Meny

– Jeg kunne snubla inn i rusmisbruk jeg òg

Berit Nordstrand. Foto: Mimsy Møller.
Kommentarene fra guttene på bakerste rad. At hun var stempla som «skolelys» på en sånn nedlatende, hånlig måte. Skolejenta Berit Nordstrand smakte på det. Utenforskapen. Og det stakk veldig.

– Det har vært en misforståelse i mange år, det der med at bare du inntar få nok kalorier og har en slank kropp, så har kroppen din det bra.

Som en rusavhengig pasient sa til henne på St. Olavs Hospital: «Jeg er slank, men jeg er slapp-slank».

Det handler ikke om kaloritelling. Ikke for Berit Nordstrand. Det handler faktisk ikke om slanking i det hele tatt. Det vil hun til livs. For legen og spesialisten i rus- og avhengigehetsmedisin handler det om å få mer overskudd og glede i hverdagen. Og derfor har hun en rekke triks i ermet. Gjennom å trinnvis bytte ut ulike matvarer til mer næringsrike alternativ, som også smaker godt, vil man gradvis ta bedre valg for kroppen. Den vil få energi til å orke mer. Det er hennes metode.

Nordstrands siste bok, «Tarmens medisin» går som en granat om dagen, og er for øyeblikket solgt ut fra forlaget. Det kan virke som om alle vil ha en bit av Berit Nordstrand. Og Berit Nordstrand vil gjerne gi litt tilbake til alle. Det er derfor hun skriver bøker. Og holder foredrag. Nå er hun aktuell med nok et prosjekt. Sammen med Klaus Sonstad, skal hun drive sin glade matmisjonering på TV 2 i beste sendetid, i programmet «Bra Godt» – som krasjer perfekt med Dagsnytt Atten på NRK. Med tanke på det hektiske livet hun i dag har, har hun nærmest en irriterende rolig fremtoning, der hun sitter på Fjøla i Østbanehallen og drikker den grønne teen sin så sakte og beherska som bare en Berit Nordstrand kan.

Les også: – Han var tilhenger av barnearbeid, første arbeidsuke var jeg seks

– Dette er lidenskap

Som lege har hun et genuint ønske om å hjelpe folk flest til å nyte mer og ha det bedre i hverdagen.

– Det er ikke av kommersielle hensikter, for meg er dette en lidenskap bedyrer hun.

– Det er viktig at folk lærer seg at det er tarmfloraen som holder deg frisk. De bakteriene som flytta inn først da du ble født, det er de som er viktigst. Melkesyrebakteriene bør du mate og holde liv i. De er ikke glad i søtsaker, dem. De elsker mørk sjokolade og kaffe, sjømat, fiber fra havre og bygg, rotgrønnsaker og alt som slutter på løk, skal vi tro trønderen.

Nordstrand mener at dersom du spiser det som er bra for tarmen, så vil du etter hvert få nok overskudd til å gidde å trene til slutt, om du er en av de berømte sofasliterne.

– Jeg starter aldri med treningen. Jeg starter med avspenning og fokus på matvarer vi bør kose oss mer med. Når du leser at du må trene for å holde deg frisk, og du kjenner deg utmattet, kan du lett kjenne på en oppgitthet. Ofte ligger nøkkelen i at du spiser et greit antall kalorier, men at maten du spiser ikke gir kroppen din de byggeklossene den trenger, mener Nordstrand. Det er her byttetriksene kommer inn. Det går ut på å bytte ut en råvare i skuffen med en annen. Spise mest mulig rent, og minst mulig tilsetningsstoffer.

Hun har ikke fått gå helt kritikkfri, heller. «En bok til barn om sunt kosthold bør skape matglede, ikke frykt», het det blant annet i anmeldelsen av hennes kokebok for barn, «Sukkerkok i hodet», i Tidsskriftet Den norske legeforening.

– Du fikk også kritikk i «Folkeopplysningen» for honning-påstandene dine, om at det er så mye sunnere enn sukker?

