Meny

Redder ungdom på kanten

Fredrik Ellia Kristiansen falt ut av skolen, mistet jobben og nådde bunnen. Men så snudde det. Nå er han ferdig med et semester på skolen og skal etter hvert ut i jobb. Foto: Ivan Kverme / Finansavisen
2,9 milliarder kroner kan spares i løpet av tre år dersom flere unge lærer å lede seg selv, mener supernanny Hege Glavin. – Det var da foreldrene mine ga meg opp, at det holdt på å gå helt galt, sier Fredrik Ellila Kristiansen (21).

Det er vinter i Oslo. Iskald vind over Oslo S. Vi møter Fredrik Ellila Kristiansen og supernanny Hege Glavin en fredag. Hun har reddet mange ungdommer i Oslo.

Glavin er svært diskret, men allerede en av de første gangene vi møtte henne, antydet hun at utfordringene er like store på vestkanten som på østkanten.

– Min erfaring er at det kan være større krav til prestasjoner og vanskeligere å nå frem til de familiene som trenger hjelp. Dette kan skyldes lite tillit til det offentlige hjelpeapparatet på grunn av dårlige erfaringer, sier hun til Finansavisen.

Men det er også noe annet, som Glavin ikke nevner, men som har vært trukket frem når bekymrede psykologer og andre uttaler seg: Mye penger, toppjobber, sterke viljer og mye tid borte fra barna. Kanskje til og med mye alkohol, narkotika og høyt konfliktnivå.

På et seminar om vestkantungdom og grensesetting påpekte klinisk sosionom Helle Baadsvik at «Grenseløsheten har et annet ansikt: Grenseløs selvrealisering? Når er jeg god nok?»

Les også: Nav: – Trygdegodtgjørelsene kommer til å skyte i været

– Kan ha spart samfunnet for 2,9 mrd.

Supernanny Hege Glavin er daglig leder i Robuste mennesker AS, et firma hun driver sammen med mannen Patrick. Hun bruker en læringsplattform ved navn Frog Online Identity, som gir unge i alderen 16-25 år verktøy og grunnlag for å tydeliggjøre sine livsmål, og ta gode strategiske valg. Plattformen er utviklet av det norske Lyk-z og gründeren Ingeborg Omdal Lykseth, som ble kåret til Årets sosiale entreprenør i 2012. Det er et syv ukers kurs for å hjelpe ungdom, og unge voksne, som har falt utenfor skole og jobb. Senere følges de opp. Kanskje litt psykologisk førstehjelp, men mye mer enn det. Noe av basisen for kurset er nervesystemets funksjon, men også ledelse og kognitive grunnprinsipper. Her får de unge blant annet kommunikasjonsteknikk fra film og såkalt co-active coaching, med fokus på gode relasjoner til andre.

– Frog-kursene i Norge kan ha spart samfunnet for 2,9 milliarder kroner de tre siste årene, sier Glavin. Hun viser til verdien av gode livsløp for ungdom.

– Når 25 prosent dropper ut av videregående skole, så har den boksen som heter skole, blitt litt for liten og lite innovativ, advarer hun.

Hun mener at elevene må involveres mer i skolen.

– De unge har ofte svaret på hvordan de lærer best. Det samme kan ikke sies om en komité av godt voksne mennesker, som tror de vet hva som er best for ungdommen og som selv har tjent på det skolesystemet som var. «Drop out»-eleven bær være med i komiteen også, oppfordrer hun.

Les også: – Unge menn sliter mest i arbeidsmarkedet

Ond sirkel av dårlige tanker

En rapport for Kronprinsparets Fond i 2017 viser at ved å flytte ungdom fra et liv i utenomskap over i et godt livsløp, med aktivitet og økonomisk selvstendighet, er verdien 12,2 millioner kroner for et livsløp.

Fredrik forteller sin historie:

– Søsteren min får det til, sier Fredrik. Hun passet inn i skolen.

Fredrik ville noe annet.

– Hva ville du?

