Meny

Slik trener du empatien din

Tren empatien med et par enkle øvelser. Foto: Colourbox.com
Tren empatien med et par enkle øvelser. Foto: Colourbox.com
Her får du fire forskningsbaserte tips til hvordan du kan øve deg på å bruke empatien din.

Empatien kan ha vanskelige kår i en hverdag der vi må prestere på jobben eller på skolen, trene, spise sunt, være vakre på Instagram og alltid vise oss fra vår beste side.

Vi kan komme til å fokusere så mye på oss selv at vi glemmer å se hverandre i øynene og lytte.

Vil du bli flinkere til å bruke empatien når du omgås andre?

I denne artikkelen får du fire forskningsbaserte tips til hvordan du kan øve deg på å bruke empatien din.

1) Prøv å se verden fra andres perspektiv

Se samtalepartneren din i øynene, lytt, vær nysgjerrig, legg merke til ansiktsuttrykk, kroppsspråk og toneleie.

– Empati oppstår i det konkrete møtet ansikt-til-ansikt. Det er en grunnleggende evne til å forstå for eksempel ansiktsuttrykk som psykologisk meningsfulle, uansett om den andre er forskjellig fra oss selv, sier Dan Zahavi, som er professor i filosofi ved Københavns Universitet.

Lars Bjerggaard Pedersen, som er klinisk psykolog og forsker ved Aarhus Universitet, supplerer:

– Empati er en innlevelsesevne som uttrykker seg i den umiddelbare kontakten med en annen. Det oppleves i det nære, når man spontant – og uten aktivt å anstrenge seg for å gjøre nettopp dette – gripes av et annet menneskes følelsesmessige situasjon, sier han.

Les også:   Skjønnlitteratur kan gjøre oss mer empatiske

2) Spar kunnskapen til en annen gang

Forskning har gitt oss mange av verdens store fremskritt.

Men i situasjoner der du vil møte medmenneskene dine med empati, kan det være en god idé å legge kunnskapen om hvordan verden henger sammen, til side.

Evnen til å være empatisk har ikke noe å gjøre med hvor mange vitenskapelige artikler man har lest, eller hvor mange eksamener man har tatt.

– Man må tørre være stille og lytte, og ikke alltid komme med løsninger som kanskje ikke er løsninger for den andre, sier Niels Christian Hvidt, som er professor i eksistensiell og åndelig omsorg ved Syddansk Universitets Forskningsenhed for Allmenn Praksis.

Les også: Dyrenes empatiske verden

Empatien faller i løpet av legestudiet

Medisinstudenter ved Syddansk Universitet (SDU) får hjelp til å holde empatien ved like i et opplegg som kalles «Mennesket først».

For forskning fra utlandet viser at studentenes empati daler i løpet av utdannelsen, sier Hvidt.

Grunnen er antagelig at de blir sosialisert til å se verden med naturvitenskapelige briller, og at de får veldig travelt, sier professoren.

– Vi vet at empati og stress er motsattrettede størrelser, påpeker han.

Når man studerer medisin, lærer man alt om kroppens biologi, og man blir skolert i at alt skal dokumenteres og testes med vitenskapelige metoder.

– Men veldig mye forskning viser at den naturvitenskapelige tankegangen kan bli for dominerende. Legene kan komme til å overse pasientenes psykologiske, sosiale og åndelige behov, sier Hvidt.

– Det må være en balanse mellom den naturvitenskapelige og den empatiske tilnærmingen hvis man vil sette pasienten i sentrum, fortsetter han.

Hvis leger bruker for mye empati, kan det på den annen side være risiko for at de blir utbrent. Det kan du lese om i faktaboksen.

Les også:   Kan vi redde verden med mer empati?

3) Reflekter over den andres situasjon

Forestill deg hvordan det er å være i samtalepartnerens sko.

Som en del av «Mennesket først» skal medisinstudentene følge en pasient over en lengre periode. Tre ganger skal de hjem til pasienten for å snakke om hvordan vedkommende har opplevd det å være syk og innlagt.

– Underveis skal de skrive rapporter om pasientens sykehistorie og livshistorie, sier Anne-Marie Mai, som er litteraturprofessor ved SDU og underviser i et fag som kalles Narrativ Medicin.

– Ved å reflektere over og skrive om pasientens opplevelser lærer studentene å lytte. Ideen er at studentene bevarer empatien hvis de reflekterer over pasientenes historier, fortsetter hun.

Les også:  Mindre empatisk med smertestillende?

4) Les skjønnlitteratur, se filmer og se på kunst

Skjønnlitteratur kan gi oss innblikk i hvordan det er å være en helt annen og leve et helt annet liv, har Peter Simonsen som er professor i litteratur, tidligere sagt til videnskab.dk.

Dokumentasjonen for det, er imidlertid omdiskutert. Det kan du lese om i videnskab.dk-artikkelen En god bok er likevel ikke en rask empati-booster.

Men ved Syddansk Universitet inngår litteratur og kunst i «Mennesket først»-forløpet.

Evalueringer fra Columbia University i USA, der faget narrativ medisin ble etablert av lege og litteraturforsker Rita Sharon, viser at kunsten og litteraturen kan være med på å styrke medisinstudentenes empati.

I Odense må studentene blant annet lese dikt og noveller der forfatterne skriver om innleggelser og sykdomsforløp.

– Skjønnlitterære tekster er komplekse. Når man dykker ned i dem, oppdager man at det står mye mellom linjene. Derfor bidrar de til evnen til å lytte til historier som blir fortalt, men også til å legge merke til det som ikke blir sagt, sier Anne-Marie Mai.

I løpet av kurset ser studentene også på billedkunst og film.

– Studentene har ulik forståelser av det de ser i kunsten, og når de diskuterer det, skaper det oppmerksomhet om de skjulte budskapene og betydningene som kan være i pasienters fortellinger, sier Mai.

Les også:   Skjønnlitteratur kan gjøre oss mer empatiske

Empatibegrepet har rot i kunstvitenskap

Kunst er faktisk helt sentral i forståelsen av empati. Selve ordet «empati» kommer fra det tyske ordet «Einfühlung», som betyr innlevelse, forklarer Dan Zahavi.

Opprinnelig har ikke ordet noe å gjøre med hvordan mennesker oppfører seg overfor hverandre. Ordet oppsto på 1870-tallet i vitenskapelige diskusjoner om estetikk. Her ble det brukt til å beskrive hva som skjer når man lever seg inn i et kunstverk.

Senere ble «Einfühling» oversatt til det engelske «empathy» og så til norsk «empati», som har blitt tatt i bruk av psykologer, filosofer og i dagligtale.

Les også: Mindre empatisk med smertestillende?

Saken er først publisert på forskning.no / © Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

Helse og livsstil
Populært