Meny

Samekvinners historier fram i lyset

Liv Inger Somby har samlet historiene til 27 samekvinner om livet under fornorskningstida. Historiene ble offentliggjort på FNs kvinnekonferanse i New York, etter å ha vært holdt hemmelige i 20 år. Foto: Bibiana Dahle Piene / NTB scanpix.
Liv Inger Somby har samlet historiene til 27 samekvinner om livet under fornorskningstida. Historiene ble offentliggjort på FNs kvinnekonferanse i New York, etter å ha vært holdt hemmelige i 20 år. Foto: Bibiana Dahle Piene / NTB scanpix.
I 20 år holdt Liv Inger Somby historiene om samiske kvinners erfaringer under fornorskningspolitikken hemmelig. Nå bryter hun tausheten. 

– Mange av disse historiene er så tunge og tøffe. Derfor bestemte jeg meg for å vente 20 år med å offentliggjøre dem, sier Somby til NTB.

Den tidligere NRK-journalisten, nå lektor ved journalistutdanninga ved Samisk høyskole i Kautokeino, begynte å samle historiene tidlig på 1990-tallet.

– Jeg tenkte, hvem kunne fortelle historiene om hvordan livet egentlig var for samene under fornorskningspolitikken? Det var de eldre kvinnene, sier Somby.

27 kvinner

Dermed gikk hun i gang med å oppsøke eldre damer og spørre hvordan livet hadde vært. I alt ble 27 kvinner intervjuet over en toårsperiode, den eldste født i 1895. Men i starten var det vanskelig å få dem til å fortelle.

– «Det er ikke mye å snakke om. Ikke minn meg på det livet jeg har levd», sa en av dem til meg. Men etter hvert viste det seg at det var det, jo, sier Somby til NTB.

Hun tilbrakte mye tid sammen med kvinnene, som etter hvert åpnet seg for henne.

– Nesten ingen av dem hadde delt historiene sine tidligere, sier Somby, som nylig presenterte prosjektet sitt for andre urfolkskvinner på FNs kvinnekonferanse (CSW) i New York.

– Det er viktig for urfolk å samle sin historie. Det som skjedde med samene, vil noen kalle et kulturelt folkemord, mener Somby.

Forbudte samtaler

Historiene til kvinnene handler om smerte og skam, tabuer og overlevelsesstrategier. En av dem måtte gifte seg med en mann 23 år eldre enn henne selv. En annen hadde en både dramatisk og traumatisk historie fra «vannkanten», da de fant et lite nyfødt barn som var lagt under en stein for å dø.

Barnet ble berget, men Somby fikk klar beskjed om at identiteten aldri skulle røpes, ei heller hvor barnet ble funnet.

– Men det er også historier om små glimt av hverdagslykke, og om kjærlighet og stolthet, sier Somby.

Nesten alle forteller om mobbingen samene ble utsatt for under fornorskningspolitikken, som varte i over 100 år. Dette var en del av det Somby omtaler som «forbudte samtaler».

– De følte seg svake mot overmakta og ble en glemt gruppe, sier Somby.

«Jeg har aldri snakket om smerten jeg har båret på. Ingen har spurt om det, så jeg har prøvd å løse problemene i taushet,» sier en av kvinnene.

Komme til nytte

I slutten av april skal det settes ned en egen sannhetskommisjon om fornorskningspolitikken og konsekvensene den fikk for samer og kvener.

– Jeg håper historiene vil komme til nytte i kommisjonens arbeid, sier Somby.

Verken mandatet eller sammensetningen av kommisjonen er ennå klart.

Somby går nå med planer om å utgi historiene i bokform og er i kontakt med filmskapere for å se om det er mulig å filmatisere prosjektet. Til glede for framtidens språkforskere er alle samtalene med kvinnene tatt opp på bånd.

Somby måtte si opp jobben i NRK for å få tid til prosjektet. Det er hun glad for i ettertid.

– Hvis jeg ikke hadde tatt ansvar, ville vi ikke hatt denne dokumentasjonen, sier hun.

Les også:  – Kvinner er litt bedre på å lese følelser enn menn

Helse og livsstil
Populært