Lise Klaveness gjør «Heimebane» til virkelighet

Det var en av disse nesten latterlig varme forsommerdagene. Skyfri himmel, shorts og kortermet hele tida, evig sol, og snart var det fotball-VM. Etterpå gikk alt fryktelig fort.

Lise Klaveness har foreslått å møtes et sted på ruta mellom jobben i Norges Bank og barnehagen lenger øst i Oslo sentrum. Hun ankommer presis.

Klaveness har fått det ærefulle oppdraget å være kommentator for NRK under VM i Russland som startet forrige torsdag. Som den første kvinnen i historien.

Noe dette intervjuet skulle handle om: Hvordan denne pioneren innen TV-overført fotball har brutt stadig nye barrierer. Og hun snakker villig vekk: Jo, hun ser at dette betyr ganske mye i «verden der ute», mer enn for henne og kollegene i NRK, der det ikke er et tema at hun er dame. Klaveness har kommentert fotball, også VM, på NRK i mange år nå – som ekspert i studio, så det føles naturlig å ta steget inn i kommentatorboksen.

– Fotball er Norges største idrett for jenter. Da er det bra at barrierer brytes, og jeg er glad hvis jeg kan bidra til å flytte grenser, sier hun.

Men Lise Klaveness holder igjen. Det er merkelig mange forbehold når hun snakker. Ting hun har snakket åpent om i tidligere intervjuer er plutselig ikke så lett å si noe om. «Jeg synes ikke intervjuet skal handle om det», og «jeg har brent meg på å snakke åpent om slikt i andre medier».

Først skylder hun på regimet i Russland, at hun er usikker på hvor lurt det er å snakke åpent om forholdet mellom fotball og politikk før hun skal reise dit. Hun har blitt grundig forberedt av NRK, forteller Klaveness, og nå vet hun ikke lenger hva hun kan si og ikke si.

Til slutt bare sier hun det som det er:

– Det blir så rart, dette. Du kan ikke si noe til noen ennå, men jeg har fått et nytt jobbtilbud. Jeg kommer til å ta jobben.

Det er ikke lenger Lise Klaveness, pionér som fotballkommentator på TV som sitter ytterst på stolen og ikke rører kaffen sin. Vi snakker plutselig med den påtroppende elitedirektøren i norsk fotball.

Les også: Lise Klaveness skal styre toppfotballen i Norge

Den største lidenskapen

Lise Klaveness var 12 første gang hun ble med på en fotballtrening, ved en tilfeldighet. Siden har fotballen vært hennes store lidenskap. Den sene debuten til tross, bestemte hun seg for å bli god i fotball.

Det klarte hun. Da Klaveness la opp som spiller i 2011, som 30-åring, hadde hun spilt 73 A-landskamper for Norge, vunnet flere mesterskap på klubbnivå og vært utenlandsproff i den svenske storklubben Umeå. I motsetning til på herresiden var det ikke mulig å bli rik på en fotballkarriere da Klaveness spilte, men hun tjente nok til å finansiere jusstudiene underveis. Masteren i rettsvitenskap fra Universitetet i Oslo har gitt henne jobb i advokatfirmaet Hjort, og en periode som dommerfullmektig i Oslo tingrett. Nå jobber hun i juridisk avdeling i Norges Bank. Og hele tida har hun snakket om fotball på TV: Først for TV 2, siden 2012 for NRK. Under herrenes mesterskap har hun kost seg som ekspert på Kontraskjæret i Oslo, kvinnemesterskap har hun kommentert direkte, med barn og barnevakt med seg på slep.

Full timeplan

Foto: Lene Sørøy Neverdal.

Lise Klaveness har rukket å bli 37 år, mor til to gutter på ett og et halvt og nesten fem år, og er samboer med sin tidligere lagkamerat Ingrid Camilla Fosse Sæthre. Familien har nylig flyttet fra urbane Grünerløkka til villa med hage på Nordstrand i Oslo.

Og det var egentlig hele livet oppsummert. Det er ikke tid til å se så mange gode TV-serier lenger, eller til å lese så mange bøker som før. Jobben i Norges Bank krever mye, stillingen som kommentator i NRK fyller opp ettermiddagene i fotballsesongen, barna tar resten av tida.

– Jeg fikk ofte spørsmål om hvordan jeg klarte å kombinere studier med å spille fotball. Men det er ingen som spør hvordan alle vi småbarnsforeldre klarer å kombinere jobb og barn, sier Lise Klaveness.

– Det forventes bare at alle skal klare det, selv om det er mye tøffere.

Så må hun hente i barnehagen.

