Foto: Berit Roald / NTB scanpix
Dansk rapport konkluderer med at plastposen er best for miljøetKritiker: – Gir inntrykk av at det er fint å bruke plastposer
Hver dag i 19 år må man benytte et handlenett av bomull før det er bedre for miljøet enn en plastpose, ifølge dansk rapport. Flere er kritiske til rapporten.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
En rapport bestilt av Miljøstyrelsen i Danmark konkluderer med at plastposen er best for miljøet.
Hele 7.100 ganger, altså hver dag i vel 19 år, må et bomullsnett benyttes før det er mindre miljøbelastende enn plastposen, ifølge den ferske studien som er utarbeidet av forskere ved DTU Miljø.
– Bomull kommer dårligst ut og det er ikke så veldig overraskende. Det er ressurskrevende å produsere, sier fagsjef Håkon Lindahl i Framtiden i våre hender til ABC Nyheter.
– Plastbærenett er et godt alternativ
Handelsnæringen vedtok i fjor høst en miljøavgift på plastposer. Foto: Berit Roald / NTB scanpix
I rapporten har forskerne sammenlignet miljøbelastningen fra plastposen med en rekke alternativer, blant annet papirposer og handlenett laget av syntetisk stoff. Papirposer må ifølge forskernes beregning benyttes 42 ganger for å være bedre for miljøet sammenliknet med plastposene.
– Plastbærenett, som du blant annet får kjøpt hos flere av de norske dagligvarekjedene, trenger man ifølge rapporten bare å gjenbruke 35-42 ganger før det er bedre enn plastposene. Da begynner det å bli mer realistisk, så disse er et fint miljøalternativ, sier Lindahl.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Men man bør nok tenke seg om før man velger å skaffe seg et handlenett av bomull, fortsetter han.
Handlenett man allerede eier er en annen sak, understreker fagsjefen.
– Det er absolutt en fordel å bruke det man har fremfor å kjøpe noe nytt. Da spiller det ingen rolle hva handlenettet er produsert av.
Lindahl mener den danske rapporten mangler et viktig aspekt når det gjelder bruk av plastposer: Hva skjer hvis plastposen havner i naturen?
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Det er ikke tatt høyde for plastforurensning i denne studien, det er det sjelden i slike livssyklusstudier. Det er jo slik at en del plastposer havner i naturen, i sjøen og brytes ned til mikroplast. Dette er et av de virkelig store miljøproblemene i vår tid.
– Det må inn i metodikken før man kan konkludere med at plast er det beste miljøalternativet, sier fagsjefen.
– Stor sløsing av ressurser
Rapporten høster også kritikk fra flere danske forskere som ikke har vært involvert i å utarbeide den, melder Videnskab.dk.
Kritikken rettes både mot måten den er utarbeidet på og mot konklusjonen.
– Det er problematisk at man konkluderer med et så eksakt tall. Beregningene forskerne har gjort, bygger på en lang rekke antagelser og usikkerheter, sier Kristian Syberg ved Roskilde Universitet, som forsker på miljørisiko, til Videnskab.dk.
Han er også bekymret for at konklusjonen kan oppfattes som at plastposer ikke belaster miljøet.
– Vi er nødt til å jobbe mot å bruke plast på en annen måte, slik at den holder lenger og kan gjenbrukes. Det er en stor sløsing av ressurser når plastposer brukes bare en eller to ganger, sier Syberg til nettstedet.
Seniorforsker Anders Damgaard ved DTU Miljø er en av forskerne bak rapporten. Han sier til Videnskab.dk at han står inne for metodene han og kollegene har brukt, men medgir at antall ganger man må bruke en stoffpose, altså 7.100, kunne vært et helt annet dersom de hadde benyttet andre metoder.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
Les også: I 2050 vil det være mer plast enn fisk i havet
– Plast kan lages av alt mulig
Forsker Kristian Syberg er også kritisk til at forskerne ikke har tatt for seg et viktig spørsmål: Hvor bør veien gå fremover?
– Den gir et øyeblikksbilde av bæreposer som ble brukt i 2017, men ingen bud på hvordan vi fremmer innovasjon av nye materialer som er mer gjenbrukbare. Vi har behov for å gjenbruke våre ressurser langt bedre, sier han til Videnskab.dk og fortsetter:
– Det er feil å konkludere at det er fint å bruke de plastposene vi har i dag, fordi de belaster miljøet mindre enn stoffposer.
Lindahl i Framtiden i våre hender er enig i at rapporten bare gir et øyeblikksbilde:
– Plast kan potensielt lages av alt mulig, ikke bare olje som i dag. På sikt vil man se mer bioplast, som er laget av rester fra matvareproduksjon, som er kjemisk identisk med den plasten som lages av olje i dag. Da er historien en helt annen, da bidrar plastproduksjon ikke til mer bruk av fossil energi. Man kan også lage plasten mer nedbrytbar.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Og etter hvert som verden går mer og mer bort fra fossil energi, kan man se at miljøbelastningen fra bomullsproduksjon går ned, sier Lindahl.
– Må ha noe å kaste restavfallet i
Den siste tiden har plastforurensning seilt opp som et stadig mer alvorlig miljøproblem, særlig i havet. FNs miljøprogram har erklært «krig mot plast», og en rekke land har de senere år innført forbud mot plastposer.
– Vi er usikre på om det er en god idé i Norge fordi det ikke er gitt at det i dag finnes alternativer som er bedre. For det andre er det ikke så mange plastposer som havner på avveie i Norge. Posene brukes som hovedregel til restavfall, så det er et mindre problem her enn i andre land. Vi må ha noe til å kaste restavfallet i og så lenge det ikke finnes noe godt alternativ er det greit at plastposene brukes til dette, sier Lindahl og fortsetter:
Artikkelen fortsetter under annonsen– Men vi ser gjerne at man får en avgift på plastposer som gjør at posene blir dyrere, fordi dette kan få ned overforbruket litt.
I fjor besluttet handelsnæringen i egen regi å innføre en poseavgift, der 50 øre av det man betaler for en plastpose går til et miljøfond.
