Så ulik var hjernen til neandertalerne fra vår

En rekonstruert neandertaler-skalle t.h., i bakgrunnen skjelettet av et moderne menneske. Scanpix/AP.
En rekonstruert neandertaler-skalle t.h., i bakgrunnen skjelettet av et moderne menneske. Scanpix/AP.

Selv om selve neandertalerhjernen er borte for lengst, har vi fortsatt skallene – og dermed formen på hjernen. Den har forskere nå analysert nærmere.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Neandertalerne døde ut for mellom 40.000 og 25.000 år siden, i samme periode som våre forfedre – Homo sapiens – inntok Europa.

Akkurat hvorfor neandertalerne døde ut er fortsatt en uløst gåte, men de kan ha blitt presset ut av moderne mennesker, som raskt ble mange flere enn neandertalerne.

Men hvor store forskjeller var det egentlig på Homo sapiens og neandertalerne når det kom til hjerneegenskaper og -kapasitet? Mange forskere har spekulert på hva slags kognitive evner neandertalerne egentlig hadde.

Kognitive ever er for eksempel hvordan vi behandler informasjon, husker, lærer, bruker språk, tenker, kommuniserer og er oppmerksomme.

I 2018 argumenterte noen forskere for at neandertalerne lagde hulemalerier , og andre mener å vise at de sminket seg. Begge disse tingene tyder kan tyde på at neandertalerne var ganske så smarte - altså hadde velutviklede kognitive evner.

En ekte neandertalerhjerne finnes ikke i dag, men en japansk forskergruppe har prøvd å rekonstruere formen på selve hjernen for å se på forskjellene mellom en Homo sapiens-hjerne og en neandertalerhjerne.

Og de var sannsynligvis ganske forskjellige.

Les også: Menneskeheten ble akkurat mye eldre

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Disse malte håndavtrykkene i den spanske Maltravieso-hulen har blitt datert 66.000 år tilbake i tid og tyder for mange på at også neandertalerne skapte kunst. Scanpix/AP/Hipolito Collado Giraldo
Disse malte håndavtrykkene i den spanske Maltravieso-hulen har blitt datert 66.000 år tilbake i tid og tyder for mange på at også neandertalerne skapte kunst. Scanpix/AP/Hipolito Collado Giraldo

Hjernescanning

Forskerne har prøvd å lage datamodell av en slags «standard menneskehjerne», som så tilpasses formen på innsiden av neandertalerskallen. Ideen er at forskerne da kan se hvilke områder av hjernen som er mer eller mindre framtredende.

De japanske forskerne viser til tidligere studier der den samme metoden har blitt brukt på hjernene til sjimpanser og dvergsjimpanser. Da har resultatene ligget tett opp mot virkelige apehjerner.

Det er lett å tenke at vi mennesker har ganske like hjerner, men det er stor variasjon mellom vanlige folk. Forskerne brukte hjernescanninger fra rundt 1100 mennesker for å lage en slags gjennomsnittshjerne.

Størrelsen på hjernens hulrom i skallen varierer nemlig svært mye, alt fra en liter til nesten to liter ifølge denne studien fra 2018.

Gjennomsnittshjernen ble så tilpasset til å passe inn i et hulrom i en neandertalerskalle, som var basert på en håndfull hodeskaller som stammer fra forskjellige tidsperioder.

De utdødde neandertalerne har fascinert moderne mennesker. Hvordan var de, og hvorfor døde de ut? Her har en kunstner sett for seg en neandertaler på jakt. Scanpix/AP.
De utdødde neandertalerne har fascinert moderne mennesker. Hvordan var de, og hvorfor døde de ut? Her har en kunstner sett for seg en neandertaler på jakt. Scanpix/AP.

Og forskjellene var store.

Les også: Neandertalerne kan ha gitt oss en rekke sykdommer

Lillehjernen

Men ikke når det kommer til størrelse. Neandertalerhjernen var omtrent like stor som en vanlig menneskehjerne, men forskerne mener det må ha vært noen klare forskjeller i strukturen.

De trekker spesielt fram lillehjernen som er mye større hos moderne mennesker enn hos neandertalerne.

Men hva betyr dette? Forskerne går så langt som i å spekulere litt rundt hva slags egenskaper neandertalerne kan ha hatt, basert på kunnskap om hva de forskjellige hjerneområdene har ansvar for.

Lillehjernen har mange oppgaver, blant annet henger den sammen med språkevner, arbeidsminne og sosiale ferdigheter, ifølge den nye forskningsartikkelen, som er publisert i tidsskriftet Nature Scientific reports.

Mindre lillehjerne kan henge sammen med dårligere evner på mange av disse feltene.

Dette er bare en av mange potensielle forskjeller i hjernen mellom mennesker og neandertalere, men basert på disse undersøkelsene, mener forskerne at det var store kognitive forskjeller.

Hvis neandertalerne hadde begrensede sosiale evner og minne, kan det ha gjort at de var dårligere på å tilpasse seg endringer, noe som kan ha gjort dem mer utsatt for å dø ut, mener forskerne.

Referanse:

Ogihara mfl: Reconstructing the Neanderthal brain using computational anatomy. Nature Scientific reports, 2018. DOI: 10.1038/s41598-018-24331-0. Sammendrag

Artikkelen er opprinnelig publisert hos Forskning.no

Les også:

Nye funn i «Nordsjøens Atlantis»

Grottefunn forbløffer forskerne

Flere innvandringsbølger formet skandinavene

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden