Meny

I fjor ble ni mennesker drept av en de en gang var glad i

Når politiet rykker ut til meldt partnervold, griper de ikke inn hvis volden er eskalerende, men overlater paret til seg selv etterpå, viser forskning. Hvert fjerde drapsoffer i Norge blir drept av partner eller ekspartner.

Norge er et land med høy andel partnerdrap. De fleste drepes med kniv.

Merete Nesset har gått gjennom 124 politirapporter fra når politiet rykker ut på grunn av vold mot partner. Hun fant at når volden var eskalerende, ble verken voldsutøver arrestert, eller den voldsutsatte tatt hånd om. Visepolitimester Marit Fostervold i Trondheim mener politiet kan bruke forskningen til å lære.

– Antall drap generelt har gått ned i Norge, men partnerdrap har ikke den samme nedgangen. Det har holdt seg stabilt. Derfor ønsket jeg å se mer på hva politiet gjør når de kommer til et sted hvor det er meldt om partnervold, sier Merete Berg Nesset, doktorgradsstipendiat ved NTNU.

Overlater paret til seg selv

Politiet kunne ha tatt med seg han som slår eller truer. De kunne ha tatt med seg hun som er livredd, men kanskje ikke tør å si det. De kunne ha gjort mye, men i studien til stipendiaten kommer det frem at politiet i noen nødhjelpssaker ikke griper inn. De kommer, undersøker, drar videre og overlater paret til seg selv.

Hvert år drepes flere mennesker i Norge av en de en gang hadde kjær. De aller fleste er kvinner. I media kan man lese om kvinner som har blitt skutt med AG3, drept med kniv eller slått i hjel. Noen ganger tar mannen sitt eget liv etterpå. Noen ganger har barnet sett mamma bli drept, og forsøkt å hjelpe. Noen ganger blir også barnet drept.

Mange har kjent til voldsproblemene

I løpet av perioden 1990-2014 skjedde det 867 drap i Norge. Av disse var 206 partnerdrap. Det betyr altså at en av fire som blir drept, har en gang vært glad i personen som frarøvet vedkommende livet.

Av alle drap i fjor var en av tre et partnerdrap, ifølge statistikk fra Kripos. Foto: Colourbox
Av alle drap i fjor var en av tre et partnerdrap, ifølge statistikk fra Kripos. Foto: Colourbox

En stor rapport om partnerdrap i Norge fra 1990-2012 viser at mange rundt parene kjente til volden. Seks av ti gjerningspersoner – og syv av ti offer – hadde søkt hjelp i private relasjoner. En av tre gjerningspersoner hadde nevnt partnerdrap, men dette ble i liten grad formidlet videre.

I syv av ti partnerdrap var det registrert partnervold før drapet. Tre av fire gjerningspersoner/offer hadde vært i kontakt med politi, helsevesen og hjelpeapparat før drapet.

Forfatter av rapporten skriver at det er et betydelig potensial for å forebygge partnerdrap.

Mest vold i Oslo og Finnmark

På Brøset kompetansesenter for sikkerhets-, fengsels-, og rettspsykiatri i Trondheim jobber Merete Berg Nesset. Hun hjelper mennesker som er sinte og slår. Hun lærer også opp helsepersonell og ansatte i kriminalomsorgen i Norge i temaene sinnemestring og kognitiv terapi.

Drap i Norge

Tall fra Kripos viser at det i 2017 ble begått 25 drap i Norge. I 2016 var tallet 28, i 2015 var det 22. Av alle drap i fjor var en av tre et partnerdrap.

Nesset ville dypere i dette feltet, og i doktorgradsavhandlingen sin ved NTNU begynte hun å forske på hvilke risikofaktorer utrykningspolitiet la vekt på når de besluttet enten å arrestere voldsutøver eller flytte den voldsutsatte.

Hun brukte det eneste datasettet som finnes om dette. Det er data fra Stovner politidistrikt i Oslo. Dataene var hentet inn som del av et prosjekt som var satt i gang av Politidirektoratet. I Stovner bor det cirka 134 000 mennesker. Dataene var fra 124 politirapporter fra nødhjelpsbesøk knyttet til partnervold i løpet av et år.

Utover dette er det innhentet lite data som handler om hvordan politiet faktisk jobber. Ren kriminalstatistikk fra Kripos viser at det i 2017 ble begått 25 drap i Norge. I 2016 var tallet 28, i 2015 var det 22. Av alle drap i fjor var en av tre et partnerdrap.

Statistikk fra Statistisk sentralbyrå viser også at man i 2016 var mest utsatt for vold og mishandling hvis man bodde i Finnmark og Oslo, og minst i Sogn og Fjordane og Nord-Trøndelag.

I flere tilfeller ble utøver arrestert

Nylig publiserte Nesset en artikkel i Journal of Interpersonal Violence om funnene hun gjorde etter å ha gått gjennom politirapportene.

– Jeg studerte de umiddelbare observasjonene politiet skriver at de gjorde på åstedet. Deretter så jeg på hvilke av observasjonene som så ut til å ha hatt betydning for beslutningen om å arrestere voldsutøver eller ta med seg voldsutsatte, sier Nesset.

Dette fant hun:

  • I tilfeller hvor politiet observerte fysisk vold, ble voldsutøver arrestert
  • Hvis voldsutøver hadde kjente rusproblemer, ble han også arrestert
  • Hvis det var barn til stede ble den voldsutsatte flyttet
  • Hvis voldsutøver hadde psykiske problemer, ble den voldsutsatte flyttet
  • I saker hvor politiet vurderte at det var en eskalering av volden, grep de ikke inn der og da. Voldsutøver ble verken arrestert eller fjernet, og den voldsutsatte ble ikke beskyttet eller flyttet til for eksempel et krisesenter.

