Meny

«Indianerkvinner» forsvinner i hopetall: – En epidemi

Se video: Flere urfolkskvinner har forsvunnet de siste årene, ingen vet hvor mange.
Ashley HeavyRunner Loring (20) er blitt en del av en stadig styggere statistikk over drepte og savnede kvinner fra den amerikanske urbefolkningen.

20 mil nordvest for Browning i Montana, USA står Lissa Loring med armene i siden og ser utover det mektige landskapet som brer seg ut foran henne. Sola steker fra skyfri himmel og stillheten ruver når hun plutselig begynner å rope.

– Ash-ley! Ash-ley! Ash-ley! Ash-ley!

Lissa Loring er svartfotindianer. Kvinnen hun roper navnet til, er hennes kusine, Ashley HeavyRunner Loring (20). Ingen har sett tegn til henne etter hun forsvant 8. juni 2017. Siden da har storesøsteren Kimberly, Lissa og øvrige familiemedlemmer søkt iherdig etter henne.

– I vår kultur tilkaller du noens ånd ved å rope navnet dens fire ganger, forklarer Lorring til nyhetsbyrået AP.

Så snur hun seg i en annen retning. Igjen roper hun kusinens navn fire ganger.

Hun får ingen svar tilbake.

Se den sterke historien i videoen øverst.

– De kjente henne ikke

Lissa forteller AP at familien er svært misfornøyd med det de mener er mangelfull innsats fra politiet til å finne ut hva som er skjedd med den forsvunnen kusinen. Hun mener de ser på Ashley som en jente som har stukket av hjemmefra.

– De har sagt til oss at hun er over 18 år og gammel nok til å gjøre hva hun selv ville. De ser på henne som en ungjente som bare ville reise avgårde. Men de kjente henne ikke.

(Saken fortsetter under)

Kimberly var åtte og Ashley var fem da hun gav søsteren et løfte mens de begge var midlertidig plassert i fosterhjem: – Jeg fortalte henne at jeg aldri ville forlate henne. Og hvis hun skulle komme til å dra noe sted, så ville jeg finne henne. Foto: AP Photo/David Goldman

Denne dagen er Lissa, Ashleys storesøster Kimberly og fire andre ute og gjør søk. En venn av familien som er med i letingen, har utstyrt seg med en rifle og pistol. De gjennomsøker en forlatt campingvogn der et «Ingen adgang»-skilt henger på inngangsdøra og et ødelagt teleskop kikker ut av vinduet.

Dette skal ha vært et av de siste stedene Ashley ble observert før hun forsvant. Kanskje den inneholder skjulte spor som kan sende de videre i riktig retning.

– Vi følger opp hvert eneste rykte, uansett hvor idiotisk det høres ut, sier Lissa Loring.

Les også:   Mysteriet på Gyland: Skrek i timevis, men ingen kom

– Koker ned til rasisme

– Jeg kan ikke komme på en eneste person jeg kjenner som ikke har opplevd dette, sier dokumentarfilmskaperen Ivan MacDonald, som selv er svartfotindianer, til AP.

– Disse kvinnene er ikke bare statistikk. Dette er bestemødre, mødre. Dette er en tante, dette er en datter. Dette er noen som var elsket og de har ikke fått den rettferdigheten de så desperat trengte, fortsetter MacDonald.

(Saken fortsetter under)

Ashleys tante, Jenna Loring (venstre) gråter sammen med Lissa under en markering i forbindelse med North American Indian Days i svartfotstammens reservatet i Browning, Montana. I bakgrunnen ser vi plakat med bilde av Ashley. Foto: AP/David Goldman

Sammen med søsteren Ivy jobber han på en dokumentarfilm om urfolkskvinner som har forsvunnet eller blitt drept i Montana. Søskenparet har selv opplevd å miste noen i familien: I 1979 forsvant deres syv år gamle kusine fra en reservatskole. Pikebarnets frosne lik ble funnet på et fjell, 20 mil unna.

– Til syvende og sist koker det ned til rasisme. Du kunne knyttet det til fattigdom eller narkotikabruk eller liknende faktorer. Men når alt kommer til bryr ikke den føderale regjeringen seg overhodet om det som skjer, sier dokumentarfilmskaperen.

