Det er ingenting jeg heller vil enn å jobbe mer

– Det er mange kvinner der ute som vil ha tid for seg selv. De vil heller gå og shoppe på CC-Vest enn å jobbe, sa Spekter-direktør Anne-Kari Bratten denne uken.

Hun har vanskelig for å forstå at mange kvinner uten barn «velger» å jobbe deltid.

Ekstravikarene har ingen tariffavtale og kan jobbe hver eneste helg

Jeg er selv en av disse kvinnene: Jeg har jobbet deltid i store deler av mitt yrkesaktive liv, og kan kanskje hjelpe henne med å forstå hvorfor friske unge barnløse kvinner ender i deltidsarbeid.

Les kommentaren: Språk er makt

På deltid i helsevesenet

I 2013 var jeg nyutdannet sosiolog, og uten rett på penger fra NAV. Heldigvis har jeg vært ekstravakt i helsevesenet i hele mitt voksne liv, så jeg hadde mulighet til å forsørge meg til jeg fikk en relevant jobb.

På sykehuset var, og er det, utstrakt bruk av deltidsansatte og ekstravikarer. Ekstravikarene har ingen tariffavtale og kan jobbe hver eneste helg. For de rundt meg, i små stillinger, gjelder det samme. Tar du «frivillig» en nattevakt eller kveldsvakt utover dine 22,5 prosent er ikke dette regulert spesielt strengt i arbeidsmiljøloven. Turnus i 100 prosent har klare begrensninger på kveld, helg, helligdag og natt pr turnusperiode. Men hvis du ikke er pålagt vakten er det mindre begrensninger.

Det sosiale livet er så som så. Jeg vet aldri om jeg kan holde en avtale, og jeg er ofte er trøtt og sur

Dette er en svært vanlig situasjonen for oss som jobber for Brattens medlemmer i Spekter. Langt de fleste av oss er kvinner i slutten av tjueårene, én av gruppene hun antyder at har lav arbeidsmoral.

FAFO har forsket på ordningen med ekstravakter og ansatte i små stillinger. Der kommer det tydelig frem at den er mest utbredt i helsesektoren, overnatting og serveringsvirksomhet og detaljhandel. Det er tre bransjer med overvekt av kvinner.

Les kommentaren: Når et kvinneakvarium brister

Syk av jobben

Tilbake til 2013: Jeg får det til å gå rundt økonomisk i deltidsarbeidet mitt, men jeg blir syk av jobben. Når jeg blir syk utenom oppsatte arbeidstider, skjer det på min regning. Blir jeg syk på oppsatt vakt, frykter jeg at de hopper over meg neste gang vaktlista skal fylles. Etter en runde med ymse kveld/natt/dag-kombinasjoner kan jeg forsove meg til jobb klokka 22.30.

Jeg sover i over 24 timer, men føler meg ennå ikke utvilt. Jeg drar på jobbintervju etter 9,5 times nattarbeid.

Etter et år med deltidsarbeid får jeg i 2014 et korttidsengasjement i en 100 prosent stilling

Det sosiale livet er så som så. Jeg vet aldri om jeg kan holde en avtale, og jeg er ofte er trøtt og sur.

Antall turer til CC-Vest: 0.

En liten pause

Etter et år med deltidsarbeid får jeg i 2014 et korttidsengasjement i en 100 prosent stilling. Jeg kjenner at jeg kommer inn i en rytme, og jeg liker det. Jeg syns det er flott å jobbe samme tider som andre, og ikke minst det å ha en forutsigbar økonomi.

Det er to deltidsansatte blant oss, to kvinner

Men alt har en slutt, og etter 6 måneder er det tilbake til deltidshverdagen. Likevel er jeg ved godt mot, for det har jo gått bra én gang før. Jeg fikk en heltidsstilling for en stund.

Det blir ikke helt som jeg hadde tenkt.

Les kommentaren: Verdien av en kvinne

En fleksibel arbeidstaker

Etter søkerunder, NAV-tiltak og en periode som frilanser er jeg per januar 2018 vikar i 40 prosent, på min fjerde korttidskontrakt i en liten organisasjon. I de fleste frivillige organisasjoner er det ikke økonomi til annet hvis noen er syke eller gravide. Marginene er trange.

Jeg føler meg dum, for jeg vet jo at jeg ikke er fleksibel fordi jeg er grei, men fordi jeg må

Av rundt 20 ansatte i foreningene rundt der jeg jobber er det to menn. Den ene er sjef. Tre av fire sjefer i arbeidslivet er menn, så det er kanskje ikke så rart. Det er to deltidsansatte blant oss, to kvinner. Ingen av oss har blitt tilbudt høyere stilling.

Sjefen min sier at de har vært heldige, fordi jeg har vært så grei og fleksibel. Jeg føler meg dum, for jeg vet jo at jeg ikke er fleksibel fordi jeg er grei, men fordi jeg må.

Å planlegge familie

Bratten sier at hun synes det er uforståelig at de som ikke har barn jobber mer deltid enn de som har barn. Hvordan jeg skulle forsørget et barn på 40 prosent lønn skjønner jeg ikke helt. Ikke vet jeg om de jeg deler seksmannskollektivet jeg bor i med har så lyst på en baby i hus heller.

Men jeg vil gjerne ha barn en gang. Jeg vil også at mine barn skal si at jeg er verdens beste mor, som barna til Bratten gjør. Jeg tør imidlertid ikke få barn før jeg får en mer stabil arbeidssituasjon.

De har alt å vinne på å fremstille deltid som et luksusvalg tatt av oss

Jeg har altså gått i kvinnefella. Min kvinnefelle er at jeg har tatt kjønnsstereotypiske valg og jobbet mesteparten av arbeidslivet i svært kvinnedominerte sektorer, hvor lave stillingsbrøker florerer. Og hvor de har systematisk dårligere arbeidsvilkår for sine ansatte, enn i de sektorene som er dominert av menn. Hvorfor er det sånn?

Spekters egeninteresse

Det verste med utspillet til Bratten er ikke at en leder med stor innflytelse og definisjonsmakt i norsk arbeidsliv ikke gidder å undersøke livsvilkårene utenfor sin egen privilegerte sfære på Oslo vest, selv om det er jobben hennes å vite hva som er realiteten i arbeidslivet.

Det er en langt mindre glamorøs forklaring på hvorfor kvinner ikke jobber fulltid

Det verste er at medlemmene hennes i Spekter har en egeninteresse av at hun sier det hun gjør. Som representant for flere av arbeidsgiverne som har flest kvinner i ufrivillig deltid, sverter hun med viten og vilje ofrene for et system som virker designet til deres fordel. De har alt å vinne på å fremstille deltid som et luksusvalg tatt av oss, og ikke en konsekvens av at arbeidsgiverne i offentlig sektor er en av de verste til å utnytte sine egne arbeidstakere.

Det er en langt mindre glamorøs forklaring på hvorfor kvinner ikke jobber fulltid, enn historien om den bekymringsfrie shoppingrunden på vestkanten som Bratten vil ha oss til å tro på.

Kommentaren ble først publisert på Agendamagasin.no