å bringe visjonen sin ut i livet.

– Jeg ønsket å finne en kontantløs måte å motta penger på, samtidig som man kunne fortelle historien sin og hva man ønsket å bruke pengene til. De som ønsket å gi penger skulle se hva de hjemløse jobbet frem mot, forklarer McCallion. Slik ville de ikke bare gi en engangsdonasjon, men investere i en persons fremtid.

– Mange har ikke bankkontoer

Alex McCallion ønsket en måte å kunne hjelpe hjemløse, uten å gi dem kontanter. Foto: Greater Change

Mange veldedige organisasjoner, inkludert de som jobber med hjemløse, er bekymret for hvordan man kan drive pengeinnsamling i et kontantløst samfunn. Man har testet ut mulige løsninger på problemet, som å gi hjemløse terminaler for kontaktløs betaling, og sette opp stasjonære terminaler rundt omkring i byen. McCallions forslag er å sette opp en konto i navnet til den spesifikke hjemløse personen, og poste vedkommendes detaljer på en nettside. De som ønsker å bidra med penger kan der lese hva slags konkrete mål personen har, som for eksempel å skaffe seg et sted å bo og komme seg tilbake i arbeid.

– Mange har ikke bankkontoer, men man trenger bare en konto å sette inn penger på, og at pengene blir merket for den mottakeren, sier McCallion.

Han har samarbeidet med organisasjonen Aspire Oxford, som gikk med på å fungere som en inkubator for prosjektet. Aspire Oxford står som mottaker av pengene, med et generelt fond for donasjoner som ikke er satt av til spesifikke personer. Greater Change har så langt organisert 11 crowdfunding eller folkeinnsamlingskampanjer for individuelle mottakere, og har samlet inn summer mellom 1000 og 10 000 norske kroner til utdanning og kurs, ID-dokumenter og depositum på leiligheter. Nylig finansierte Greater Change også en busstur til Bournemouth for 29 hjemløse, via crowdfunding. Og flere innsamlinger er planlagt.

Les også: 150 leire for hjemløse oppdaget i Oslo

Nøkkelbånd rundt halsen

Som en del av McCallions opplegg, får de hjemløse et nøkkelbånd med en QR-kode på. Sammen med det Oxford-baserte softwarefirmaet Global Initiative har McCallion utviklet en app som lar forbipasserende/FOLK gi donasjoner via telefonen, ved å bruke QR-koden. Dersom du ikke har appen, kan du gi penger via nettsiden ved å fotografere koden med telefonen. Global Initiative gjorde mye av utviklingen gratis, og McCallion finansierte resten av kostnadene ved hjelp av crowdfunding. Han fikk også samlet inn nok til å kunne ta ut litt lønn i åtte måneder, men lønner ikke lenger seg selv.

Greater Change er en app som lar deg hjelpe hjemløse på en smartere måte.

Publisiteten Greater Change fikk i begynnelsen var sentrert rundt QR-kodene, men det finnes ikke bevis for at kodene brukes i stor grad: Ingen av de hjemløse jeg snakket med mottok donasjoner via appen. Kritikerne av systemet mente QR-kodene rundt halsen på de hjemløse gjorde de til «salgsvarer», men McCallion tilbakeviser det argumentet.

– Enkelte er komfortable med å gå rundt med nøkkelbåndet rundt halsen – det er ikke stort annerledes enn folk som jobber på kontor og har et ID-kort rundt halsen – mens andre ikke er det, og det er ikke påkrevet å gå med det. Uansett er det ikke slik at du skanner en person, du skanner et stykke papir, sier McCallion.

De som blir med på konseptet kan oppgi så mye eller lite personlig informasjon som de ønsker. Mange legger inn bilder, men ikke alle. Og de kan også bruke et alias dersom de ikke ønsker å bruke sitt eget navn. De har saksbehandlere, gjennom Aspire, som kan gå god for at de er i situasjonen de oppgir. McCallion er overbevist om at appen og kontantløse donasjoner med tiden blir en viktig del av pengeinnsamling, men det finnes også hinder. Politiet i Oxford legger mye innsats i å hindre at tiggere oppholder seg for lenge på ett sted – jeg så flere tilfeller av dette på rundturen min i sentrum – og det å fremvise QR-koden for å vise at du er med på Greater Change har sannsynligvis liten effekt. Selv hi-tech tigging er tigging.

Les også: Femåring med rørende gest da han så sulten uteligger

– Nesten alt gikk med til dop

Greater Change har vært i drift i tre måneder, og McCallion bruker det som et pilotprosjekt for et opplegg på nasjonalt plan. Han er i samtaler med Homeless Link, en paraplyorganisasjon for organisasjoner som jobber med hjemløse, om å utvide til flere byer. McCallion ser for seg at hjemløse i fremtiden blir likeverdige med representanter for frivillige organisasjoner som samler inn penger på gaten, med Greater Change-loger og nøkkelbånd som bevis på at de er hjemløse som arbeider for å få livene sine tilbake på rett spor. Men det er en langt frem. For øyeblikket er Greater Change en liten, vellykket operasjon; den store revolusjonen ligger et stykke frem i tid.

