Om 200 år kan kua være det største pattedyret på land

Hvor ble det av alle de store forhistoriske pattedyrene? Mammut, kjempedovendyr, kjempebeltedyr og ullhåret neshorn – alle er forsvunnet.

For rundt 50 000 år siden begynte de store pattedyrene å dø ut i stor stil. Hvorfor?

En ny studie fra forskere ved en rekke amerikanske universiteter har sett på data for store de pattedyra på land.

De finner en klar sammenheng mellom de utdøde dyrene og en skjellsettende begivenhet i jordens historie:

Siden mennesket begynte å spre seg fra Afrika, har de aller fleste store pattedyrene forsvunnet. Nå finnes de store pattedyrene, som sjiraffer, neshorn, flodhester og elefanter, nesten bare i Afrika.

Forskerne spår at hvis utviklingen fortsetter, vil kua være det største landlevende pattedyret på jorden om 200 år.

Ikke fordi kyr blir større, men fordi de andre store dyrene forsvinner. Nylig døde den siste hannen av det nordlige hvite neshornet, og arten er derfor utryddet. Også andre neshorn og elefanter står på randen av utryddelse , skriver videnskab.dk.

Teori: Mennesket har skylda

Studiens konklusjon er ikke overraskende for to forskere vi har snakket med.

Professor Jens-Christian Svenning fra Institut for Bioscience, Aarhus Universitet, og postdoktor Søren Faurby ved Göteborg Universitet har selv funnet lignende resultater.

De påpeker at forskerne mener det er mennesker, og ikke klimaendringer, som er årsaken.

– Det massive tapet av store dyr, megafauna – for eksempel mammuter, sabelkatter og kjempedovendyr – som dessverre fortsetter i dag, kan tilskrives mennesket, primært ved jakt, og har ikke noe med klimaendringer å gjøre, sier Svenning.

Han leder blant annet et forskningsprosjekt ved navn Semper Ardens, finansiert av Carlsberg-fondet, om de store dyreartenes betydning for naturen og samspillet med mennesker.

Ikke klimaendringer

Forskere har lenge lurt på om det kunne være klimaendringer som skapte problemer for de store pattedyrene.

Men det er store svakheter ved den teorien, mener Søren Faurby. For selv om klimaendringer kan ha betydning for dyrene, er det ifølge den nye studien ikke noen sammenheng mellom størrelsen på dyrene og klimaendringene i de siste 66 millioner årene.

Klimaendringer har altså rammet dyrene bredt, store som små.

Men det er nettopp de store pattedyrene som har forsvunnet, og det gir ikke mening.

– Store dyr er flinke til å flytte seg, sier Faurby.

Hvis dyrene var spredt over områder med ulikt klima, kan de lett vandre til et annet område hvis det blir for varmt et sted, forteller han.

Dessuten er store dyr som regel mindre kresne når det gjelder klima, legger Svenning til.

Mennesket kom som en overraskelse på mammutene

Både Svenning og Faursby peker på at de store dyrene ikke var vant til mennesker.

Da mennesket begynte å spre seg fra Afrika, inntok de lynraskt de nye jaktmarkene og var ekstremt effektive jegere.

Det forklarer også hvorfor det fortsatt er store dyr i Afrika den dag i dag. De har nemlig hatt lang tid på å utvikle seg sammen med mennesker og har derfor klart å tilpasse seg.

Det kalles koevolusjon, sier Søren Faurby.

De store dyrene var attraktive for mennesker fordi de ga mye mat.

Dessuten er store dyr ofte mer sårbare overfor jakt siden de bruker mer tid på å få unger, forteller Svenning. En elefant er for eksempel drektig i over 18 måneder.

Les også: Hvor mye har vi endret jorda?

Ikke bare menneskenes skyld

Det er imidlertid ikke helt opplagt at det kun er mennesket som er årsaken til at de store dyrene forsvinner. Det mener David Bravo Nogues, førsteamanuensis ved Statens Naturhistoriske Museum i Danmark, som også forsker på temaet.

Han mener den nye studien er solid, med gode data, men at den har mangler.

