Design kan gjøre det enklere for Alzheimer-pasienter å orientere seg

SE VIDEO: Blir rørt til tårer når hun får prøve VR-briller.

De som rammes av Alzheimer og lignende sykdommer kan ha problemer med å orientere seg, selv i hjemmet. Men nye måter å angripe problemet på, gir håp.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det ene maleriet med solsikkemotiv avløser det neste, den endeløse rekken av umerkede dører er helt identiske. Jeg er håpløst desorientert, desperat etter å finne utgangen, eller bare en strime av lys. Jeg tar til høyre, inn i nok en intetsigende korridor uten kjennemerker, så til venstre, og så til høyre igjen – men var det virkelig denne veien jeg kom inn?

Da en av forskerne fjerner virtual reality-headsettet, kjenner jeg lettelsen skylle over meg. Likevel tar det en stund før pulsen roer seg ned til normalt nivå. Jeg befinner meg på Bournemouth University sin avdeling for psykologi. Her forsker Jan Wiener og teamet hans på vanskelighetene mennesker med demens har med å orientere seg. Jeg har nettopp fått en liten smakebit på hvordan Alzheimer svekker ens spatiale evne, altså «evne til å kunne skape et mentalt bilde, en forestilling, om romlige forhold» (SNL).

– Husket ikke husnummeret mitt

For Wendy Mitchell er dette en permanent tilstand. Hun fikk diagnosen for nesten fire år siden, da hun var 58 år gammel. I dag reiser hun rundt i England og forsøker å øke folks bevissthet rundt demens. Reisene krever nøye planlegging.

– Jeg har en rosa mappe som er stappfull av informasjon om hvert sted; kart over hvordan man kommer seg fra ett lokale til et annet, og bilder av lokalene slik at jeg skal kjenne dem igjen. På telefonen bruker jeg Google Maps, og noen ganger har lokalet jeg skal til en video som viser hvordan man kommer seg dit til fots. Det viktigste er å unngå å få panikk. Jeg ser etter et vennlig fjes, og spør dem om veien eller om hvor jeg er, forteller Wendy.

Hun kan oppleve vanskeligheter også i nærmiljøet, forverret av hukommelsestap.

– Da jeg flyttet tenkte jeg ikke over hvor vanskelig det ville bli å lære seg hvor jeg bodde. Hovedproblemet var at fire hus var identiske bortsett fra husnummeret, og jeg husket selvfølgelig ikke husnummeret mitt. Løsningen ble å montere opp to dekorative fliser, én på hver side av inngangsdøren, slik at jeg skulle kjenne igjen huset mitt. Inne i huset fjernet jeg to dører, siden jeg ikke husket hvor de førte hen.

VR-teknologi kan brukes til underholdning, men også til å utforme tilpassede omgivelser for folk som lider av demens, skriver artikkelforfatteren. Illustrasjonsfoto: Colourbox.com.
VR-teknologi kan brukes til underholdning, men også til å utforme tilpassede omgivelser for folk som lider av demens, skriver artikkelforfatteren. Illustrasjonsfoto: Colourbox.com.

Av alle former for demens, er det Alzheimer som går verst ut over navigasjonsevnen. Jan Wiener forteller at det er et overlapp mellom de delene av hjernen som rammes av Alzheimer i tidlig stadium, og de delene som er viktige for spatial orientering. Problemene kan oppstå flere tiår før man får diagnosen Alzheimers sykdom. Tyske og nederlandske forskere gjennomførte et eksperiment med virtual reality , som viste at unge mennesker som var genetisk disponert for å utvikle Alzheimer senere i livet, viste tegn på nedsatt stedsans. Dette fant de ved å måle aktiviteten i såkalte gridceller, nerveceller i et område av hjernens tinninglapp, som representerer omgivelsene som et mentalt kart (SNL).

