– Ett hår om gangen

Frisørsalonger kommer og går, men Farman består. For litt over et halvt århundre siden overtok Leif Arild Karlsen salongen i Farmanns gate i Fredrikstad. – Håra går, en blir ikke yngre, sier han med sitt strålende humør.

FREDRIKSTAD (ABC Nyheter): Leif Arild Karlsen overtok salongen i Farmanns gate for et halvt århundre siden. I samme lokaler har det vært frisør i 93 år. Navnet Farman frisør kom først i 1970. Farmann betyr «farende mann» altså «kremmer».

72-åringen begynte som lærling borti gaten i 1961. Frisørlinjen gikk han på Fredrikstad yrkesskole.

– Skulle jeg levd livet om igjen, ville jeg valgt samme yrke, sier frisør Arild.

Frisørmuseum

Farman frisør er som et levende museum. Her har kundene vært med på å lage miljøet.

– De rydder loftet, og kommer hit. Selv er jeg litt av en samler. Hjemme synes kona det er ålreit, så lenge det er plass til det, sier han.

Den dagen Arild gir seg som frisør, starter han frisørmuseum i kommunal regi.

Men ikke ennå.

– Nei, jeg har ikke tenkt til å pensjonere meg. Langt ifra! Jeg tar ett hår om gangen, hvor mange år det blir, lar jeg kundene bestemme, sier han.

Salongen er fylt med gamle telefoner, fotoapparater, kaffekverner, barberhøvler og en gammel dampmaskin.

Saken fortsetter under

Kortene kommer fra takknemlige kunder.
Kortene kommer fra takknemlige kunder.

– Her finnes allting. Folk stopper i døra og tar bilder. Dette er Norges mest fotograferte barbersjappe, forteller han.

I tak og vegger har han også Norges største postkortsamling. Mange halvnakne damer er avbildet på baksidene. «Takk for bryllupsklippen», «Hei Arild, her er det sol og sommer, her er alt bare bra», står det på et par.

– Det er 1927 kort fra 122 land. Det loggføres! Kunder sender alle sammen, sier han stolt.

450 år frisørhistorie

For få år siden spilte Arild feltkirurg og bartskjærer i NRK-serien Anno. Da fikk han et innblikk i frisørhistorien som gav grunnlag til nyutgivelsen «På hengende håret». Boken er utgitt i forbindelse med Norges mest attraktive by, Fredrikstad, sitt 450 års jubileum. Her tar han for seg byens frisørhistorie gjennom de samme 450 årene.

– Det handlet om liv og død, forteller han.

Boken er hans første, og utgis på MITTforlag ved historiker Svein Skahjem. I første omgang trykkes 250 bøker.

– Det er bare én gang i livet du gjør noe sånt. Interesserte kan ta kontakt med meg, jeg har den her nede. Nesten 80 navn omtales over 300 sider. Den har bilder fra byen; hus og mennesker som har vært her, sier han.

Fortellingen begynner i år 1567. Arild har hatt store utfordringer i å finne fram i frisørhistorien. Men arbeidet har vært spennende. Og i disse dager holder han foredrag om temaet rundt om i distriktet.

– Særlig det å få lov av familiene til å fortelle om dem. Jeg har skrevet om alle frisørmestere, både i gamlebyen og på denne siden av byen. Det tar lang tid å skrive om mennesker. Mye forandrer seg i familier, og går kilder bort må du kjenne nye. Heldigvis kjenner jeg flesteparten i denne byen, sier den sosiale frisøren.

Blant de omtalte er Arne Svendsen, tidligere revykonge i Norge som også var frisør 100 meter lenger bort i gaten, der det i dag er pub.

– Han skrev alle revyer for Chat Noir. Se, her har jeg bilde av ham sammen med læregutten Oliver Olsen, sier Arild og peker på veggen.

Det samme bildet vekket en gang interessen til en dame på besøk.

– «Dette er faren min». Hun var nesten 90 år da hun sa det. «Men ikke si det til noen, for da får jeg et renn av Se & Hør og andre magasiner», ler han.

Arild er selv oppvokst i Fredrikstad, med både mor og tante som var frisører. Læremesteren hans var Kåre Pettersen.

– Han var byens største frisørmester gjennom tidende. Jeg ble læregutt da jeg var 17 år. På samme måte har jeg utdannet seks frisørsvenner. Den ene jobber her oppe, hun tar seg av farging, forteller han.

Saken fortsetter under

Tidligere var det trapp opp i hjørnet fra Arilds lille kontor, men så overtok Heidi Halvorsen andreetasjen. I dag er han godt fornøyd med å være eneste mann på gulvet.

Det lille kontoret er fullt med gamle minner, fotballskjerf, og har akkurat nok plass til å spise matpakken i.

Drop in

Arild er frisør, ikke barberer, selv om herrer utgjør 95 prosent av kundemassen.

– De er på alder med meg mange. Men det kommer helt små også, forteller han.

Det er menneskene som er det beste med yrket, ifølge Arild.

– All praten, moroa, og humoren. At en blir menneskekjenner på godt og vondt, oppsummerer han mens han klipper en kunde.

Den eldre herren i stolen har klipt seg her i årevis.

– Han er den beste i byen. Jeg reiser fra Sarpsborg hver gang, det sier sitt. Han preker som en gjør i Fredrikstad. Godt humør har han bestandig hatt, og så blir han så glad når han får penger, ler han.

Arilds aller første stamkunde siden 1967 gikk nettopp nyklipt ut døren.

– Jeg er fornøyd. Han er den eneste som har vært nedi hodet på meg utenom noen spanjoler i Syden, sa han idet han forsvant.

En klipp kan ta 20 minutter og koster 200 kroner uansett. Gjengangerne går gjerne for samme hårfrisyre. Men det kommer også nye kunder.

– Det er bare å ramle inn døra, sier frisøren.

Produkter er stort sett fra Cutrin. Ved vasken renses en kam i en boks med salmiakk-vann.

– Jeg bruker ikke så forferdelig mye. Litt spray i håret. På meg selv kjører jeg maskinen over hele kula på tre millimeter. Det er enkelt. Og så trimmer jeg markisa; det er øyenbrynene, smiler han.

For 43 år siden ble han far for første gang. Da anla han skjegg, og har beholdt det siden.

– Jeg er velsignet med fire flinke jenter. Og har aldri angret på yrket mitt. Ikke en dag! Jeg har vært med på så mye. Nå vil jeg dele det. Det er min tur til å være eldst i det som er verdens eldste yrke, sier han.