Han tenker seg om, men ikke lenge. Løfter blikket.

– Musikk.

Han er musikalsk, som faren. Men Fredrik tenkte som mange med et musikalsk talent, at det må bli noe annet: At når du er 20 år, er det allerede for sent. At det er så utrolig mange gode der ute.

– Jeg rapper mest og lager musikk med en kompis.

Han forteller at han helt siden ungdomsskolen har slitt med å få med seg alt på skolen og slitt med å holde følge med resten av vennene.

– På videregående ble det for tungt uten noe motivasjon, og jeg falt ut av skolen.

Han byttet mellom tre forskjellige skoler over tre år, uten særlig suksess.

– Det førte til manglende selvtillit, og jeg falt inn i en ond sirkel av dårlige tanker og depresjon.

Nav ga arbeidsavklaringspenger.

– Jeg gjorde ingenting, mens Nav sendte meg rundt på diverse programmer som CV-kurs og en gutteklubb for å møte andre «som meg», men jeg følte meg bare enda mer nede. Jeg hadde ikke mot eller viljestyrke til å holde på en jobb. Så da jeg fikk sparken fra den jobben jeg klarte å skaffe meg, traff jeg helt bunnen.

Fredrik har vurdert om han skulle fortelle at han ikke ville mer. At alt raste. Nå vil han fortelle. Moren også. Kanskje fordi det var håp for Fredrik, slik som for andre.

– Og kanskje kan jeg få meg en jobb, sier Fredrik.

Les også: Gamle penger påvirker barnas karakterer

Tilbake på skolen

Han fant Frog-kurset med Glavin, som fokuserte på noe helt annet enn det han var blitt tilbudt før. Kurset finansieres ved at Nav kjøper kursplasser, men også med penger fra kommuner og fylkeskommuner. I tillegg kommer blant annet bidrag fra foreldre, bedrifter og ubetalt arbeid fra frivillige.

– Jeg er tilbake på skolen og har fullført et semester. For første gang på fem år er jeg klar for å få meg en jobb for endelig å bli helt selvstendig.

Han går på Sonans privatistgymnas og tar fagene engelsk, norsk, historie og matte dette halvåret.

– Musikken er en hobby. Jeg holder godt fokus på skolen som forsikring, i tilfelle det ikke blir noe mer ut av det.

Moren til Fredrik prøvde i det lengste å få Fredrik opp om morgenen. Få han på skolen. Men til slutt gikk det ikke.

– En dag sluttet foreldrene mine å mase. Det var da det holdt på å gå helt galt, sier Fredrik.

Han hadde mistet jobben, og nå ville han ikke mer. Foreldrene ga han opp. De ville la han klare det selv, men han endte i et sort hull.

– Jeg ønsker å gjøre en forskjell

Moren til Fredrik, Solveig Ellila Kristiansen, har vært norgessjef i CA Technologies, Sun Microsystems og Dell. I 2016 startet hun som direktør i teknologiselskapet Conexus. Selskapet har løsninger som legger til rette for bedre læring i skole og fagmiljøer - og har mange brukere i skolesektoren.

Solveig Ellia Kristiansen er en tungvekter innen IT og blant annet kjent som norgessjef for Dell. Foto: CONEXUS

Ikke bare det: Da hun så hvor galt det kunne gå med sønnen, har hun også engasjert seg i Lin Education AB, som adm. direktør. Et selskap som jobber med digitalisering i skolen.

– Jeg ønsker å gjøre en forskjell ved å bistå sønnen min. I tillegg vil jeg jobbe profesjonelt med utfordringen. Jeg har jo erfaring i møte med skolen og senere Nav, som mor, og har fått erfare hvor lite etatene har å tilby Fredrik, sier Solveig.

Hun spør:

– Hvordan kan vi i Norge få frem et tilbud som gir høy sannsynlighet for at unge som faller ut, kan komme tilbake i utdanning?

Glavin, som har hjulpet mange familier, skrur ikke av telefonen. Tvert imot ønsker hun å være tilgjengelig. Hun vil inn i familiene og hjelpe når ungdom holder på å gå til grunne.