– Det synes jeg er et spesielt funn. Det var nesten sånn at der politiet vurderte at det var en eskalering av utøvers voldelige atferd, så kunne det se ut som om det var beskyttende mot arrestasjon. Eller mot å flytte den voldsutsatte, sier Nesset.

Politiets definisjon av eskalering av vold er at det har vært en opptrapping av alvorlighet og hyppighet de siste fire ukene.

– Studentene på Politihøyskolen har det heller ikke som eget pensum.

Burde vært på pensum

Ved Politihuset i Trondheim jobber Marit Fostervold som visepolitimester. I 2013 ble politiet i Norge pålagt å bruke et digitalt verktøy som heter SARA:SV for å arbeide mer strukturert med å vurdere risiko i partnervoldssaker. Ved hvert politidistrikt har flere politibetjenter spesiell opplæring i dette verktøyet. Men å lære opp politipatruljer, etterforskere og påtalejurister, og i hvilken grad det skal foregå, er opp til hvert distrikt.

– Studentene på Politihøyskolen har det heller ikke som eget pensum.

– Norge er et av landene med flest partnerdrap. Det har det blitt stilt spørsmålstegn ved tidligere, sier Marit Fostervold, visepolitimester i Trondheim. Foto: Politiet
– Norge er et av landene med flest partnerdrap. Det har det blitt stilt spørsmålstegn ved tidligere, sier Marit Fostervold, visepolitimester i Trondheim. Foto: Politiet

– Det har vært foreslått, og det burde vært en del av den nasjonale opplæringen for lenge siden, sier Fostervold. Hun mener at funnet til stipendiat Merete Nesset treffer politiet midt mellom ny og gammel tid.

Kultur for å følge magefølelsen

– Politiet har hatt en grunnleggende kultur med at lang og bred erfaring gjør deg dyktig. Det er riktig, men bare til en viss grad. Noen ganger strekker ikke erfaring og magefølelse til. Saker er ikke like og kan ha ulike risikofaktorer. Det vil også være tilfeldig hvem som er på patrulje akkurat den dagen man rykker ut til et sted hvor det er meldt om vold, sier Fostervold.

Hun mener at politiet nå må komme seg videre fra magefølelse og erfaring, til å jobbe mer strukturert med å vurdere risiko – slik man gjør med verktøyet SARA:SV.

– Hvis man ikke har en strukturert tilnærming så tror jeg det er fare for at politiet ikke iverksetter nødvendige tiltak for å redusere risikoen og for å ta gode etterforskningsskritt. Det er ikke nødvendigvis en rød tråd fra patrulje til dom i hvordan man jobber med risikovurderinger i politiet, sier Fostervold.

Kan bruke mer besøksforbud av allmenne hensyn

Hun mener at funnet fremstår som alvorlig for politiets satsningsområder.

Dette er SARA:SV

SARA:SV er et risikovurderingsverktøy som skal identifisere de mest utsatte for vold i nære relasjoner. Verktøyet er basert på empiri og erfaring fra Canada og Sverige. Utgangspunktet for kartleggingsverktøyet er at en voldshandling allerede har funnet sted. SARA:SV har en sjekkliste med 15 grunnleggende risikofaktorer.

Disse faktorene deles inn i risikofaktorer hos voldsutøveren, med tanke på voldsutøvers historie i forhold til partnervold og voldsutøverens psykososiale situasjon. I tillegg til dette vurderes ulike risikofaktor ved den voldsutsattes sårbarhet.

Målet er å avdekke risiko for gjentagelsesfare slik at man sette i gang ulike forebyggende tiltak, både for å forhindre og redusere risikoen for at det skjer ytterligere straffbare handlinger.

– Vold og seksuelle overgrep mot barn er første prioritet hos politiet, uansett. Vi har en økning av særdeles alvorlig kriminalitet, særlig på internett. Det å ha en strukturert forståelse av risiko er enda mer viktig enn før. Politiet har i aller høyeste grad forstått hva som er første prioritet. Det ligger i hele organisasjonen.

– Vi har mange gode måter å jobbe på, men der det er eskalerende vold, er det tydeligvis noe som glipper. I tillegg til å jobbe mer strukturert, mener jeg at vi må ha en annen og mer aktiv bruk av de verktøyene vi allerede har, sier Fostervold.

Hun mener at politiet i større grad bør ta i bruk det som kalles besøksforbud av allmenne hensyn.

Kan bruke omvendt voldsalarm

– Si at det tar tre til fire måneder å etterforske en partnervold- eller familievoldssak. Med mindre det settes inn noen strakstiltak, vil den voldsutsatte være ubeskyttet i denne perioden. Voldsalarm til fornærmede er et alternativ og brukes ofte.

– Omvendt voldsalarm vil gi kontinuerlig monitorering av domfelte. Vi ønsker ofte at fornærmede selv skal ønske et besøksforbud, men det kan være vanskelig for et offer i akkurat disse sakene.

– Det er enklere saksbehandling for politiet når voldsutsatte ønsker besøksforbud, men jeg tenker at vi i større grad bør frata den som er utsatt for vold ansvaret slik at staten heller griper inn, sier Fostervold.

Hun mener at politiet i større grad også burde brukt rundspørring.

– Forskning viser at mange vet, men de forteller det ikke videre. En rundspørring kan avdekke akkurat den informasjonen politiet trenger for å vurdere risiko for gjentagelsesfare, mener Fostervold.

Les også: 

Over 300 barn i fare for tvangsekteskap
Må tenke nytt om sjeldne katastrofer
Slik får politiet voldtektsofferet til å fortelle

Saken er opprinnelig publisert på Gemini.no

Helse og livsstil
Populært