Les også: Nei til ny ALS-medisin

Simulerer kjente omgivelser

I femten år har Jan Wiener samlet forskning på hvordan mennesker finner fram i omgivelsene, fra nevrovitenskap og psykologi. Funnene har han brukt til å redesigne omgivelser som eldrehjem og sykehjem, og virtual reality er ideelt til dette formålet, forklarer han. Det er ikke praktisk å bygge fysiske omgivelser, se hvordan mennesker med demens reagerer, og så måtte bygge om igjen noen måneder senere.

– VR lar oss simulere ukjente bomiljøer, og deretter forandre utseendet og konstruksjonen systematisk, enten ved hvordan korridorene er lagt opp, hvor mange steder korridorene krysser hverandre, eller hva slags «landemerker» man bruker for at brukerne skal kjenne seg igjen.

USAs tidligere president Ronald Reagan (1911-2004) ble rammet av alzheimers mot slutten av sitt liv. Scanpix/AP.
USAs tidligere president Ronald Reagan (1911-2004) ble rammet av alzheimers mot slutten av sitt liv. Scanpix/AP.

Virtual reality bringer meg fra Bournemouth til Virtual Tübingen en universitetsby nær Stuttgart i Tyskland, hvor Jan Wiener tok doktorgraden sin. Så går turen videre til et virtuelt sykehjem hvor doktorgradsstudenten Chris Hilton gjennomfører sine eksperiment med mennesker uten demens. Eldre deltakere i eksperimentet lærer seg ruter tregere enn de yngre deltakerne i eksperimentet. De gjør også flere feil, og trenger flere forsøk før de lykkes. Dette er som forventet, siden hjernen bearbeider informasjon tregere etter hvert som vi blir eldre. Men, det viser seg også at eldre mennesker bruker en annen strategi når de lærer seg nye ruter, og er oppmerksomme på «landemerker» eller kjennetegn langs ruten i større grad enn kryss og svinger. Dette er motsatt av hvordan unge mennesker navigerer.

Eksperimenter med såkalt «Gaze behaviour», hvor man kort fortalt sporer øyets bevegelser og hva det fokuserer på når man utfører handlinger eller observerer noe, har gitt ytterligere innsikt i forskjellen mellom gammel og ung. Spesielt når det gjelder hvordan man skiller mellom plasseringen av ulike objekter.

Les også: Forklaringene på hvorfor vi har så stor hjerne

– Eldre forholder seg til konkrete objekt

– Eldre, friske mennesker forholder seg i større grad til konkrete objekter, som for eksempel vinduer og vegger. Yngre mennesker veksler derimot mellom å se på hvordan objektene i et rom er arrangert, og konkrete objekter, forklarer Vladislava Segen, et medlem av forskningsteamet i Bournemouth.

Segen tror vi kan dra nytte av disse forskjellene mellom gammel og ung, ved bevisst å bruke visuelle pekepinner eldre mennesker ser ut til å prioritere. Malerier og forskjellige farger på veggene der korridorer krysser hverandre, kan være mer virkningsfullt enn nok en potteplante foran en tom vegg. Eldre mennesker ser ut til å huske slike «landemerker», men evnen til å huske i hvilken rekkefølge de møtte på dem, er svekket. Det er derfor viktig at man ikke bytter om på rekkefølgen, for eksempel ved å flytte en lampe eller en potteplante, siden dette vil kunne bidra til forvirringen.

PET-scans i forbindelse med en alzheimer-studie ved Georgetown Universitetssykehus i USA. Scanpix/AP.
PET-scans i forbindelse med en alzheimer-studie ved Georgetown Universitetssykehus i USA. Scanpix/AP.

En rekke av disse oppdagelsene gjelder eldre generelt, ikke nødvendigvis kun dem med demens. Og det er absolutt ikke slik at demens kun er en konsekvens av at man blir eldre. Men disse strategiene som utvikles kan også vise seg å bli viktig for eldre mennesker som enten blir boende hjemme, eller flytter til et eldrehjem eller sykehjem.

– Dersom omgivelsene rundt oss generelt sett var mer «demens-vennlige», kan eldre mennesker og mennesker med demens i større grad være uavhengig av hjelp, sier Wiener.

