En penis i damegarderoben

– Jeg er kvinne, men ikke ferdig operert. Har dere noen spesielle regler for hvor jeg skal skifte, spør Ingrid Frivold den unge fyren i skranken.

Inne i Tøyenbadets damegarderobe henger en gammel artikkel fra Aftenposten. «Badegjester gir blaffen i å dusje», står det på den laminerte utgaven. Ingrid Frivold er ikke skyldig. Hun kaster et raskt blikk på rekken av dusjer, to og to som vender usjenert mot hverandre. De har tre vegger, men ingen dør.

Gjemmer kroppen

Det er mandag formiddag, men avlukkene er allerede fulle av liv. Ingrid endrer raskt retning og runder hjørnet på baksiden av dusjveggen på jakt etter litt privatliv, men nei. Den flislagte veggen er dekket av hårfønere, ikke diskrete dusjmuligheter. Pulsen stiger.
– Badedrakten min skviser puppene mine og jeg har fortsatt en cameltoe fra helvete, smeller det kjapt før hun fortsetter rundt neste hjørne og smetter inn i den nederste båsen. Med ansiktet inn mot veggen drar hun ned den lilla leopardbadedrakten og vasker seg med raske bevegelser. Det hele er over på noen få sekunder. Et hav av tid for en som er født med feil kjønnsorgan.

Les også: Nå kan benamputerte Roger Holland bade

Holder seg unna

I fjor sommer skrev Dagsavisen om Mathilde Decaen som ble nektet inngang på Vestkantbadets såkalte kvinnedager, fordi de «dessverre ikke kunne se bort fra hennes mannlige kjønnsorgan», at de tok utgangspunkt i de «biologiske kjønnene» og derfor regnet Decaen som mann. Badet mottok en storm av klager, og beklaget senere utspillene.

Vestkantbadet holder for tiden stengt og svarer ikke på henvendelsene fra Dagsavisen. Men utfordringene transpersoner møter gjelder ikke bare her. De fleste kommunale badene i Oslo har kjønnsdelte skifte- og dusjløsninger, noe Ingrid tror gjør at mange transpersoner holder seg unna. Selv har hun ikke brukt de offentlige svømmebassengene på flere år.

– Man mister en viktig sosialiseringsplattform og selvfølgelig de helsemessige fordelene av å svømme, forklarer hun.

Les også: Vestkantbadet legger seg flat etter transkvinne-nekt

Det er flere år siden sist Ingrid var i svømmehallen. – Jeg vil jo ikke skape en situasjon, sier hun. Foto: Frøydis Falch Urbye / Dagsavisen

Verre hos gutta

Det er snart sju år siden Ingrid fikk sin første henvisning til Nasjonal behandlingstjeneste transseksualisme (NBTS) på Rikshospitalet, men fremdeles venter hun på å få utført vaginalplastisk kirurgi. Likevel er det ingen tvil om hvilken garderobe hun hører hjemme i.

Å gå i herregarderoben har hun ikke engang vurdert.

– For det første hadde det vært helt feil på individnivå, jeg er jo ikke mann. Å gå ut av en herregarderobe med badedrakt tiltrekker unødvendig mye oppmerksomhet, og selv om gutta ofte er like liberale som jentene, er reaksjonene som kan komme fra menn mer aggressive og fysiske, forklarer hun.

Gammeldagse holdninger

Ingrid regner med at hun blir operert innen halvannet år, men inntil den tid har hun valget mellom å holde seg unna badene eller kjenne på stresset besøkene medfører. Det hun drømmer om er unisexgarderober med noen enkeltbåser hvor de som vil har mulighet til privatliv. Selv mener hun kjønnssegregering i garderobene har et viktoriansk preg over seg, at det handler om vaner og til en viss grad samtidens noia for kropp.

– Noen kan ha problemer med stomiposer og andre med tykke folk. Samfunnet kan ikke opprettholde folks privilegier av ikke å se ting de føler for å se, konstaterer hun.

