Forskere mener de vet hvorfor hunder kan bli bittesmå og kjempestore

Alle ulver og hunderaser er en og samme dyreart – Canis. Hvordan kan de da være så forskjellige? Foto: Colourbox.com
Alle ulver og hunderaser er en og samme dyreart – Canis. Hvordan kan de da være så forskjellige? Foto: Colourbox.com

Hundens forvandling fra et storvokst ulvelignende rovdyr til en chihuahua du kan putte håndveska, er helt unik blant dyrene vi mennesker har klart å temme.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Genetisk er hunder bemerkelsesverdige dyr, konkluderer forskerne som har studert hunders arvemateriale.

Hunder og mennesker har vært gode venner i mange tusen år.

Kanskje like lenge er hunder blitt valgt ut til å pare seg med hverandre for å få egenskaper som gjør dem til gode vakthunder, jakthunder eller bra kompiser. Og til å bli store og små.

Men hundens forvandling fra et storvokst ulvelignende rovdyr til en chihuahua du kan putte håndveska, er helt unik blant dyrene vi mennesker har klart å temme. Det mener britiske forskere som har samlet mye av det nye forskere vet om hunders arvemateriale.

Inntil ganske nylig var den stor variasjonen hunder imellom et mysterium. For hva er det egentlig vi mennesker har gjort med hundens gener?

Forklaringen viste seg å være nokså enkel.

Genforskning

Genforskningen har vært nøkkelen til å forstå den store variasjonen i størrelse mellom ulike hunderaser. Foto: Colourbox.com
Genforskningen har vært nøkkelen til å forstå den store variasjonen i størrelse mellom ulike hunderaser. Foto: Colourbox.com

Det siste tiåret har forskningen på mennesker, dyr og planters arvemateriale – genom – gått raskere enn noen hadde våget å håpe. Mye handler om muligheten forskere nå har til raskt å skaffe seg oversikt over hele genomet til et individ.

Genforskning har altså satt forskere i stand til å finne det meste av forklaringen på den store variasjonen i størrelse mellom ulike hunderaser.

Forskerne har nemlig funnet seks ulike steder i hunders arvemateriale der variasjoner i genene kan være med på å avgjøre hvor stor en hund skal bli.

Dette er overraskende få steder i hundens genom – så forklaringen på variasjonen i hunders størrelse er tilsynelatende ganske enkel.

En hunderase som chihuahua bærer med seg alle de seks stedene. Større hunder har færre.

I ulvers genom finner forskere ikke noen av disse stedene.

Les også:

Pels og hodefasong

Forskere har de siste årene også kommet lenger i å kunne forklare andre store forskjeller mellom hunderaser.

Hodefasongen later det til å være en rekke steder på hundens genom som er med på å bestemme. Hundehodet er derfor vanskelig å forklare for genforskerne.

Pelsen har en langt enklere forklaring. Som når en labrador har veldig tett pels, når en puddel har så mye krøller og når en Old English Sheepdog går rundt med masse pels på kroppen.

Her mener forskerne å ha funnet ut at det kun er tre variasjoner i genene som kan forklare så mye som 80 prosent av forskjellen på hunders pelslengde, pelsmønster og krøller.

Den samme forskningen som kan forklare variasjoner i hunders utseende, kan også hjelpe oss med å finne årsaken til flere enn 350 arvelige sykdommer hos hunder. Disse sykdommene kan ramme blant annet bein og hjerte. Mange av sykdommene finnes bare hos en enkelt eller hos noen få hunderaser.

Forskere er også på sporet av de arvelige årsakene til kreft hos hunder.

Les også:

Ulv og hund

Det er i årenes løp blitt lansert mange teorier om hundens opphav. Lenge har man trodd at ulver ble temmet av mennesker for mellom 12 000 og 15 000 år siden.

Hunderaser man tidligere trodde kunne spores tilbake til vikingtiden eller helt tilbake til faraoenes tid, har vist seg å være mye yngre. Bare et fåtall av dagens hunderaser er eldre enn 200 år gamle. I dag kan hunder bli både skikkelig store og veldig små. Foto: Colourbox.com
Hunderaser man tidligere trodde kunne spores tilbake til vikingtiden eller helt tilbake til faraoenes tid, har vist seg å være mye yngre. Bare et fåtall av dagens hunderaser er eldre enn 200 år gamle. I dag kan hunder bli både skikkelig store og veldig små. Foto: Colourbox.com

En nyere hypotese er at hunden ikke stammer direkte fra dagens ulver, men at hunden og ulven har felles opphav i et stort ulvelignende dyr som blant annet levde i Europa og som for lengst er utdødd. Når ulver og hunder likevel har så mye til felles i dag, kan det delvis skyldes de mange naturlige krysningene mellom hund og ulv som har funnet sted i årenes løp.

Hund og ulv regnes i dag som en og samme dyreart (Canis).

Men den siste hypotesen over kan bety at ulv (Canis lupus) og hund (Canis familiaris) skilte lag for mange titusener av år siden. Den kan også innebære at mennesket temmet hunden mye tidligere enn vi før har trodd, kanskje for så lenge som 20 000 eller 30 000 år siden.

Flere forskere på hundens opphav mener at mennesket ikke temmet hunden bare på ett sted, men at det skjedde flere ulike steder i verden.

Dette kan også ha bidratt til å gjøre dagens hunder så forskjellige.

Les også:

Saken er opprinnelig publisert på forskning.no

Personvernpolicy