– I de 20 årene jeg har jobbet med ungdom, har jeg alltid vært tilgjengelig for ungdommen. Når du får tillit og en god relasjon, så ringer de deg ikke døgnet rundt, som de fleste antar at skjer. De sier ofte at det viktigste for dem er å vite at du er der. Det holder at de vet at de kan ringe om det er noe.

– Vi har god kjennskap til systemet og jobber tett med blant annet Nav, barnevern og skoler.

– Mange har sittet på rommet sitt i fem år

Hun og mannen er pedagoger og har lang erfaring med endring, ledertrening, utvikling - og selvledelse. De har jobbet i det offentlige og i det private, både med ungdom, voksne og bedrifter.

– Jeg har altfor mange ungdommer som har droppet ut av skolen. Ingen fanger dem opp, advarer Glavin.

– Mange har sittet på rommet sitt i fem år. Det skulle ha vært en ansatt på skolen med kompetanse som tar tak i disse ungdommene, oppretter kontakt med familien og bistår dem: Samtidig må de koble dem til instanser som kan hjelpe.

Glavin forteller at hun har prøvd å få det til å fungere innenfor det offentlige, men har funnet ut at det er nå de treffer ungdommen bedre. Hun forteller også om ungdom som vil være med i Frog-programmet, men som ikke får det innvilget av Nav.

– Årsaken er at de må bruke tiltak som Nav har en avtale med. Men da får ungdommen ofte tilbud om karriereveiledning eller CV-kurs, noe jeg ikke er imot, men disse ungdommene sier at det er ikke CV-en som hindrer dem i å komme ut i arbeid.

Hun har også opplevd at en ungdom som fikk tilbud om gratis plass på kurset, fikk nei fra Nav, og sto i fare for å miste stønaden.

Jan Erik Grundtjernlien er seksjonssjef i arbeids- og tjenesteavdelingen i Nav. Han forklarer situasjonen med kurstilbud slik:

– Hvordan velger Nav ut kurs for den enkelte arbeidstaker, som for eksempel mottar arbeidsavklaringspenger?

– Valg av virkemiddel skjer etter en individuell vurdering og i samråd med bruker, sier Grundtjernlien.

– Blir det ikke veldig tilfeldig, med variasjoner fra Nav-kontor til Nav-kontor?

– Alle saker er unike, og det må benyttes både skjønn og dialog med bruker i vurderingene. Skjønnsutøvelse baseres på en vurdering av forhold som: Situasjonen bruker er i for øyeblikket og mer objektive forhold - blant annet muligheter i arbeidsmarkedet, utdanningsnivå, realkompetanse og helsesituasjon.

– Har dere kjennskap til Frog-kursene?

– Nei, jeg kjenner ikke dette.

Livsmestring som fag

Galvin har mange tanker om hvordan skolen kan forbedres. Hun mener at livsmestring bør komme inn som et eget fag.

– Da skal det ikke være undervisning, men involvering. Da kan ungdommen bli dratt med i prosjekter og gjøre noe – ikke bare bli fortalt hvordan det skal være. De skolene i landet som har minst «drop out», er de som aktivt lytter og som i høy grad involverer ungdom i innholdet i skolehverdagen.

Hun påpeker at det er noe som heter emosjonell innovasjon:

Da måler man ikke omsetning og resultat – men selvbilde, tilhørighet og positive tanker. Sammen med mestring, engasjement og det som kan gi mening i livet.

Hun er ikke i tvil om hva det beste rådet til de som forsøker å hjelpe ungdom og deres familier på kanten av stupet, er:

– Spør, spør, spør! Spør ungdommen og foreldre. Ikke anta. Sjekk ut hva de trenger. Følg dem opp over tid, til de selv sier at de ikke trenger det lenger. Tør å bry deg. Ikke vær så redd for å bli glad i dem.

Saken er først publisert i Finansavisen.

Helse og livsstil
Populært