Hun har ennå ikke takket offisielt ja til jobben som direktør i den nyopprettede elitefotballavdelingen i Norges Fotballforbund (NFF), hun skal møte dem dagen etter, og er usikker på hvor lurt det var å fortelle den gode nyheten til en bladfyk.

Hun understreker flere ganger hvor viktig det er å holde tett før hun lar oss gå. Lise Klaveness, skal det vise seg, er opptatt av å ha kontroll.

Les også: Lise og fotballen

Takket ja til toppjobben

To dager senere er katta ennå ikke ute av sekken, men hun har skrevet under jobbkontrakten, forteller Klaveness før hun setter den grå Golfen i gir og ruller ut fra Bankplassen i Oslo sentrum. Klokka er fem på ettermiddagen, og Klaveness er ferdig med arbeidsdagen i det sivile. Nå er det tid for hobbyen: Hun skal kommentere cupkampen mellom Lillestrøm og Brann på Åråsen på Lillestrøm.

Barnesete på den ene siden, Ole Brumm-solskjerm i et bakvindu, Lynet McQueen i det andre. Lise Klaveness er bestemt da hun sier:

– Jeg vil ikke at dette intervjuet skal handle for mye om privatlivet. Det har jeg snakket åpent om før, og fått ubehagelige oppslag på forsiden av avisene.

Da hun ikke får umiddelbar bekreftelse, sier hun at vi ikke får sitte på til Lillestrøm om vi ikke lover å respektere det ønsket.

Det oppleves ikke kaldt eller surt, Klaveness er hyggelig og imøtekommende. Og bestemt. Og litt usikker: Klaveness vet ikke hva hun kan og ikke kan si i en situasjon der hun har sagt ja til en prestisjestilling i norsk fotball, samtidig som det ennå ikke er kjent for omverden at hun har fått ny jobb.

Hun hadde ikke sett for seg at hun skulle bli direktør i NFF. Hun er ikke typen som setter seg tydelige karrieremål, selv om hun drømmer om en dag å bli dommer i rettssystemet. Skjønt drøm: Så veldig fjernt er det ikke. Hun ble tidligere i år innstilt på tredjeplass som dommer i Borgarting lagmannsrett.

Målrettet

Klaveness er målrettet på en annen måte: Hun vil forstå det hun driver med og så bli god på det området hun befinner seg på, til enhver tid. Hun «jobber hardt for å slippe visvas» og sier at «lykke er å føle at jeg er nyttig».

Hun er analytisk og metodisk. Som fotballspiller kunne hun bestemme seg for at hun skulle skyte fem skudd i en kamp, eller for at hun skulle lykkes med en spesifikk bevegelse. Rene ferdighetsmål, ikke mål om å score så og så mange mål eller vinne så og så mange titler. Hun beskriver en fysisk glede ved å nå målene innen fotballen, men også en frustrasjon over det hun ikke fikk til, trolig fordi hun begynte med fotball på et tidspunkt da mange allerede har begynt å falle fra.

Det er 23,5 kilometer fra Bankplassen til Åråsen Stadion i Lillestrøm. Lise Klaveness kjører feil eller nesten feil flere ganger enn det som burde være mulig.

– Det er ikke morsomt, en gang, sier hun.

– Jeg har ikke retningssans. Jeg roter meg bort overalt. Ofte får jeg egne kart med veien jeg skal gå tegnet inn når jeg er i utlandet på jobb. Jeg lurer på hvordan det skal gå i Russland, under VM.

Kunne ikke si nei

Klaveness var interessert, men også litt skeptisk, da psykolog og tidligere fotballprofil Erik Solér ringte for å høre om hun kunne tenke seg jobben som elitedirektør i NFF.

– Jeg ville finne ut hvor reell interessen var før jeg investerte følelser og krefter i det, sier hun.

Klaveness har forsøkt å beholde lidenskapen for fotballen ved å jobbe med den på «hobbybasis», men hun skjønte at hun ikke kunne si nei til tilbudet.

– Som advokat er jeg vant til å jobbe med faktum. Og dette er et soleklart faktum: Jeg elsker fotball.

Som spiller følte hun seg privilegert som fikk lov til å tjene penger på drive med det morsomste hun vet. Andre klager over at jentene tjener mye dårligere enn herrene. Klaveness er ikke uenig i at det er et problem, selvsagt ikke. Men hun klarte ikke tenke på den måten, hun var jo så heldig.

Nå får hun godt betalt, NFF lønner sine direktører. Det er ikke uviktig. Klaveness slutter i en god stilling i Norges Bank, og på grunn av den nye jobben blir kampen hun skal kommentere denne kvelden den siste i Norge.