McCallion har likevel noen suksesshistorier å vise til. Han tar meg med til et herberge for hjemløse i Oxford, hvor jeg møter noen av menneskene han har jobbet med. Terry Hanks (38) jobbet som stilasarbeider i 15 år. For tre år siden mistet han jobben, forholdet han var i tok slutt og han bodde på sofaen til forskjellige bekjente før han til slutt endte opp med å bo på gaten. Han var hjemløs i to og et halvt år, tigget for å få penger til mat og for å kjøpe narkotikaen han sier er uunngåelig når man bor på gaten.

– Jeg begynte å bruke crack og marihuana. Jeg hadde ikke vært borti harde stoffer før, men på gaten trenger du dem bare for å få sove. Jeg fikk tak i rundt 200 kroner dagen, noen ganger 1000, men nesten alt gikk med til dop, forteller Terry.

Han fikk etter hvert plass på et herberge, og ble introdusert for Aspire. I dag deltar han i et program som skal hjelpe han kutte narkotikaen, og forsøker å komme seg tilbake i arbeid. Han skrev en liten tekst om seg selv på nettsiden til Greater Change, og la ut et ønske om penger til å skaffe seg ID. Han håper også å få inn penger til å kjøpe et par skikkelige sko og klær som gjør han mer presentabel. Terry sier at veien inn i arbeidsløshet var kort, men at det er vanskelig å komme seg tilbake i salen.

– Du får ikke arbeid uten å ha en bostedsadresse, og dermed kan du ikke tjene pengene du trenger for å ha et sted å bo, sier Terry, som håper at pengene han samler inn gjennom Greater Change vil bryte den onde sirkelen.

– Jeg vil bare få orden på livet mitt

Sharron Maasz har også bodd på herberget i lang tid, etter å ha bodd på gaten i flere år. Hun forsøker å samle inn penger til ID-papirer og en diktafon. Hun ønsker å skrive en bok om opplevelsene sine, men plages av gikt, noe som gjør det vanskelig å skrive. Hun ønsket å få seg en laptop med stemmegjenkjenning, men saksbehandleren hennes mente en laptop ville bli stjålet på herberget, så de valgte å gå for en diktafon. Transkribering av opptakene får komme etter hvert.

Maasz er 44 år gammel, har tre voksne barn, og har vært hjemløs i nesten 10 år. Hun håper å kunne gjøre frivillig arbeid med Aspire, og at hun kan komme seg ut av herberget og inn i mer stabile boforhold. Men det hun ønsker mest er å få skrevet boken, som hun ser på som en slags renselse etter alt hun har vært gjennom i livet – vold, nervesammenbrudd og crackavhengighet.

– Jeg vil bare få orden på livet mitt, og legge lokk på alt kaoset. Det er nok nå. Jeg har alltid ønsket å slutte med dop, men det er ikke så lett hvis man har mentale problemer og bor slik som dette, sier hun.

McCallion tilbyr det han kaller «katalysator-innsamling» - å gi penger til noe spesifikt som kan gjøre en forskjell for noen. Han setter meg i kontakt med 21 år gamle Callum Mawle, som ved hjelp av penger samlet inn av Greater Change har begynt å jobbe som vakt i et av byggene til Oxford University. Mawle bodde i fosterhjem før han flyttet tilbake til moren. Han og moren hadde imidlertid ikke noe godt forhold, og Callum ble regnet for å være i faresonen for å havne på gaten (en av Aspires mål er å hindre at folk blir hjemløse i utgangspunktet). Han flyttet til et herberge i Witney, 16 kilometer vest for Oxford, og begynte å gjøre forskjellig arbeid gjennom Aspire. Etter å ha bestemt seg for at han ønsket å jobbe innen sikkerhet, samlet han inn penger gjennom Greater Change til de nødvendige kursene han trengte for å bli sertifisert.

For McCallion er det å menneskeliggjøre de hjemløse et viktig skritt.

– Man kan lese om personene på nettsiden og på appen, for å sørge for at det er en interaksjon. Dersom du kun gir penger basert på det du ser ute på gaten, vil du ni av ti ganger bare gå forbi. Det er ikke noen bra situasjon for noen av partene. Mer interaksjon betyr mindre fordommer og stigma, og folk bryr seg mer. Selv om det er teknologi vi snakker om, er dette en mer menneskelig måte å gjøre ting på.

Oversatt av Henning Scherer Skjørsæter /ABC Nyheter / Pressworks © Guardian News & Media Limited