Les også: Ønsker å fortsette som ordfører

Må tåle penis

Argumentet med at noen kvinner har blitt utsatt for overgrep av menn og derfor kan bli traumatisert av en penis i dusjen, har flere ganger blitt reist i diskusjoner hvor transpersoner i garderobene har blitt diskutert. «Jeg vil ikke dusje med en mann. Det er det neppe mange piker eller kvinner som ønsker», skrev for eksempel Kari Jaquesson i et innlegg om transpersoner i Dagbladet 24. juli.

– Skal man bevege seg ut i samfunnet, må man tåle å se forskjellige folk. Skal man begynne å beskytte traumatiserte kvinner fra å se en penis, så må man jo sette spørsmålstegn ved å tvinge barn som har blitt utsatt for overgrep av kvinner inn i en damegarderobe, sier Ingrid.

Vel ute i fri luft er Ingrid synlig mer komfortabel. Ved utebassengene skinner solen så vidt gjennom skylaget i det hun stuper uti, rett ved skiltet med «stuping forbudt». Badevakten sier ingenting.

– Hva er det du er mest stressa for?

– Andres reaksjoner. Folk som ikke kan godta den jeg er fordi jeg ble tildelt kjønnet mann ved fødselen, avslutter hun.

I selve garderoben er det nesten ikke folk. Da går det litt lettere, forklarer Ingrid. Foto: Frøydis Falch Urbye / Dagsavisen

– Har ikke fått en slik henvendelse

Bymiljøetaten har ikke fått henvendelser fra transpersoner, skriver de i en e-post til Dagsavisen.

– På de kommunale badene i Oslo har vi delte garderober etter kjønn, med unntak av Vestkantbadet hvor det er et fellesområde med skiftebåser og delte dusjområder, skriver avdelingsdirektør Jeanette Femoen i Bymiljøetatens idrettsavdeling, i en e-post til Dagsavisen. Det er Bymiljøetaten i Oslo kommune som er ansvarlig for de kommunale badene i Oslo.

Hun skriver videre at det på Frognerbadet, Tøyenbadet og Bøler bad er avlukkede skiftebåser i de forskjellige garderobene.

– Hvis en transperson skal bade hos dere, hvilken løsninger kan dere tilby han eller henne?

– Bymiljøetaten har vært i dialog med Fri Oslo/Akershus (foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold. journ.anm.) og diskutert denne problemstillingen. Badene som eies av Oslo kommune er svært gamle og bygget med to sett garderober.

Dette skaper utfordringer hvis det skulle komme en henvendelse fra en transperson. Bymiljøetaten har ikke fått en slik henvendelse og har derfor ingen erfaring med det.

– Har unisexgarderober vært oppe til diskusjon?

– På fremtidige anlegg har det vært diskutert å bygge kjønnsnøytrale garderober, svarer avdelingsdirektør Jeanette Femoen.

Les også: Hold ut, familien Nilsen og de andre Norway Cup-turistene skal snart hjem!

– VIP-bås eller handikap

På Bislet bad må transpersoner sette seg på venteliste til egen bås – eller bruke handikaptoalettet.

– På Bislet bad kan transpersoner få eget omkledningsrom, en original bås fra 1920, opplyser assisterende senterleder ved Bislet bad, Silje Rotevatn.

Men for å få tilgang på en av båsene må man tegne VIP-medlemskap. Det koster 1.800 kroner i måneden, 700 kroner mer enn et vanlig medlemskap.

– Disse båsene finnes det tretti av, opplyser Rotevatn.

– Men det er venteliste.

– Hvilken andre løsninger kan dere tilby en transperson som vil bade hos dere?

– Vi har et handikaptoalett med dusj som er tilgjengelig. Siden vi er et gammelt bygg må vi være litt kreative.

– Er tida inne for unisexgarderober med avlukker?

– Både ja og nei, sier Rotevatn.

– Hos oss er det ikke fysisk mulig, bygget er fredet, men hvis man skal bygge nytt bør man absolutt tenke på den muligheten.

(Artikkelen er først publisert i Dagsavisen)