– Andreas Wahl trakk fram én studie hvor det var litt få deltakere. Men studien hadde elegant forskningsdesign. Siden da har det kommet flere studier, der du kan lese hvordan honning påvirker tarmfloraen. Det hadde ikke han noe fokus på. Det er stor forskjell på hvordan honning og sukker oppfører seg i tarmen. Jeg kan bare fortelle en ting, at når du tar kaldslynga lynghonning i et sår med antibiotikaresistente bakterier, så viser studier at det tar livet av de sykdomsfremkallende bakteriene, og styrker de gode bakterierene. Tar du sukker i et infisert sår, ka trur du skjer da? Du risikerer blodforgiftning. Det eneste som er likt med sukker og honning er at de begge inneholder sukkerarter. Og der stopper likheten. Honningen er dobbelt så søtt som sukker, så den kan lett hjelpe deg å halvere inntaket ditt av søtt. Kutter du sukker, gjør du et kjempeskritt for helsa di.

– Jeg er ingen Miss Perfekt

– Er det så farlig at vi spiser sukker, da?

– Ja, kommer det kontant.

Men ikke misforstå.

– Jeg er ikke opptatt av at vi skal feire bursdag med gulrøtter, heller. Da skal vi ha de beste kremkakene og hjemmelaga karamellpudding og andre godsaker, lover hun. Og barna får ha med seg sukkerholdig sjokolade og pølser i sekken på skogtur-dager på skolen. Det er ikke helt hysteriske tilstander i Nordstrands hjem – selv om du kanskje skulle tro det.

– Jeg er ingen Miss Perfekt, overhodet. Jeg er opptatt av å rive ned den glorien, for det har aldri vært noen glorie der. Den er medieskapt. Alle som kjenner meg vet det. Jeg kan invitere på en enkel pizza, jeg altså. Eller ertesuppe. Og får jeg servert kake et sted, så spiser jeg den. Men jeg begrenser mengden. Jeg er for å ta tilbake lørdagsgodteriet.

Les også: – Ingen skulle merke at vi var kurdere. Men alle merket det. Det var bare å se på mora mi!

Liker en fest

Hun har bare et annet ord på det: «Skrotmatdag». Og man kan gjerne ha denne «skrotmatdagen» på en tirsdag. Men da må det bli mindre «skrotmat» på lørdagen. Kroppen vet ikke hvilken dag det er.

Hun er også svært tydelig på at hun heller ikke er noen perfeksjonistisk ryddefrik, eller Juvente-karikatur.

– Herlighet, jeg liker jo en fest. Jeg elsker å danse, og å møte folk. Og jeg elsker rødvin. Men jeg er et menneske som liker å ha kontroll når jeg drikker alkohol.

Men lutefisken må nytes med både øl og akevitt. Og lutefisk, det er blant Nordstrands favorittretter. Rekorden er tretti lutefiskmåltider på én sesong.

Men selv om Nordstrand har et bankende hjerte for lutefisken, tvinger hun ingen andre til dette i sine bøker.

Interessen for fagfeltet kom naturlig. Med en mor som hadde bakgrunn fra helsefag og var sykepleier og jordmor, og en gammel onkel som var professor på det som da het Norges landbrukshøgskole på Ås, og internasjonalt kjent innen forskning på husdyravl og fiskeoppdrett. Nordstrand stimulert sin økte nysgjerrighet og interesse for mat og helse på landbrukshøgskolen. Hun fikk se hvordan de holdt på med genforskning og slikt. Fascinasjonen tok grep, hun ble mer opptatt av dyrehelse. Naturfag. Biologi.

Vil at bøndene skal få betalt

Interesseveien var det flere rundt henne som stimulerte. Det ble mye gård på Nordstrand. Nesten hver helg, faktisk, fikk hun og familien komme på besøk på gården der faren hennes vokste opp på Inderøy. Der ble det masse utelek, men hun fikk også prøve seg litt med ulikt arbeid, som steinplukking. Jordbærplukking. Potetplukking.

– Jeg har stor forståelse for at det er hardt arbeid å dyrke og lage mat. Jeg er veldig opptatt av at bønder skal få betalt for sin harde jobb. Men jeg er også opptatt av dyrevelferd.

Ofte er det ikke viljen det står på når man vil få et bedre liv. Det kan være vanskelig å få til å gjøre de gode sunne valgene, selv om du selv vil. Det er det Nordstrand ønsker å hjelpe oss med. For hun er overbevist om en ting:

– Klarer du å inspirere en rusavhengig til å spise mat som er bra nok for seg, så klarer også sofasliteren det. Her er smuler brød.

