Fra Capitol Hill til rekkehus i Asker

Da Tove Bjørgaas fikk flyttelasset fra USA hjem hit til rekkehuset i Asker, ville hun gjerne tipse flyttefolkene. De hadde jo stått sånn på hele dagen, og vært kjempegreie. «Hvor mye syns du jeg skal gi dem?» spurte hun en venninne. «500 kroner, kanskje?» «Du trenger da ikke tipse dem!» sa venninna. «De har jo lønna si, de».

Tove Bjørgaas smiler når hun forteller dette, samtidig som hun unnskylder seg for at hun ennå ikke er helt på plass i leiligheten. Esker og kasser står rundt omkring, og bildene har ennå ikke kommet opp på veggene. Men her skal hun og sønnen hennes bo de neste årene. Han er åtte år og har bodd nesten hele sitt liv i USA. Nå skal han «bli mer norsk» og gå i tredje klasse her i Asker. Bjørgaas må på sin side venne seg av med den amerikanske tipskulturen.

– I USA har de lave lønninger og alle som yter deg en tjeneste skal tipses, minst 15–20 prosent, fortsetter Bjørgaas.

– Det er lite fagforeninger og kollektive lønnsforhandlinger. Når denne tipskulturen gjør at så mye penger eksisterer utenfor systemet, er det jo et tegn på et samfunn som ikke fungerer, sier Bjørgaas, som nesten ikke kan få understreket nok hvor store økonomiske forskjeller det er mellom folk i USA. Og verre har det blitt de årene hun har vært der.

– Den amerikanske økonomien går godt nå, men det er så veldig mange som ikke får være med og dele velstanden, mener hun.

Les også: Den beskjedne oljepionéren

– Folk lever i hver sin boble

Hun har flere ting hun må slutte med etter mer eller mindre 12 sammenhengende år i USA. Hun må slutte å bruke sjekkhefter, og gå over til nettbank og Vipps. Hun bør nok også slutte med å gå rundt og snakke til folk hun ikke kjenner, slik hun har gjort det i USA.

– Du bør i alle fall ikke gjøre det på bussen eller trikken ...

– Jada, jeg husker at man ikke skal det i Norge! Men i USA er det ikke så rart å snakke til fremmede på gata, og jeg gjorde det til en vane å gjøre det. På butikken, i Über-taxien, over alt kan du som journalist få vite mer om landet, og finne gode historier. En Über-sjåfør viste seg å være en argentinsk poet, mens en annen kjørte rundt mens han ventet på at hans første barn skulle bli født, sier Bjørgaas, som også har forsøker å reise til flest mulig amerikanske stater for å komme tettere inn på menneskene i dette multikulturelle og sammensatte landet.

Best har hun likt seg i republikanske Texas, i frihetens og de liberale våpenlovenes eget land. I Washington bodde hun i et klassisk middelklassestrøk der «alle» stemmer på Demokratene. Hun syns USA blir et mer og mer splittet land.

– Folk lever i hver sin boble, de holder seg med sine egne og har problemer med å finne felles informasjonskilder «alle» kan stole på. Og det er en avgrunn mellom eliten og underklassen, mener Bjørgaas, som virker desillusjonert på vegne av sitt andre hjemland, USA. Der har hun bodd i mange år, sønnen hennes har amerikansk pappa og halvbror, og det er tydelig med litt tungt hjerte at hun nå vender hjem.

Les også: – Rasismen er blitt mainstream

– Jeg ble helt «stuck» i Washington

Men «hennes» USA har forandret seg under president Donald Trump, som akkurat nå er i ekstra hardt vær, omgitt som han er medarbeidere som har fått trøbbel med loven. Som korrespondent Tove Bjørgaas måttet dekke det politiske spillet i Washington enda tettere enn før. Da blir det mindre tid til å reise rundt i landet, eller dekke andre saker.

– Problemet etter Trump er at det har blitt en helt heseblesende situasjon i Washington. Det skjer så mye i og rundt Trumps presidentskap, at det føles som det skjer mer på en dag enn det før gjorde i løpet av 14 dager. Jeg ble helt stuck i Washington. Når det da skjer andre store ting, som at 3000 foreldre er fratatt barna sine på grensen til i Mexico, tar det tid før mediene får det med seg, sier Bjørgaas.

– Nyhetsbildet handler altfor mye om Trumps krig mot mediene, og de store mediene i USA har på sett og vis blitt fanget i dette spillet. Det handler altfor mye om «hva har Trump sagt eller gjort nå». Samtidig er det så viktig å følge med på hvordan de demokratiske institusjonene håndterer et presidentskap som er så fundamentalt annerledes enn de vi har sett før, sier Bjørgaas.

