Gry ble delvis ufør etter at Nav-gåstolen gikk i stykker

Det var da hun skulle bevege seg over fra den elektriske rullestolen til gåstolen, at det ene beinet på gåstolen brakk og Gry Tofte Haugen (37) falt og slo hodet. I dag er hun blind på det ene øyet og kan ikke jobbe fulltid lenger. Foto: Mimsy Møller
Det var da hun skulle bevege seg over fra den elektriske rullestolen til gåstolen, at det ene beinet på gåstolen brakk og Gry Tofte Haugen (37) falt og slo hodet. I dag er hun blind på det ene øyet og kan ikke jobbe fulltid lenger. Foto: Mimsy Møller
Etter fallulykken ble Gry Tofte Haugen delvis blind og er i dag 40 prosent ufør. Hun reagerer på at Nav ikke vil gi henne erstatning. – Jeg står i praksis uten rettigheter, sier Haugen.

Haugen har medfødt beinskjørhet og er kortvokst, og er helt avhengig av gåstol for å kunne bevege seg innendørs. Hun har likevel vært i full jobb etter at hun ble ferdig utdannet. Det var fram til for snart tre år siden, da det ene beinet på gåstolen hun hadde fått låne fra hjelpemiddelsentralen i Nav, knakk. For Haugen er det ekstra farlig å falle på grunn av den medfødte beinskjørheten, og ulykken resulterte i at hun slo hodet og mistet synet på det venstre øyet. I dag bruker hun en spesiallinse som gir henne litt av synet tilbake, men Haugen er likevel 40 prosent ufør.

– Før hadde jeg mine utfordringer, men de er jeg født med og har vent meg til å leve med. Det å miste synet i tillegg, opplevde jeg som mye tøffere. Jeg blir lett svimmel og fortere sliten fordi jeg har så ulikt syn på øynene, sier Haugen.

Les også: Hekta på Jesus

Fikk avslag fra Nav

Når Nav låner ut hjelpemidler til brukere, som en gåstol, får ikke brukerne selv velge hvilke typer hjelpemidler de får låne. De får heller ikke bestemme når de bør skiftes ut, ifølge Haugen.

Gåstolen hun brukte, var over ti år gammel da ulykken skjedde. Det betyr at produsenten ikke kan holdes ansvarlig. Haugen forteller at hun i to år forsøkte å søke Nav om erstatning, men fikk avslag. Det mener hun er urimelig. Haugen har lidd et merkbart inntektstap etter ulykken ettersom hun ikke lenger kan jobbe fulltid, forteller hun.

Les også: Harde tak i lønnsoppgjøret: Klare til å streike for kost og losji

– Gåstolen er beina mine

– Regjeringen har en arbeidslinje som oppmuntrer til jobb, og det er jeg enig i. Derfor har jeg gjort alt jeg kan for selv å kunne jobbe, til tross for min funksjonshemning. Når jeg får en ny funksjonshemning som følge av en ulykke med et hjelpemiddel Nav har lånt ut til meg, mener jeg det er feil at staten ikke tar ansvar, sier Haugen.

Hun mener avslaget fra Nav tyder på at hun i praksis står uten rettigheter.

– Gåstolen er beina mine, og det er ekstremt viktig for meg at den er trygg. Når det viser seg at det er noe galt med hjelpemiddelet, og jeg verken får erstatning fra Nav eller fra produsenten, står jeg og alle andre som er avhengige av hjelpemidler i praksis uten rettigheter, sier Haugen, som mener Nav i framtida burde opplyse om når hjelpemidlene de låner ut bør byttes. Det skal ifølge Haugen ikke ha skjedd i hennes tilfelle.

(Saken fortsetter under bildet)

Slik så den gamle gåstolen ut etter at beinet knakk. Foto: Privat
Slik så den gamle gåstolen ut etter at beinet knakk. Foto: Privat

Føler seg diskriminert

Etter avslaget, gikk Haugen til sak mot Nav med krav om erstatning for skaden hun ble påført. Dommen fra Oslo tingrett falt 5. januar. Nav ble frikjent.

Haugen reagerer på flere av argumentene Nav fremholdt i retten, blant annet at «fall fra egen høyde er normalt», og at hendelsen som skjedde var «tilfeldig». Men aller mest reagerer hun på at Nav kaller hjelpemiddelet «et utelukkende positivt tiltak i brukerens interesse, lånt ut gratis».

– Det reflekterer holdninger jeg trodde vi var forbi. Jeg er veldig glad for at jeg bor i et velferdssamfunn, men det betyr ikke at funksjonshemmede ikke kan stille krav om at hjelpemidlene de bruker, faktisk fungerer og er trygge, sier hun.

– I en velferdsstat som vi lever i, er hjelpemidlene like mye i samfunnets som i brukerens interesse. Det er de som gjør at jeg har kunnet være i full jobb. Holdningene fra staten opplever jeg som diskriminerende, fortsetter Haugen, som forteller at hun har bestemt seg for å anke saken til lagmannsretten.

Les også: Besøkende på Askeladden brukthandels nettside fikk sjokk av grotesk annonsetekst

Mener saken er prinsipiell

Haugens advokat i tingretten, Lene Frykman, mener Haugens sak er av prinsipiell art og derfor burde prøves i Høyesterett.

– Det er viktig for funksjonshemmede å vite hvor ansvaret blir plassert hvis det skulle skje et alvorlig uhell som følge av svikt i hjelpemiddelet, sier Frykman, og fortsetter:

– Det er feil at en så sårbar brukergruppe skal måtte bære ansvaret for feil som skjer med andres utstyr. Gry er helt uforskyldt i dette. Hun er bare et offer.

Leder Arne Lein i Norges Handikapforbund støtter Haugen i at Nav bør ta et større ansvar for sine hjelpemidler. Ifølge Lein foretar ikke Nav kontroll på denne typen hjelpemidler, noe han mener gjør det vanskelig å oppdage skjulte feil, som i Haugens tilfelle.

– Nav burde innføre en utløpstid for hjelpemidlene sine. Når tida er løpt ut, må de teste det på nytt for å sjekke om det fortsatt er trygt å bruke, og brukeren må få vite hvor lang levetid det er forventet at hjelpemiddelet har. I dag er det en svakhet i systemet som det er viktig at rettes opp, slik at ikke flere personer blir skadet, sier Lein.

Her er svaret fra Nav: – Ikke hørt om lignende

Saken ble først publisert på Dagsavisen.no

Helse og livsstil
Populært