Hva slags språk snakker romvesener?

Det er nok små sjanser for å få kontakt med et romvesen. Men hva om beskjedene vi sender ut i det store verdensrommet plutselig når fram? Da ville det vært synd om mottakeren ikke skjønte bæret.

Kan vi rett og slett snakke vårt eget språk når vi skal kommunisere med romvesener?

Det lurer språkforskere på. Det er faktisk ganske mange som bruker arbeidsdagen sin på å pønske ut hvordan vi skal nå eventuelle frender i verdensrommet. I dag er noen av dem samlet på en konferanse i USA som organisasjonen National Space Society står bak.

Språk i kosmos

Romfartsentusiaster har forsøkt mange måter å formulere en beskjed på for at den skal bli forstått på tvers av universet. Alt fra radiosignaler til plaketter er sendt ut, med skrift, tale, tegninger og lyder.

Ofte tyr fagfolkene til beskjeder bygget på matte og naturvitenskap. Matte er jo tross alt et språk alle jordboere har til felles, i motsetning til kakofonien i dagligtalen på planeten.

Men kanskje er det like universelt det språket vi bruker når vi kommer med kjærlighetserklæringer, roper barna inn til middag eller raser mot politikerne.

Det mener i hvert fall flere av språkviterne som holder innlegg på en del av konferanseprogrammet kalt «Språk i kosmos». Arrangør er organisasjonen Messaging Extraterrestrial Intelligence, som stadig sender radiosignaler i håp om å få svar.

Les også: Er det ingen der ute?

(Saken fortsetter under)

Pionerplata ble skutt opp i verdensrommet i 1972. Året etter sendte den amerikanske romfartsetaten NASA ut en til. Tanken er at tegningene og kartet på aluminiumsplakettene skal forklare eventuelt utenomjordisk liv om menneskeheten og fortelle hvor vi bor. Men designerne har fått kritikk for blant annet at det bare er mannen som hilser og at begge kjønn ser hvite ut. Illustrasjon: Linda Salzman Sagan/Carl Sagan/Frank Drake/NASA

Mener de må ligne på oss

Noam Chomsky er kjent for teorien sin om universell grammatikk. Han hevder at det finnes en underliggende struktur som alle språk på planeten har felles. Hjernen vår er rett og slett bygget for å lære språk, og vi tar til oss det språket vi tilfeldigvis blir utsatt for som barn.

89-åringen har tidligere sagt at om en marsboer skulle komme på besøk, ville den tro at vi mennesker snakket dialekter av samme språk – så like er språkene våre.

Nå argumenterer Chomsky og kolleger for at romvesenenes grammatikk antakelig vil være nærmest identisk den menneskelige. Det skyldes at om det eventuelle livet der ute er så intelligent at det har utviklet et språk, må de dele noen forutsetninger med oss.

Det betyr ikke at det blir lett å forstå språket de bruker, men det skyldes altså neppe den bakenforliggende grammatikken, ifølge Chomsky. Den gir tvert imot håp om at vi kan knekke koden.

Så får vi bare håpe at romvesenene ikke snakker pirahã. Det vesle språket i Brasils jungel utfordrer nemlig teorien til Chomsky om at alle språk er bygget opp på omtrent samme måte.

Les også: Deler av DNA kan ha oppstått i verdensrommet

Ikke så universelt likevel

Noen av forskerne på konferansen heller kaldt vann i blodet på de mer optimistiske kollegene sine.

Ikke engang her på jorda er vi så like som vi ønsker å tro. Lincos, et tilsynelatende logisk språk basert på matte, har blitt foreslått for å nå fram til romvesenene. Men Sheri Wells-Jensen gjorde et eksperiment med helt vanlige, menneskelige studenter og påpeker at selv de tolket det på svært ulike måter.

At matte er universelt kan vi bare glemme, mener Gonzalo Munevar. Naturvitenskapen har vi utviklet fordi vi har erfart våre fysiske omgivelser. Med et helt annet utgangspunkt vil romvesenene neppe forstå et språk basert på våre forutsetninger, argumenterer han.

Les også: Hvor lenge er det til vi kan kolonisere verdensrommet?

Inspirert av science fiction

Uansett trenger Mars språkvitere, erklærer språkviter Laura Welcher.

Hun er inspirert av filmen Arrival, der en språkforsker var helten da romvesener kom til jorda, men sukker over at det er langt mellom lingvistene blant astrobiologene i den virkelige verden.

Språkforskernes utfordring er ikke bare å finne ut hvordan beskjeden skal bli forstått der ute, ifølge Welcher, men også hvordan vi skal tolke svaret som kan komme først et par tusen år seinere på grunn av de store avstandene. Innen den tid skjønner vi kanskje ikke engang vår egen beskjed. Tenk bare på hvor mye språket i Norge har forandret seg siden vikingene.

– Det blir fort mye enveissnakking, som Terje Wahl ved Norsk romsenter tidligere har sagt til forskning.no.

Les også: Ny metode for å lete etter liv i rommet

Saken er opprinnelig publisert på forskning.no