Advarer mot kjedelig utelek

Trond Løge Hagen er førstelektor ved seksjon for fysisk aktivitet og helse ved Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning (DMMH) i Trondheim.

Han mener mange barnehagebarn kan oppleve utetiden i barnehagen som kjedelig fordi de voksne ikke vet hvordan de skal fremme kreativ utelek.

LES OGSÅ: Jo mer utetid barnehagebarna har, desto flinkere er de til å konsentrere seg når de begynner på skolen

– Stort behov

– Leken er ofte preget av rollelek rundt fastmonterte lekeapparater barna allerede kjenner og behersker, sier han.

– Mange barnehager har en detaljert plan for ulike aktiviteter knyttet til det pedagogiske innholdet når barna er innendørs, men er vage og generelle når det kommer til hva de skal gjøre når barna er ute, sier

Han mener mange barnehager har en lang vei å gå før de oppfyller kravene i den nye rammeplanen for barnehager som trådte i kraft i august i fjor. Der står det blant annet at «barnehagen skal legge til rette for at barna kan få et mangfold av naturopplevelser og få oppleve naturen som arena for lek og læring.»

– Generelt vil jeg si at det er et stort behov for mer kunnskap og bevisstgjøring om hva som skal være innholdet i barnehagens utetid, sier Hagen.

– Kompetanse viktig

Han får støtte av Lasse Heimdal, generalsekretær i Norsk Friluftsliv, en fellesorganisasjon for 16 norske frivillige friluftslivsorganisasjoner med over 940.000 medlemskap og over 5.000 lokallag.

– Barnehagen er en arena hvor vi treffer nesten alle barn i Norge. Samtidig vet vi at kvaliteten på barnas utetid i barnehagen er svært varierende. En viktig årsak til dette er at kompetansen til personalet er ulik. Faktisk er deres kompetanse den mest kritiske faktoren for hvor mye og hvor gode friluftsopplevelser barnehagebarna får, sier han.

For tre år siden utviklet og støttet Friluftslivets år 2015 samarbeidsprosjektet «Naturpilotene» i regi av Private barnehagers landsforbund (PBL). Hensikten var å gi ansatte, og da særlig ufaglærte assistenter i både private og kommunale barnehager, kompetanse og trygghet i hvordan bruke naturen.

LES OGSÅ: – Målet er å få en ute-unge

– Skandale

– Vi leide inn kursledere med spesiell kompetanse på barn og friluftsaktiviteter, og har knapt opplevd maken til interesse. Kursplassene ble fullbooket på et blunk. Over 2.000 ansatte fikk trening i hvordan de kan gjennomføre trygge turer med et godt innhold sammen med barna. I sum har vi trolig nådd mellom 40-50.000 barn, sier Heimdal.

Da Norsk Friluftsliv søkte om støtte til å videreføre «Naturpilotene» etter 2016, avslo Miljødirektoratet ytterligere bevilgninger. Det samme gjorde klima- og miljøminister Vidar Helgesen. Dette mener Heimdal er svært beklagelig.

– Jeg mener det er en skandale – først og fremst for norske småbarn. Ikke bare viser forskning at kreativ utelek fremmer god helse og motorisk og sosial utvikling. Ny forskning viser også at det gjør barna mer konsentrert når de begynner på skolen. Regjeringen må våkne og finne ut hvem som skal ta ansvar i denne saken, sier han.

Førstelektor Trond Løge Hagen står bak en studie av utelek i tre trondheimsbarnehager, der hensikten blant annet var å se hvilken betydning det fysiske utemiljøet har for barnas lek. Dernest å se på de ansattes pedagogiske praksis i uterommet.

LES OGSÅ: – Barn er ikke skapt for timevis med stillesittende aktivitet fra de er små, sier overlege Stein Førde

Dekker ikke barnas behov

– Generelt vil jeg si at de fleste utearealer i norske barnehager ikke dekker barnas behov. De er ofte ganske fattige på muligheter, blant annet fordi det mangler løse materialer som greiner, kongler, steiner og andre ting. Da barna selv fikk fortelle hvordan de opplevde utetiden i egen barnehage, ga de uttrykk for at lekeapparater fort ble kjedelig fordi det ikke var noe mer å utforske, sier Hagen.

I en av barnehagene var det mest populære uteområdet en liten treklynge i et hjørne av barnehagens lekeplass, der barna foretrakk å leke fremfor på de faste lekeinstallasjonene.

Generalsekretæren i Norsk Friluftsliv mener det er et stort pluss at det i de nordiske landene er tradisjon for å være mye ute.

– Problemet er bare at det er store variasjoner i sektoren. Mange barnehager jobber godt og målrettet med det enkle friluftslivet for små barn. Men hvis alle barnehagebarn skal få gode naturopplevelser er det avgjørende at barnehagene har kompetente ansatte som forstår viktigheten av at nærmarka tas i bruk på mer kreative måter enn det gjøres i de fleste barnehager i dag, sier Heimdal.

LES OGSÅ: – Mye utetid gir tryggere barn

– Positive ringvirkninger

Han påpeker at barnehagestyrerne som oftest har pedagogisk kompetanse, men at det i praksis ofte er ufaglærte assistenter som har ansvar for barnas utetid.

– Det er de som i stor grad bestemmer hvor lenge barna skal være ute og hva de skal gjøre. Samtidig vet vi at deres bakgrunn og erfaring med å aktivisere barn utendørs, er veldig variabel.

– Noen har ikke erfaring fra norsk natur i det hele tatt fordi de kommer fra en annen kultur. Dette gjør det spesielt viktig med ytterligere kompetanseheving, sier Heimdal.

Nylig har Norsk friluftsliv sendt inn en ny søknad til Miljødirektoratet for å gi barnehageansatte mer friluftskompetanse. Bakgrunnen er at direktoratet skal dele ut nye aktivitetsmidler for friluftsliv 2018.

– Dette vil kunne gi store, positive ringvirkninger for veldig mange barn i Norge, understreker Heimdal.

(Artikkelen er først publisert i Dagsavisen)