Vil påvirke

Hun takket ja til jobben fordi den er spennende og gir mulighet til å påvirke retningen for Fotball-Norge. Det er en nyopprettet stilling, så det konkrete innholdet i jobben er ennå ikke helt klart. Det overordnede ligger fast: NFF har valgt å dele det sportslige i to avdelinger, bredde og elite. Klaveness vil få ansvaret for landslagene, og for å skape en bedre dialog og et tettere samarbeid mellom toppklubbene og landslagene når hun tiltrer den 15. september. Hun skal koordinere og lede arbeidet med en overordnet sportslig filosofi – enkeltkampene er det trenerne som har ansvaret for.

Det er en utsatt stilling. Norsk fotball har ikke prestert godt nok på herresiden siden det forrige årtusen, omtrent. Norge har ikke vært i VM eller EM siden 2000, og flaggskipet Rosenborg har ikke vært i Champions League siden 2007. Damene holdt stillingen litt lenger; OL-gullet i 2000 ble fulgt opp av EM-sølv i 2005 og 2013. Men trenden på damesiden er like tydelig som for herrene: Det som var godt nok for 20 år siden, holder ikke lenger i dag.

– Utviklingen internasjonalt har eksplodert, men vi har stått stille, sier Klaveness.

Norsk fotball er på vei ut av uføret.

Finne målene

Det faller på Lise Klaveness å finne den veien. Hun har tydelige tanker, men ønsker å forankre dem i den nye organisasjonen hun skal lede før hun går veldig konkret til verks. Hun snakker overordnet: Om å finne ut hvor skoen trykker. Så gjøre endringer, «ting vi har tro på», basert på empiri og forskning, deretter evaluere. Finne gode «benchmarks», mål å strekke seg etter. Sette i gang flinke folk som kan peke vei.

Akkurat denne onsdagskvelden har Klaveness mer enn nok med å finne fram til Åråsen i tide til kveldens cupkamp. Det går, om ikke helt uten omveier.

Norge er et progressivt land når vi skriver forsommer 2018. Lise Klaveness forsyner seg med vegetarmat inne på pressetribunen på Åråsen på Lillestrøm og setter seg ned sammen med studiovert Carina Olset fra NRK. Klaveness tok skrittet ut og ble veggis for noen år siden etter å lenge ha mislikt å spise kjøtt.

De småprater litt, sladrer om kollegaer og fotballspillere og kjærlighetsliv, før Olset drar sminken opp av veska og Kalveness forsvinner i noen minutter. Så skal Klaveness jobbe.

Les også: Unike Messi

Metodisk og grundig

Hun skriver ned de to lagene på et A4-ark, satt opp i formasjon. Under hver spillers navn skriver hun ned noen nøkkelfakta, antall mål, typiske bevegelser, om vedkommende har vært skadet nylig. Metodisk og grundig.

– Har vi fått endelig lagoppstillinger ennå? roper hun ut.

– Bør komme straks, svarer kveldens vaktsjef.

Når det viser seg at Brann har satt opp laget i en overraskende formasjon, er det bare å kaste arket og begynne på nytt.

Det er en nokså takknemlig oppgave å kommentere norsk fotball. Klaveness kjenner lagene og behøver ikke gjøre den store analysejobben før hver kamp. Hun har egne word-dokument om de fleste lagene liggende på datamaskinen, som hun har fylt opp i løpet av sine år som kommentator og ekspert på TV.

Da er det verre med VM. Klaveness skal til Russland i to perioder, først for å kommentere sju kamper fra sju byer under det innledende gruppespillet, så skal hun tilbake en kortere periode under cupspillet. Uansett hvor opptatt Klaveness er av fotball, er hun ingen ekspert på landslaget til Saudi-Arabia, eller Tunisia. Hun har tatt fri fra jobben den siste uka før avreise til Russland for å føle at hun skal ha kontroll. Så sitter hun der foran datamaskinen og spiller kamper i fotballanalyseprogrammet Wyscout, der hun kan isolere enkeltspilleres bevegelser i en kamp, for eksempel.

Ikke supporter

I løpet av lange netter og det som høres ut, selv for andre fotballfans, som traurige dager, fyller hun så ut nye dokumenter, og lager nye A4-ark med saudiarabiske spillere satt opp i riktig formasjon: Mohammed Al Owais; Fahad Al Muwallad; Yahya Al Shehr; Salem Al Dawsari.

Lise Klaveness er ikke fotballsupporter. Hun heier ikke på noe norsk lag, heller ikke Brann, selv om hun er født og oppvokst utenfor Bergen.

– Jeg er opptatt av god fotball. Jeg liker lag som ønsker å spille underholdende og offensivt, sier hun.

