Meny

Smådyr er enda mindre i byene enn på landet

Sommerfuggel i bylandskap. Byene favoriserer arter som er små. Illustrasjonsfoto: NTB scanpix
For sommerfugler, biller og vannlopper kan det lønne seg å være liten for å overleve i byene. Men det er også noen som tjener på å være store.

Forskere har samlet inn nesten 100 000 smådyr i det nordlige Belgia for å sammenligne størrelsen på arter som trives best i byer og arter som dominerer i landligere omgivelser.

Edderkopper, sommerfugler og krepsdyr er blant de over 700 artene forskerne har tatt mål av.

– Urbanisering fører til endringer i kroppsstørrelse, sier Thomas Merckx fra Université catholique de Louvain i den belgiske byen Leuven.

Dette gjelder både dyr som lever i vann og dyr som lever på land.

Det er ikke smådyrene i seg selv som blir mindre, men sammensetningen av arter blir en annen i tettbygde strøk. Byene favoriserer arter som er små.

– Økt urbanisering filtrerer ut de største artene, sier Merckx i en e-post til forskning.no.

Les også: Slik påvirker byene evolusjonen

Varmere i byene

Endringen i kroppsstørrelse er ikke et forsøk på å tilpasse seg livet i små byleiligheter. Årsaken, mener forskerne, er at byene er varmere enn områdene rundt.

Høyere temperatur gjør at dyrene bruker mer krefter på stoffskiftet, det å omsette næring til energi.

– Dermed har de mindre energi de kan bruke på å vokse, sier Merckx.

(Saken fortsetter under)

Denne vannloppa er stor sammenlignet med andre vannlopper og er mindre utbredt i byene. Foto: Joachim Mergeay

Han er ikke overrasket over akkurat dette funnet. Det er heller ikke professor Anne Sverdrup-Thygeson ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).

– Dette er nok et eksempel på hvor gjennomgripende vi mennesker påvirker kloden og artene vi lever her sammen med, sier hun.

– De er et velkjent fenomen at byer fungerer som «varme øyer», sier Sverdrup-Thygeson i en e-post til forskning.no.

Varmen kan påvirke mennesker også, men neppe på samme måte som hos flere av de undersøkte dyregruppene.

– Studien viser at temperaturen i byene presser frem en rask utvikling i retning av mindre gjennomsnittstørrelse blant bakkelevende edderkopper, løpebiller, snutebiller og vannlopper, sier Sverdrup-Thygeson.

Les også: Vi tvinger fram evolusjon i ekspressfart

Noen fordeler ved å være stor

Ikke alle dyrene viste den samme trenden.

– Vi så den motsatte effekten hos dyregrupper hvor det å være stor innebar at de var mer mobile, sier Thomas Merckx.

(Saken fortsetter under)

En tigerspinner, stor og mobil som den er, klarer den seg bra i de oppstykkede leveområdene i byen. Foto: Maarten Jacobs

Byene kjennetegnes ved at leveområdene ofte er mer oppstykket. Istedenfor å bevege seg fritt i et sammenhengende belte med natur, må de kunne flytte seg forbi høye hus og over brede veier.

Da kan det være en fordel å være stor. Denne effekten så Merckx og kollegaene hos sommerfugler, nattsvermere og gresshopper.

Merckx forteller at de ble litt overrasket da de nettspinnende edderkoppene ikke viste noen endring i kroppsstørrelse. Heldigvis hadde de en edderkoppekspert i gruppa.

– Edderkoppene endrer design på nettene sine i byene, slik at de mer effektivt fanger de mindre insektene, sier Merckx til forskning.no.

De så heller ingen endring hos de bitte små hjuldyrene som lever i vann, dammer, pytter eller fuktig jord. Merckx tror det skyldes at de allerede er så mikroskopiske.

Les også: Dyr og planter blir sakte, men sikkert tilpasset et liv i byene

Kan få konsekvenser for mennesker

– Kroppsstørrelse er jo en temmelig sentral ting som virker inn på de nøye sammenskrudde samspillet mellom arter, sier Anne Sverdrup-Thygeson.

Hun frykter at endringer vil kunne påvirke de tjenestene som naturen og artene faktisk leverer – også til byene.

– Det kan påvirke blant annet pollinering, vannrensing, nedbrytning jorddannelse og skadedyrkontroll. Og dermed kan det også påvirke oss mennesker, sier NMBU-professoren.

Forskerne bak studien fra Belgia tar til orde for at byutviklingen tar slike hensyn med i betraktningen for å ta vare på det biologiske mangfoldet også i tettbygde strøk. Anne Sverdrup-Thygeson er enig i det.

– Vi må skape mer varierte landskap der vi begrenser intensiviteten i arealbruken i byene, sier hun til forskning.no.

Hun foreslår for eksempel å plante flere trær. Det reduserer temperaturen, forbedrer luftkvaliteten og er et viktig levested for mange arter. Det er også mulig å lage flere naturlige levesteder, som dammer, åpne bekkeløp og små skoger.

– Det vil kunne gagne både det biologiske mangfoldet og oss mennesker på mange ulike vis, sier Sverdrup-Thygeson.

Les også: Evolusjonen setter grenser for seg selv

Les også Anne Sverdrup-Thygesons blogginnlegg: Som en møll mot lyset – men ikke i byen

Saken er opprinnelig publisert på forskning.no

Helse og livsstil
Populært