Les også:  «Den sorte Marilyn»: – Hadde jeg vært hvit, ville jeg erobret verden

Yndet mål for rovdyr

Ashleys forsvinning utgjør på tragisk vis kun et lite kapittel i en stadig mer foruroligende historie om savnede og drepte kvinner og jenter med indianerbakgrunn. Ingen vet nøyaktig hvor mange det er snakk om ettersom noen saker aldri blir rapportert. Andre saker er på sin side dårlig dokumentert. Dette er blitt knyttet opp mot utilstrekkelige ressurser, en forvirrende juridisk labyrint og i enkelte tilfeller; direkte likegyldighet.

(Saken fortsetter under)

Lissa Loring informerer reservatets egen politistyrker om campingvognen der hun tror det kan være spor etter kusinen. Mange familier har uttrykt misnøye mot politiet som de mener ikke tar de mange savnet-meldingene på alvor. Foto: AP Photo/David Goldman

Sarah Deer er professor ved Universitetet i Kansas og har skrevet bøker om seksuell vold i indianerreservater. Hun mener noe av forklaringen ligger i at urfolkskvinner over lang tid er blitt gjort usynlige og verdiløse i samfunnet, noe som i sin tur virker forlokkende på drapsmenn og overgripere.

– Det har gjort oss til et yndet mål, spesielt kvinner som sliter med avhengighetsproblemer. Du har en svært marginalisert gruppe, og lovverket ser i enkelte tilfeller ikke ut til å gjøre noe forsøk på å beskytte innfødte kvinner , sier Deer til News.com.

Deer mener denne typen holdninger gjennomsyrer reservater der stammepolitiet mangler både penger og nødvendig opplæring.

– Familier klager over betjenter som ikke tar meldinger om savnede kvinner seriøst. Dette er igjen med på å forsinke viktige søk i de første kritiske timene etter en forsvinning.

Les også:   Nya Sverige - Drømmen om et svensk Amerika

Legger press på statsråden

I etterkant av den massive #MeToo-kampanjen, er det blitt rettet fornyet fokus på urbefolkningskvinner som er blant de samfunnsgruppene i USA som i sterkest grad utsettes for mord, seksuell mishandling og vold i hjemmet.

En savnet-plakat med bilder av Ashley HeavyRunner Loring henger på inngangsdøren til en dagligvarebutikk i Browning. I dag er det FBI som har etterforskningen. En talskvinne for byrået forteller at 55 personer er blitt intervjuet og det er gjort 38 søk etter den savnede kvinnen. Foto: AP Photo/David Goldman

Nord-Dakota er blant delstatene der flere urfolkskvinner de siste årene enten er blitt funnet drept eller er forsvunnet. Den demokratiske senatoren Heidi Heitkamp har tidligere gått ut og omtalt det for en «epidemi».

Senatoren har nylig introdusert «Savanna’s Act» som skal gi urfolkstammene økt tilgang til databaser som inneholder kriminalitetsinformasjon.

Lovgivningen kommer ellers med krav til gjeldende statsråd om å igangsette utvikling av en protokoll for hvordan respondere på meldinger om savnede og drepte urfolkskvinner. I tillegg vil den føderale regjeringen bli pålagt å komme med en årlig rapport om tallene på savnede og drepte.

«Savanna’s Act» har fått sitt navn etter Savanna LaFontaine-Greywind (22) som i 2017 ble drept mens hun var åtte måneder på vei. Heldigvis overlevde barnet.

Les også:   En av to samiske kvinner blir utsatt for vold

– Jeg er nødt til å gjøre dette

Med hjelp fra familie og venner har Kimberly og Lissa loggført mer enn 40 søk siden Ashley forsvant. De har vandret over fjell, tilbakelagt store strekninger over vidstrakte sletter og mektige skoger, de har til og med måttet løpe fra bjørner. Ennå gjenstår mye igjen av det enorme reservatet som med sine mer enn 6070 kvadratkilometer er større enn Oslo og Akershus.

(Saken fortsetter under)

Kimberly Loring holder godt rundt lillesøsteren Jonnilyn (17) og trykker pannen sin mot søsterens før hun og Lissa Loring skal ut på nok et søk etter Ashley. Foto: AP Photo/David Goldman

– Jeg er den eldre søsteren. Jeg er nødt til å gjøre dette, sier 24 år gamle Kimberly mens hun vifter bort fluer fra ansiktet. Svettedråpene pipler i panna og håret hennes er matt av varmen.

– Jeg har ingen ønsker om å gjøre dette til jeg er blitt 80. Men hvis jeg må, så vil jeg komme til å gjøre det.

Helse og livsstil
Populært