Hun innrømmer at hun ofte føler at Barcelona har spilt bedre enn de kanskje faktisk har gjort. Hun er også svak for Lionel Messi, Barcas argentinske stjernespiss.

Hun mener det sier mye om et menneske om han eller hun setter portugisiske Cristiano Ronaldo, Messis rival i en ti år lang kamp om å være verdens beste spiller, høyere enn argentineren.

– Jeg skjønner ikke at det er mulig å hevde at noen er bedre enn Messi, sier hun og ler.

Nå setter hun seg på en høy krakk oppe på hovedtribunen på Åråsen Stadion sammen med kollega Christian Nilssen, og ser Lillestrøm banke Brann 4–1 sammen med sin medkommentator Christian Nilssen. Som ekspertkommentator må Klaveness dessuten medvirke fra NRKs studio ved det ene hjørneflagget nede på gressteppet. Hun løper nedover den halvtomme tribunen like før dommeren blåser til pause for å være på plass ved siden av Olset i pausesendingen. Et lite kvarter senere løper hun opp igjen.

Har gått foran

Etter kampen i kommentatorboksen og etteranalysen i studio nede på banen går den kommende elitedirektøren i norsk fotball i diametralt feil retning ut av Åråsen for å hente bilen sin. Da hun får påpekt feilen og snur, stanses hun av en NRK-kollega som har fått en SMS han bare må dele med Lise Klaveness:

– Damene i studio går langt utenpå herrene, står det, sier kollegaen.

Det har etter hvert blitt mindre av sånt etter hvert som folk er blitt vant til at damer kan kommentere fotball. De første årene Klaveness kommenterte, for mindre enn ti år siden, var det vanligere med kommentarer av typen «Kom deg ut av kommentatorboksen, din latterlige kjerring!».

Klaveness vet hun har gått foran. Og går stadig.

– Jenter trenger positive forbilder som viser dem at de kan komme like langt på fotballbanen som guttene. Vanlige jenter, som meg, og Ada Hegerberg og Caroline Graham Hansen.

Det er forskjell på hvordan gutter og jenter spiller fotball, i alle fall på seniornivå. Nå finnes proffdrømmen også for jentene, noe nevnte Hegerberg og Graham Hansen, som begge spilte Champions League-finale i mai, er gode eksempler på. Det mangler bare at TV-serien «Heimebane», der en kvinnelig trener overtar et herrelag på toppnivå, blir virkelighet, så er glasstaket snart sprengt bort.

Lise Klaveness er ikke helt sikker på om elitedirektøren i norsk fotball bør mene noe om hvorvidt de store klubbene på herrenivå bør opprette egne kvinnelag, for eksempel at Rosenborg skal slå seg sammen med toppklubben Trondheims-Ørn og satse på toppfotball for begge kjønn.

Inkludering og samhold

Det er uansett noen måneder til hun tiltrer. Og det er så få som vet at hun skal bytte jobb at hun nesten kan uttale seg som Lise Klaveness, fotballkommentatoren, under bilturen hjem fra Lillestrøm til Oslo. Klokka begynner å nærme seg elleve på kvelden.

– Jeg synes absolutt de store klubbene på herresiden bør utnytte sin standing i lokalmiljøet for å løfte kvinnefotballen. Det vil gi et alternativ for alle døtrene som også går på stadion og heier på Rosenborg, sier hun.

Det passer med de verdiene fotballen ønsker å stå for, sier hun: – Inkludering og samhold. Der er vi gode i norsk fotball. Vi bør ta et steg til, sier hun. Hennes egen karriere er i alle fall et eneste godt eksempel på at alt er mulig. Selvsagt er det det.

Mandag ble Lise Klaveness offisielt presentert som direktør for elitefotballavdelingen i NFF. «Den sylskarpe pioneren», skriver VG på kommentarplass. «Det tok en mannsalder å få rett kvinne på plass», skriver Dagbladet.

Klaveness selv er mest opptatt av å forberede seg til VM.

«Ingenting som litt Saudi-Arabia-fotball før leggetid», skriver hun i en sms.

Men først og fremst sender hun meldinger til journalisten der hun er bekymret for at teksten vil fremstå som at hun er bombastisk om veivalg for norsk fotball. Hun vil analysere før hun er klar til å være tydelig, skriver hun. Det er flere småting hun er bekymret for hvordan skal framstå i avisen. Å ikke ha kontrollen over portrettet plager henne.

«Hilsen Lise (damen uten retningssans, men med mange forbehold…)», skriver hun.

Les også: Øyvinds pappa døde som en helt

Denne saken ble først publisert i Dagsavisen.no