Ny jobbsjanse for «utgått» mann

Artikkelen fortsetter under annonsen

Selv om du forlengst har tilbakelagt femtiårsdagen og kjenner senior-skepsisen på kroppen, behøver ikke tidlig pensjon eller naving være svaret, skriver Jon Wolla.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Stemmer: Jon Wolla
Sykepleierstudent

Delta i debatten

Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.

E-post: stemmer@abcnyheter.no

Artikkelen fortsetter under annonsen

Etter passerte femti sitter mange voksne menn med solid og variert yrkeserfaring, men opplever likevel en massiv interesseløshet i jobbmarkedet. Teppebombing med fiffige søknader og kanonkule-CV-er gir null respons. Mange sitter frustrert tilbake og ser at rekrutteringskikkerten rettes mot yngre søkere med fremoverlent pannelugg.

Dette skjedde meg nylig, og det var åpenbart at noe dramatisk måtte gjøres for å unngå å havne i klørne på NAV. Løsningen var mildt sagt utradisjonell, men effektiv. Jeg bestemte meg for å studere sykepleie. Det begynte som en innskytelse, men gikk fort over til å bli den beste belsutningen jeg har gjort på mange år.

Jeg er nå ferdig med førsteåret og er plutselig en høyt skattet ressurs på arbeidsmarkedet. Jeg har dessuten fått en solid dose inspirasjon og kunnskap (og har mistet noen fordommer).

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

La meg ta fordommene først:

Jeg innrømmer gladelig at det tidligere kvapp litt i meg når jeg møtte mannlige sykepleiere. Smått mistenksomme skråblikk ble sendt ut på jakt etter femitendenser og andre skeive tilbøyeligheter. Tullete selvsagt. Tullete skulle det også vise seg å være at jeg var smått usikker på hvordan kamerater og familie skulle reagere på min totalomvending fra IT og media til de ...eh…«mykere sfærer».

Det var nemlig total respekt over hele fjøla, ja endog en høyst tydelig beundring for valget. Hvem skulle trodd?

Og mens vi snakker om fordommer: Er det i det hele tatt overkommelig for en halvgammal skrott å stå til tunge eksamener i anatomisk latin, etiske dypsindigheter og finmotoriske prosedyrer med sterile sonder og kanyler? Svaret var også her et klart ja, voksne hoder lærer ikke nødvendigvis dårligere enn yngre. Men alt er jo lett å lære når innholdet er spennende og målet gir mening, ikke sant?

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Jeg skriver ikke dette for å sole meg i egen glans, men heller for å inspirere andre «vel voksne gubber» der ute i jobbland.

Selv om du forlengst har tilbakelagt femtiårsdagen og kjenner senior-skepsisen på kroppen, behøver altså ikke tidlig pensjon eller naving være svaret.

Og om du fortsatt mener at sykepleieryrket bare er for småpiker eller femigutter så bli med meg et stykke til.

For noen tror kanskje at sykepleierne bare løper til og fra med tisseflasken på legens befaling. At funksjonen er å tilby en varm hånd og et medlidende blikk for den stakkarslige syke. At legen er Gud mens sykepleieren er søt og blid og tørker opp sølet. Det kan kanskje ha vært sånn tidligere. Men dagens (og morgendagens) sykepleiere er noe helt annet: De trenes opp til å gjenkjenne dulgte symptomer og til å drive avansert medisinsk behandling. De skal forstå sykdomsmekanismer og skal stå aller nærmest pasienten med høy kompetanse på helse og uhelse. Det forskes på sykepleie. Sykepleiere tar doktorgrader.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Alle som er villige til å gyve løs på en treårig (eller lengre) utdanning i sykepleie er hermed advart (men også inspirert):

Dette er ikke en yrkesskole i lakenskift og rumpetørking. Det er et akademisk studium med fokus på forskningsbasert kompetanse og tung teori. Du må kunne knagge opp et bredt spekter av kunnskap: psykologi, etikk, jus, anatomi, farmakologi, pedagogikk, kommunikasjon og dokumentasjon. Det er ikke noe for pingler.

Men her ligger også oppsiden. Sykepleiere har en selvstendig og helt avgjørende rolle på linje med andre spesialister i helsevesenet. Det handler om å redde liv, men kanskje ennå mer om å berge livsmot. Kompetansen spenner over alle slags helseutfordringer - fra fødselsøyeblikket til dødsleiet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Og kompetansen er nå så etterspurt at det nå brukes ord som nasjonal krise om sykepleiermangelen.

Så da er det jo ikke så rart at responsen på mine jobbsøknader har snudd fra null til hundre, selv om jeg fortsatt «bare» er førsteårsstudent på jakt etter sommerjobb.

Artikkelen fortsetter under annonsen

En siste lille betenkning: Studiefinansieringen kan bli en utfordring for velvoksne studenter. Statens lånekasse sitter med den oppfatningen at de over 67 på ingen måte kan betjene et studielån. Og siden løpetiden på sånne lån er 20 år, spiser de 5 prosent av vanlig lånekvote for hvert år etter fylte 47 år. Har du hatt studielån tidligere i livet, kan du også komme til å makse ut grensen på 8 års støtte, selv om du forlengst har gjort opp gjelden. Tilleggsfinansiering i form av kveldsjobbing, andre lån eller oppsparte midler kan bli nødvendig for å få endene til å møtes. På den annen side har mange menn i min alder gjort opp sin siste regning fra barnehagen og avsluttet barnebidragene. Kanskje er også boliggjelda mer håndterbar enn tidligere i livet sånn at banken kan være tilsnakkendes med tanke på litt studielån med sikkerhet i fast eiendom. Så får man heller vente med ny bil og dyre ferier.

Det er jo ikke særlig god økonomi i å være uglesett i arbeidslivet heller?