– Trump er et symptom på at det politiske systemet i USA er i krise. De har en lovgivende forsamling som er helt handlingslammet fordi Trump har kapret det republikanske partiet, og vanlige folks tillit til politikere generelt er svekket. Det er i grunnen domstolene som fungerer best der bort, mener hun.

For tidlig for Obama?

I løpet av sine to korrespondentperioder i Washington har Tove Bjørgaas fulgt to fullstendig ulike presidentkampanjer. Hun kom i 2006, og kunne følge Barack Obamas vei til Det hvite hus, under slagordene «Change» og «Yes, we can!». Siden fulgte hun presidentskapet hans fra 2008, som den første svarte sjefen i Det hvite hus. Da hun på nytt ble korrespondent i 2014, fulgte hun Donald Trumps dypt kontroversielle valgkamp med slagordet «Make America Great Again», som mot alle odds endte med at han vant over Hillary Clinton 8. november 2016. Tove Bjørgaas rapporterte live fra Hillary Clintons valgvake den natta, og måtte sjokkert bare slå fast at Trump hadde seiret.

– Vi forsto det først da resultatene kom inn fra Wisconsin og Michigan kom inn ... ja, bare se på koppene deres! sier Bjørgaas plutselig.

Vi kikker på koppene vi har fått servert kaffe i, og på dem står et ganske riktig «Wisconsin» og «Detroit» (Michigan).

– Har du alle de amerikanske statene på kaffekoppene dine?!

– Nei, ikke alle, men mange, sier Bjørgaas, som også har med seg bilder med amerikanske motiver. Som den berømte strykejernsbygningen i New York.

Men selv om hun ble sjokkert den natten Trump vant, syns hun nå det er lettere å se noen forklaringer på hvorfor han greide å ta makten.

– Jeg skrev en bok om Barack Obama. Den het «Forandring og frykt», og Obama har selv vært inne på det: Kanskje han ble USAs første svarte president 20 år for tidlig? spør Bjørgaas, som tenker at USA nok ikke var modent for de forandringene Obama ville sette i gang. Kanskje ble mange skremt, og skeptiske til Obamacare og andre reformer som ga staten mer makt, og til at Obama ga minoritetene en stemme. Kanskje kom den populistiske, høyrevridde Trump-bølgen som med en motreaksjon og som en protest mot den politiske eliten. Mange nok ville ha en som ikke utenfor det etablerte systemet.

– Motstanderne hans kan mene at Trump er «fake», men tilhengerne hans syns han er den eneste som er ekte, sier Bjørgaas.

Les også: Fangevokteren Christo fikk et helt spesielt forhold til Nelson Mandela

– Jeg intervjuet en bonde som kommer til å tape stort økonomisk på handelskrigen Trump har startet. Men han trodde fortsatt at Trump ville være rette mann. «Han har nok en plan», mente han, forteller Bjørgaas, som er enig med sin kollega Morten Jentoft om at amerikanske medier er enormt opptatt av russlandsetterforskningen, og at den stjeler mye oppmerksomhet i nyhetsbildet.

– Amerikanere flest bryr seg nok ikke så mye om dette, men saken har jo et stort politisk alvor: Krefter i Russland har etter all sannsynlighet blandet seg inn i den amerikanske valgkampen, og kanskje bidratt til at Trump vant makten. Det er jo også ganske ydmykende for amerikanerne, at russerne gikk inn for å lure dem, sier Bjørgaas.

– Men jeg har prøvd å ikke fokusere så mye på Russland i mine rapporter hjem til Norge. Trumps handelspolitikk har mye større konsekvenser for forholdet mellom Norge og USA, sier hun.

– Jeg begynner å grine bare av å snakke om det

Jo. Det har blitt mye Trump disse siste årene i USA. Men Tove Bjørgaas har også dekket tragiske skoleskytinger, som den i Parkland i Florida i februar i år. 17 personer ble drept av en utvist elev. Massakren utløste store protestaksjoner mot våpenlovene, som Bjørgaas også kom tett på.

– Jeg begynner nesten å grine bare jeg snakker om det. Det er så grusomt når det er barn involvert, sier Bjørgaas, som jo selv hadde en sønn på en amerikansk barneskole. En dag fortalte han at de hadde hatt «skyteøvelse» på skolen. De øvde seg på å gjemme seg under pultene mens læreren barrikaderte døra til klasserommet. Hun kommer ikke til å savne denne tragiske siden av USA. Hun kommer heller ikke til å savne å ha deadline klokka fem om morgenen, eller all reisingen.

– Man jobber mye aleine når man er korrespondent, og jeg har jobbet mye. Det er noen kolleger som kaller meg «Tove Tove aldri sove», smiler hun, og legger til:

– Det er en tid for alt. Og nå må da folk være drittlei den stemmen min!

Les også: Iran-ekspert kaller Trump «mafiaboss»

Saken er først publisert på Dagsavisen.no