Ur-jente hadde far og mor fra ulike menneskearter

Det er ikke første gang forskerne har sett tegn til at ulike menneskearter fikk barn med hverandre. Tidligere forskning har for eksempel vist at mange av dagens mennesker har et par prosent neandertaler i seg.

Les også: Du har hud og hår fra neandertaleren

Men det er tross alt snakk om fjerne spor av et seksuelt møte på et ukjent tidspunkt. Denne gangen har forskerne derimot tatt deltagerne mer eller mindre på fersken.

Viviane Slon og kollegaene hennes fra det tyske Max Planck Institute har undersøkt en bit av et bein som ble funnet i Denisova-hula i Russland.

Stedet ble berømt for noen år siden da forskere oppdaget at et fingerbein som lå der stammet fra en hittil ukjent menneskeart – denisovanerne. I åra som fulgte ble det også funnet rester av flere denisovanere, i tillegg til levninger av neandertalere.

Og nå viser det seg altså at et av beina stammer fra et menneske med én forelder fra hver art: En neandertaler-mor og en denisovaner-far.

Les også: Når begynte vi å ha sex med neandertalerne?

Blandingsjente

Det var ei jente, skriver Slon og co. i ukas utgave av Nature.

Etter størrelsen på beinet å dømme var hun minst 13 år da hun døde. Og DNA-et som fortsatt finnes i knokkelen, viser at hun er resultatet av et forhold mellom mennesker av ulike arter. Jentas arvemateriale inneholder omtrent halvt om halvt med gener fra hver art.

Les også: Så ulike var neandertalerne fra oss

Forskerne har gjort flere analyser for å utelukke at sammensetningen skyldes at hele stammen var en blanding av de to artene. De mener alt peker mot at sammensetningen av gener i jenta faktisk skyldes at foreldrene var av ulik art.

Analysene viser imidlertid at faren trolig hadde litt neandertalblod i årene, han også. En av hans forfedre, langt, langt bak i slekta, var antagelig også neandertaler. Men forskerne tror denne svært fjerne slektningen må ha vært fra en annen gruppe neandertalere enn den jentas mor tilhørte.

Kanskje vanlig med blanding

Forskerne skriver at også at en av de andre denisovaner-levningene bærer noen gener fra neandertalere med seg i genene. Det betyr at to av de seks denisovanerne som hittil er funnet, har neandertalere i slekta.

Og samtidig finnes det altså forskning som viser at medlemmer av vår egen art også har fått barn med både neandertalere og andre mystiske søsterarter.

Les også: Spør en forsker: Hvor ofte hadde vi sex med neandertalere?

Til sammen kan dette hinte om at det slett ikke var så uvanlig at ulike menneskearter fikk barn med hverandre, når de befant seg i samme område.

Referanse:

V. Slon m. fl., The genome of the offspring of a Neanderthal mother and a Denisovan father, Nature, august 2018. Sammendrag.

Les også: Kan vi takke neandertalerne for immunforsvaret vårt?

Artikkelen ble først publisert av Forskning.no.