«Maratonens far» brukte 54 år på å fullføre OL-løpet

Idretten er full av spesielle historier, og en av de mest særegne fant sted da Sommer-OL gikk av stabelen i Stockholm i 1912:

Dette året stilte Norge med flere deltakere enn vi har gjort i noe senere sommer-OL - troppen vår besto av 189 menn og 2 kvinner. Og da Molla Mallory sikret bronsemedalje i tennis, ble hun første norske kvinne til å vinne medalje i OL.

Denne historiske bragden skulle likevel komme litt i skyggen av det som skjedde under maratonøvelsen der én mann mistet livet, mens en annen forsvant.

Dette er historien om sistnevnte.

Bakgrunn: «Jeg skal vinne eller dø i forsøket»

OL-historiens første dødsoffer

14. juli 1912 var alt klart for maratonkonkurransen og på startstreken for Japan sto deres store håp, den 20 år gamle studenten og friidrettsutøveren Shizo Kanakuri (1891-1983). Han hadde ankommet den svenske hovedstaden fem dager tidligere etter å ha brukt ti dager på å krysset hav og enorme russiske stepper, men formen var ikke helt slik den burde. Og den svenske sommersolen gjorde ikke saken bedre.

Romanen «The Piano Cemetery» av den portugisiske forfatteren José Luís Peixoto er basert på historien til Francisco Lázaro. Foto: Wikimedia

Selv om de olympiske leker ble avholdt så langt nord som Sverige, var midtsommeren preget av særdeles varmt vær, og denne julidagen var intet unntak med 32 plussgrader da startskuddet gikk.

Til tross for flere vannstasjoner underveis, var det flere løpere som slet, og for portugisiske Francisco Lázaro fikk det hele en fatal slutt:

Da han hadde fullført tre fjerdedeler av distansen, kollapset han. Livet sto ikke til å redde, og dagen etter skrev Lázaro seg inn i historiebøkene som den første idrettsutøveren som døde i en olympisk konkurranse.

– For hundre år siden var en vanlig oppfatning at voks kunne beskytte mot solskader, forteller lege og forsker ved Institutt for klinisk medisin på Norges arktiske universitet, Erik Sveberg Dietrichs, til ABC Nyheter.

– Lázaro stilte til start med et lag av voks på kroppen. Sannsynligvis hadde voksen hindret ham fra å svette effektivt og dermed satt kroppen ute av stand til å kvitte seg med varme like effektivt som vanlig, forklarer Sveberg Dietrichs.

Endte opp i en villahage

Mens førstehjelpsarbeiderne kjempet for Lázaros liv lenger fremløypa, begynte Shizo Kanakuri for alvor å kjenne virkningen av den intense varmen. Og han var langt fra alene - mange løpere falt sammen av utmattelse og måtte bryte mens de lå dehydrerte i veikanten.

Etter å ha tilbakelagt halve distansen, gikk det nesten i svart for den lille japaneren med de korte bena. Uten noen langs løypa til å legge merke til det, brøt Kanakuri løpet, sjanglet ut til siden og endte i hagen til kontorsjef Bengt Petrés villahage i Tureberg. Der fikk han både mat, drikke og skygge til han var sterk nok til å komme seg tilbake til hotellet.

(Saken fortsetter under)

Shizo Kanakuri (nummer to fra venstre) var kjent som «Maratonens far» i Japan. Her er han fotografert sammen med japanske maratonløpere i 1920. Foto: Wikimedia

Imidlertid var Kanakuri så full skam etter å ha brutt løpet at han tok følge med resten av den japanske troppen noen dager senere uten å ha gitt beskjed til sekretariatet at han hadde trukket seg. Det var først like før avslutningsseremonien at man oppdaget at Kanakuri aldri var kommet til målstreken.

Les også: – Dette er det mest ekstreme vi kan utsette oss for

Mann versus kvinne, ung versus gammel

Erik Sveberg Dietrichs har skrevet om både Lázaro og Kanakuri i forbindelse med kapitlet om varme i boken «På livets grense – Hvordan kroppen takler ekstrem natur».

Erik Sveberg Dietrichs (f. 1985) er selv en ivrig løper. Foto: Privat

Denne sommeren har det så langt vært meldt om rekordtemperaturer på særlig Sør- og Øst-landet. Dietrichs forteller at når det er varmt ute, stilles det større krav til kroppen for å kvitte seg med overskuddsvarme.