12-trinnsmetoden og andre modeller for endring har hun henta fra rusavhengighetsmedisin.

– Der jobber man mye for å skape nye, solide vaner. For det tar tid å skape en solid indre motivasjon, og holde stødig kurs over tid. Jeg driver ikke med trendy dietter, som alltid vil være en trend. Jeg kan hjelpe med varige livsstilsendringer.

Det var der det starta. Med rehabilitering av rusavhengige. Over tjue års erfaring har hun med legemiddelassistert rehabilitering. Både folk som fikk medisiner som tok suget etter heroin, og folk som var avhengige av rusmidler, der man ikke hadde noe som tok suget fra dem, som cannabis og alkohol. Det hører ofte med at de har dårlig råd.

Les også: «Mammon»-skaper Gjermund Stenberg Eriksen om sangfortida: – Vi var helt grusomme

Frustrert over stempel i panna

Engasjementet for å hjelpe rusmisbrukere kom tidlig. Allerede på ungdomsskolen skrev hun særoppgave i norsken, der hun stilte seg spørsmålet rundt hvorfor noen som eksperimenterer med rusmidler klarer seg, og hvorfor andre ikke gjør det.

FAKTA: Berit Nordstrand

Født i 1966. Lege, forfatter og foredragsholder.

Hun har spesialisering i farmakologi og rus- og avhengighetsmedisin.

Nordstrand har engasjert seg i spørsmål knyttet til kosthold og helse, og har utgitt en rekke bøker om temaet. Særlig har hun stilt seg forbruket vårt av sukker og hvetemel. Hun har også produsert en rekke matvarer under eget merke. Blant annet majones, mørk sjokolade og smør.

Har gitt ut åtte bøker om kosthold: «Mat med mer: hverdagsmat for glede, overskudd og helse» (2012), «Mat til sinns: nytelser for minnet og sinnet» (2013), «12 uker til et sunnere liv og en smalere midje» (2015), «En ny start: en 12-ukers plan for å endre ditt kosthold og komme i form» (2015), «Verdens beste familiekokebok: sunt, kjapt & godt» (2015) med Kjartan Skjelde, «Ta vare på deg selv – 12 år yngre på 12 uker» (2016), «Verdens beste smoothiebok» (2017), med Kjartan Skjelde, samt barnekokeboka «Sukkerkok i hodet» (2014).

– Jeg var frustrert den gang over hvordan noen får et stempel i panna, rett og slett. Hvorfor omtaler vi dem som narkomane. Hvorfor heter de ikke Ludvig og Tobias? Jeg kaller ikke deg Eksem, heller? Hos meg starter vi med blanke ark. Jeg er på jakt etter den enkeltes ressurser og styrker, mer enn begrensninger. Jeg elsker å legge puslespillet samme med folk som har mista trua på livet sitt, som kanskje har fått dårlig selvtillit gjennom mange år, og får høre at de ikke klarer noen ting.

Og det er her Nordstrand kommer inn. Det er dette hun er best på: Å inspirere til endring.

– Jeg kunne sikkert snubla inn i rusmisbruk jeg òg. Kommer du i en situasjon, for eksempel i en skoleklasse, der du ramler litt utafor, er tilbøyeligheten for å søke et miljø som tilbyr en omsorg og tilhørighet du trenger, stor. Det kan være en rekke uheldige hendelser som gjør at du faller langt. Uavhengig av om du kan har vokst opp i et ressurssterkt hjem.

Nordstrand vet en ting og to om det å føle seg ekskludert. Hun har selv opplevd å havne utafor en periode på skolen. Bli satt i bås, sett ned på. Og det husker hun godt.

De tre åra på ungdomsskolen. De årene man hadde karakterer, og ble målt etter de.

Hun satt på andre rekke forfra. Innerst ved vinduet. Det skjedde når resultatene fra en og annen prøve ble lest opp høyt i klassen. Kommentarene fra guttene på bakerste rad. At hun var stempla som «skolelys» på en sånn nedlatende, hånlig måte. Hun smakte på det. Utenforskapen. Og det stakk veldig.

Men hun slutta ikke jobbe for de gode karakterene for det.