Krevende tester

Det har ikke vært noen enkel sak å bruke mennesker som har fått konstatert Alzheimers sykdom i testene med virtual reality. Wiener har derfor fokusert på testsubjekter med tidlige tegn på atypisk Alzheimer.

– Ved å designe omgivelser som kompenserer for brukernes svekkede evne til å orientere seg, føler jeg at vi kan gjøre overgangen fra å bo i velkjente omgivelser, til å bo på en form for institusjon, enklere, sier Wiener.

Wiener er avhengig av samarbeid med fagfolk fra andre felt, og har jevnlig møter med arkitekter, designere, helsemyndigheter og andre relevante instanser. Og ikke minst med mennesker som lider av demens. Denne typen samarbeid er utviklet ved Trinity College Dublin, hvor forskere fra prosjektet TrinityHaus ved ingeniørstudiet har samarbeidet med demensspesialister og fagfolk fra helsevesenet, med utgangspunkt i retningslinjer fra Centre for Excellence in Universal Design. Sammen forsøker de å skape demens-vennlige hus som kan bli del av vanlige nabolag.

RELATERT VIDEO: Kellys mor har Alzheimers: Plutselig husker hun datteren sin

– Kjenner igjen rådene

Wendy Mitchell kjenner seg igjen i anbefalingene som har kommet ut av arbeidet ved TrinityHaus. Refleksive overflater og speil er spesielt problematiske, forteller hun.

– Jeg har bare ett lite speil hjemme, og det bruker jeg sjeldent. Det er kan være urovekkende plutselig å se en refleksjon eller speilbildet sitt, spesielt når man bor alene. For meg ser blanke, skinnende gulv ut som vann. Det er et nytt kjøpesenter i Leeds, hvor gulvene ikke bare er blanke, men også har en virvel-effekt. Jeg må se i taket når jeg går gjennom kjøpesenteret, hvis ikke blir jeg uvel og føler meg ustø.

Det er flere andre ubehagelige bivirkninger knyttet til demens som kan mildnes ved hjelp av design. For enkelte vil en svart dørmatte framstå som et hull, og kjøkkengulvet kan se ut som skumle trappetrinn. Problemer med dybdesynet gjør at brå forandringer i farge eller toner kan oppleves ubehagelige. Wendy Mitchell har funnet ut at kontraster kan ha god effekt.

– Jeg malte en blå kant rundt lysbryterne slik at de skulle bli enklere å se. På trappetrinnene utenfor inngangsdøren malte jeg gule striper. Det er ofte enkle løsninger, man må bare ha litt fantasti.

– Lar seg enkelt gjennomføre

Arkitekt Thomas Grey hos TrinityHaus, tror mange av løsningene vil være billige og enkle å gjennomføre.

– Samtidig er jo målet at personer med demens skal kunne bo hjemme så lenge som mulig, og det er det vanskelig å sette en prislapp på. Hjemmet er så mye mer enn bare et tak over hodet – det er stedet der vi lever livet vårt, påpeker han.

Demens-design kan vise seg å være design for alle. Grey forklarer at Universal Design har som mål å lage omgivelser som er inkluderende for alle - uansett alder, størrelse, evner eller funksjonshemminger – heller enn å designe med utgangspunkt i noen få, konkrete behov.

– Rolige, stimulerende og lettforståelige omgivelser er bra for en person med demens. Men de er bra for alle oss andre også, sier Grey.

Disse designideene kan uansett motvirke forvirring og følelsen av å være desorientert hos mennesker med demens. Og inntil man finner en kur eller behandlinger som virker, kan design vise seg å være mer effektivt enn medisiner.

Oversatt av Henning Scherer Skjørsæter /ABC Nyheter / Pressworks © Guardian News & Media Limited

RELATERT VIDEO: Magisk øyeblikk: Joe synger for sin demente mor

Flere saker fra ABC Nyheter

Personvernpolicy