– Heldigvis har vi flere måter for å ekspedere varmen vekk fra kroppen. Svette er den viktigste måten vi fjerner varme på og kroppen kan selv regulere hvor mye vi svetter. Ved å gjøre hudoverflaten fuktig, kvitter vi oss med varme som brukes til å fordampe svetten. Jo mer varmt blod som ledes ut til huden, jo mer varme kan fjernes ved fordamping av svette.

– Er det forskjeller i kjønn og alder når det kommer til å takle varme?

– Ja, hvor godt kroppen klarer å tilpasse seg varmen, avhenger av hvem vi er og hvor vi befinner oss i livet. Kvinner synes å tåle varme litt bedre enn menn dersom det er høy luftfuktighet, mens menn har en liten fordel i tørr luft. Likevel er forskjellene så små at individuelle variasjoner spiller en mye større rolle enn kjønn.

Ved økt behov for blod til deler av kroppen som ellers klarer seg med lite, vil ikke et gammelt hjerte ifølge legen kunne øke transporten like effektivt som hjertet til en ungdom.

– Manglende evne til å kompensere for økt behov av å sende varmt blod til huden, slik at varmen kan fjernes fra kroppen, er en viktig årsak til at eldre tåler varmen dårligere enn unge, utdyper Dietrichs.

Les også: Få trodde på John Capes' mirakuløse flukt fra havdypet

– Antallet krefttilfeller har økt

Det er all grunn til å tro og håpe at godværet skal fortsette videre utover sommeren. Men Dietrichs har noen gode råd som er viktig å huske når vi tenker tilbringe hele dagen ute i sola og varmen.

Sp krever svar om solarium og hudkreft

LES SAKEN

– Husk beskyttelse mot sola! Solbrenthet er ikke ufarlig. Sjansen for å få føflekkreft øker dersom man ofte blir solbrent. I Norge har antall mennesker som blir rammet av føflekkreft økt mye siden 1950-tallet, vi regner med at økningen skyldes at nordmenn blir hyppigere solbrent.

Det er særlig er de som bor i solrike fylker i Sør-Norge som rammes - nesten dobbelt så ofte som i Nord-Norge. Dietrichs understreker viktigheten av å ha med nok drikke og samtidig respektere at kroppen raskt kan bli dehydrert, særlig om man er fysisk aktiv.

– Lærdommen vi kan trekke ut av de to historiene om Lázaro og Kanakuri, er i grunn den samme: Ha respekt for høye temperaturer og vær klar over sjansen for overoppheting når du er fysisk aktiv. Det er viktig å få i seg nok væske og å ikke presse kroppen for hardt.

Les også: Slik tar du vare på kjæledyrene i varmen

Fullførte løpet - et halvt århundre senere

Men, hva skjedde så med Shizo Kanakuri?

Shiso Kanaguri, fotografert under et idrettsstevne i 1924. Foto: Wikimedia

Da den svenske konkurranseledelsen i 1912 ble klar over at det manglet en japaner, ble politiet koblet inn og i avisene kunne man lese overskrifter som «Sacknas efter spelen: Ett stycken Japan». I 1962 sporet sportsjournalisten Glokar Well i Stockholms-Tidningen opp «den forsvunne japaneren» i sitt hjemland. Han var da 72 år gammel og bestefar til ti.

Det hører med til historien at Kanakuri deltok i flere OL-løp etter Stockholm uten å forsvinne sporløst, og han var blitt en kjent idrettsutøver i Japan der han gikk under tilnavnet «Maratonens far».

I 1967 tok svensk TV kontakt med Kanakuri og det ble et voldsomt oppstyr da han takket ja til å komme tilbake til Stockholm for å fullføre løpet han hadde påbegynt i 1912.

20. mars samme år, under en enkel seremoni, kunne en 77 år gammel japaner endelig fullføre løpet han aldri fikk fullført, på tiden 54 år, 8 måneder, 6, dager, 5 timer, 32 minutter og 20 sekunder.

100 år etter OL i Stockholm, ble det satt opp en plakett til minne om Kanakuri på stedet der Petré-familiens hus en gang sto i Tureberg. Huset er i dag erstattet med gymnaset "Satelliten". Foto: Wikimedia

Les også: Dette må du huske på når tordenværet kommer