Var for ung til å få studielån

Nordstrand var målretta. Gikk strake vegen fra videregående og rett på medisin. I Bergen. Året var 1985. Men det var en diger hake ved å være ivrig så tidlig: Hun var for ung til å motta studielån. Man kan riste på hodet, men sånn var det. Man hadde aldersgrense på sånt. Selv om hun var nødt til å jobbe ved siden av studiene var ikke det store pengene hun håvet inn. Bosituasjonen måtte jo løses på et vis. Det var på et vis som Nordstrand beskriver som «ganske dårlig». Løsningen ble en hybel av typen uten bad eller dusj. Hver morgen måtte 19-åringen sykle til Haukeland sykehus på preklinisk klinikk, der hun kunne dusje før hun tok fatt på dagen. Hybelen var så trekkfull og kald at blomsterpotta frøs i vinduskarmen, og sikringen gikk når hun skrudde stråleovnen på maks. Og den måtte være på maks. Heldigvis gikk komfyren på en egen kurs, slik at hun kunne bruke den som ekstra varmekilde. Det gikk mye i Havregrøt og Toro-tomatsuppe med eggbåter. Vaskemaskin var et fremmedord.

Men så fant hun ut at det egentlig gikk helt fint å jobbe ved siden av å studere. Hun fikk gode karakterer. Så hun fortsatte like så godt å jobbe da hun også fikk studielån årene etter. Og siden har det vært full fres for Nordstrand.

Etter kort tid i allmennlege-praksis fra 1991, fortsatte hun på St. Olavs Hospital, og ble konstituert overlege i klinisk farmakologi etter 4 år.

I 1999 byttet hun arbeidsgiver og ble overlege i rus- og avhengighetsmedisin – og på de samme sju årene hadde hun på mirakuløst vis rukket å føde hele fem barn – og gjøre alt det som følger med fem barn. Petter som kom i 1991, Ingrid i 1993, Live i 1995, Anna ble født i 1996, og Karoline kom i 1998, året før Nordstrand ble overlege i rusavhengighetsmedisin. Petter, den første, ble født en time inn i kirurgi-eksamen i 1991.

– Vi skulle ha en tre timers muntlig, men jeg fikk jeg styrt-rier, og måtte forlate eksamen. Han skulle ikke ut før 19. juni, men dette var 31. mai. Det var sikkert på grunn av litt stress rundt eksamen. Jeg vet ikke sikkert, om det kan utøse rier. Han ble nå født i hvert fall.

Mye overskudd og arbeidskapasitet

Men studier og en haug med barn var ikke nok for Nordstrand. Hun tok fem år til med legespesialisering. Innen rus- og avhengighetsmedisin. I dag er hun spesialist på avhengighetsbehandling. Til sammen har hun ti år med legespesialisering på baken. Og så fikk hun enda en. Mattea kom litt senere, i 2007.

– Jeg har bare funnet ut at jeg alltid har hatt mye overskudd og arbeidskapasitet.

Selv om hun har gjort suksess, har ikke veien vært enkel. Aller minst økonomisk. Hun vært gift, og skilt. Hatt samboer noen år, og så vært alene igjen. Det har vært tøffe perioder i livet.

– I perioder har jeg hatt det veldig tøft psykisk. Jeg har også vært i situasjoner der jeg har kjent på både angst og hjertebank, og nesten ikke torde gå ut av mitt eget hjem. Jeg takla det med egne metoder fra kognitivterapien, som jeg nå kaller «fokusskifte». Jeg bruker metodene fremdeles når jeg kjenner på en indre uro. Det tror jeg vi alle gjør iblant. Så de verktøyene jeg lærer bort og de historiene jeg deler, tror jeg blir veldig troverdige og derigjennom inspirerende.

Et annet viktig poeng for henne, er at maten hun fremsnakker, og vil ha deg til å spise mer av, ikke er noen såkalt eksotisk og utilgjengelig «supermat», men den skal være lett å finne og til en billig penge.

– Bønna og linsa e itj' dyrt. Grønnska e itj' dyrt. Det må vi spis meir av.

Ei heller vil hun fokusere på hva du ikke kan tillate deg å spise. Her er fokuset på hva man klarer, og på fremskrittene man gjør.

– Om du ikke gjør alt rett hele tida, det gjør vel ingenting. Men å gjøre noen valg som er bra for deg, er veldig nyttig. Får du bytta ut sukker på havregrøten din med litt honning, for eksempel, så er det en god start. Klarer du kose deg med to-tre biter sjokolade til kaffen? Jeg har fokus på det du skal kose deg med, mer enn hva du skal styre unna. Mat er til for å gi deg overskudd og glede.