– De viser mennesker har stor innflytelse. Det er helt greit å si. Men de tester ikke for andre faktorer. Blant annet hvordan klimaet har påvirket dyrene, sykdommer og så videre, sier Nogues.

Han forteller at vi kjenner til store dyr i Nord-Amerika som døde ut før menneskene kom. Andre faktorer har derfor spilt inn, mener han.

– Det er aldri én enkelt faktor som utrydder et dyr. Det var ikke bare mennesker, og det var ikke bare klimaet, sier han.

Kaskadeeffekt: En kombinasjon av faktorer

Søren Faurby er enig: Det kan også være snakk om det han kaller kaskadeeffekter, altså en rekke effekter som oppstår på grunn av hverandre, og som alle påvirker dyr og miljø.

Han henviser til en 2016-studi e, publisert i tidsskriftet PNAS, der forskere undersøkte en art av enorme sjøkuer, den såkalte Stellers sjøku, som levde langs den amerikanske stillehavskysten. Den forsvant da det kom mennesker.

Til slutt levde arten bare omkring en øy i Alaska, helt til det kom mennesker dit også. Menneskene jaktet ikke på sjøkua, men på havoter. Det endret på økosystemet.

Alle kuer må ha nytt nummer og ny øreklips når kommunene slår seg sammen

LES SAKEN

Dyrene påvirker også økosystemet

Særlig de store rovdyrene har sannsynligvis blitt utkonkurrert av mennesker, og ikke drept av jegere. Men de store dyrene påvirker også økosystemet på andre måter.

Man kan for eksempel se at elefanter har stor betydning for hvordan trær vokser i de områdene de lever i.

På samme måte kan man forestille seg at det har hatt stor effekt på naturen at den ullhårete mammuten og en rekke andre elefentarter forsvant. Det kan igjen ha påvirket andre dyr i de samme områdene

Den tidlige utryddelsen av mange store dyr er starten på en utvikling der menneskets innflytelse på miljøet har blitt sterkere og sterkere, og som i nyere tid har fått store effekter på hele biosfæren.

Det er grunnen til at mange forskere har innført en ny geologisk tidsalder, antropocen, menneskets epoke, forteller Jens-Christian Svenning.

Les også: Når begynte vi mennesker å lage vår egen geologiske tidsalder?

Dyster spådom – men ikke urealistisk

Forskerne påstår i den nye studien at kua kan være det største landlevende pattedyret om 200 år.

Det er, ifølge Svenning, en dyster spådom:

– Det er litt pessimistisk, men ikke urealistisk. Hvis alle de artene som er utrydningstruet nå, faktisk dør ut, vil naturen de fleste steder miste de store ville dyrene, sier han.

Setter inn militæret for å skaffe 20.000 kuer vann

LES SAKEN

Ifølge Faurby må vi likevel være forsiktig med å trekke den konklusjonen.

– Store dyr er mer utsatt enn de små. Men jeg tviler på om kua vil være den største arten i verden, sier han.

Han nevner imidlertid at kuer allerede er det største dyret i Europa og Nord-Amerika.

Krypskyttere truer de store dyrene

De store dyrene som fortsatt finnes, særlig neshorn og elefant, er sterkt truet av krypskyttere. Her kan det gjøres mye, mener Faurby og Svenning.

De peker også på sikring av dyrenes leveområder. Men det er mange mennesker på kloden. Derfor mener Svenning at mennesker og dyr må kunne leve sammen:

– Det vil være helt sentralt å arbeide for at ville, store dyr kan leve i landskaper med mange mennesker, sier han.

Det vil kreve metoder for å håndtere de problemene som kan følge med, og vi må arbeide for å øke aksepten av store dyr.

– Det kan blant annet skje via formidlingsarbeid for å øke forståelsen av de store dyrenes atferd og økologi, og ved å sikre at de fordelene dyrene gir, for eksempel via turistinntekter, også kommer folk til gode lokalt, sier Svenning.

Saken er først publisert på Forskning.no

Referanse:

F.A. Smith mfl: «Body size downgrading of mammals over the late Quaternary», Science 2018, DOI: 10.1126/science.aao5987 Sammendrag

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.