– Fiskekaker, det er en super start

Det handler ikke om at man skal lage alt fra bunnen av, heller. Noe mat er helt fint å kjøpe ferdiglaga. Fiskekaker, for eksempel. De snakker Nordstrand mye og varmt om. Hun kommer stadig tilbake til fiskekakene. Og sjømat generelt.

– Fiskekaker, det er en super start. Dessuten er fiskekaker lett som en plett. Rett i stekepanna og på tallerkenen. Ikkeno mikkmakk. Det klarer man å få til, mener Nordstrand.

– Jeg kan hjelpe til med at man klarer å løfte seg litt opp fra tidsklemma, og gjøre noen bedre og enkle valg for seg og familien. Man ønsker å gjøre bra valg, men får det ikke bestandig til. Det skjønner jeg godt.

Men hva med politikken og etikken? Miljøet, forbruket og trygg handel? Jo da, Berit Nordstrand er veldig opptatt av disse tingene også. Alt skal med. Rådet er å gjerne kjøpe et helt dyr om gangen når du først skal ha kjøttet ditt. Aller helst ei frossen høne i frysedisken. Den er dessuten billigst. Og har bra byggeklosser, for å si det på nordstrandsk. Ikke som stedet i Oslo, men som Berit Nordstrand sier det. Gode byggeklosser. Og de byggeklossene, de ligger altså i tarmfloraen. Vi er tilbake i tarmen igjen. Og hva den vil ha. Og tarmen, den vil også ha kjøtt, skal vi tro Nordstrand.

– Jeg er opptatt av at du utnytter hele dyret. Du kan koke suppe på beinene som er igjen. Det er uvant, for folk lærer ikke å tilberede noe annet enn den der biffen.

Og når vi snakker om høne, så har Nordstrand også en å plukke med skolekjøkkenfaget.

– Der må vi få inn faglærere igjen. Man kan ikke ha gymlærer’n til å undervise. Vi er nødt til å få inn faglærere eller kokker i skolekjøkkenfaget om vi først skal ha et mat- og helsefag. Der burde man ha en som er utdanna innen ernæring og kjøkkenfag. Vi bør ta oss tid og råd til god og næringsrik skolemat, når barna som trenger det aller mest.

Les også: – Jeg har en historie fra barndommen jeg kan fortelle deg

Alle vil ha en bit

Ei annen høne har Nordstrand å plukke med Helsedirektoratet.

– Når de har laga kostråd, synes jeg myndighetene må gå foran som et godt eksempel og servere etter sine egne kostråd på alle sine steder. Det betyr sykehjem, sykehus, barnehager. Det er rart at du på en SFO eller på en skole serverer brød som ikke er i nærheten av å være bra. Oppdraget til de offentlige serveringsstedene må være å hjelpe oss å bli bedre på å følge kostrådene.

Barnehagen er viktigst, mener hun.

– Det er det første stedet der folk møtes på tvers av ulik sosial bakgrunn, der de blir behandla likt. Og det er bare tull at barn ikke liker grønnsaker.

Derfor har Nordstrand demonstrert hvordan. For den privateide barnehagekjeden FUS. Her gjorde hun byttetriks igjen, uten å øke kostprisen. Ikke noe kompliserte greier. Fra mye kalde retter og brød, til varmmat og mer grønnsaker. Barna gjerne ut frukt med brokkoli og gulrot. Mindre kjøtt. Mer fisk.

– Og barna spiste mer. Jeg ønsker å rulle ut denne modellen i mange flere barnehager enn bare private, sier hun.

Men først skal hun rulle ut modellen sin for hele befolkningen, på riksdekkende TV i beste sendetid. Det kan se ut som alle vil ha en bit av Berit Nordstrand. Og Berit Nordstrand mater oss gjerne tilbake.

Fem favoritter

Musikk: Ed Sheeran. Hører mye på ham.

Film: «P.S. I Love You» (regi: Richard LaGravenese)

Bok: «Sapiens» av Yuval Harari.

Mat: Lutefisk.

Sted: Hytta mi i Råkvåg, i Trøndelag.

Denne saken ble først publisert i Dagsavisen.no

Helse og livsstil
Populært