– Dette er en folkebevegelse

STO FRAM: Tidligere Aftenposten-Journalist Ragnhild Harbo tok tastaturet fatt 24. oktober og fortalte at hun for fire år siden ble utsatt for et overgrep av en kollega fra et annet mediehus.
STO FRAM: Tidligere Aftenposten-Journalist Ragnhild Harbo tok tastaturet fatt 24. oktober og fortalte at hun for fire år siden ble utsatt for et overgrep av en kollega fra et annet mediehus.
– Det er et skrik. En bølge av sorg og sinne. Det er en folkebevegelse. Slik beskriver tidligere nyhetsanker i TV 2, Maren Anne Terjesen #MeToo.

– Det ligger et sinne i bunnen her. Det ga kraft til å røske opp og tørre å ta litt balletak, sier NRK-journalist Ragnhild Ås Harbo.

Hun er en av de norske stemmene som denne høsten har bidratt til å belyse omfanget av seksuell trakassering og overgrep i alle deler av samfunnet.

– Dette er mer enn en SoMe-kampanje (sosiale medier-kampanje, red.anm.). Jeg vil si dette er et oppgjør, til og med en liten revolusjon, sier Harbo.

I #MeToo-bevegelsens fødested, USA, er feminisme kåret til årets ord, og Time Magazine kåret alle kvinnene bak #MeToo til «årets person».

Les også: Hvem bør ha makta i det nye året?

– Kraft til å ta balletak

Her hjemme smalt det først da Harbo tok tastaturet fatt 24. oktober og fortalte at hun for fire år siden selv ble utsatt for et overgrep av en kollega fra et annet mediehus.

«Jeg husker jeg var lykkelig over at ferske meg ble så godt tatt imot av ’de gamle gutta’, de som hadde dekket utallige lignende begivenheter før meg.

Den siste kvelden dro vi ut for å feire, og fortsatte på hotellrommet til en av dem.

Jeg var sliten etter en lang uke intens jobbing, og tok en flaske vann. Jeg kan ikke huske at jeg sovna. Men jeg husker så altfor godt at jeg våkner av at jeg blir kledd av – topp, skjørt, strømpebukse. At jeg oppdager at jeg er alene igjen på hotellrommet med ham. Kjenner hendene til denne (...) kollegaen fomlende over bh-låsen min».

Hun har nå anmeldt saken, men den ble henlagt. For Harbo ble det å dele sin historie uansett en styrkende opplevelse.

– Det overgrepet jeg ble utsatt for, fikk meg til å føle meg liten og gjorde at jeg hadde det fælt ganske lenge. Nå har jeg fått snudd den situasjonen på hodet. Nå kjenner jeg at det er jeg som har overtaket.

Hun tror #MeToo får varige konsekvenser. Nå kan ingen motsi omfanget av problemet.

– Jeg har fått personlige meldinger fra menn som har takket meg for at jeg har satt søkelyset på dette. Jeg trodde jeg skulle få voldtektstrusler og bli «slutshamet» for at jeg dro på nachspiel på det hotellrommet. Jeg trodde jeg kom til å få hele Mannegruppa Ottar etter meg. At jeg har fått så mange positive tilbakemeldinger i stedet, gir meg håp, sier Harbo.

Kvotering og lovendring

– Det er et skrik. En bølge av sorg og sinne. Det er en folkebevegelse.

Slik beskriver tidligere nyhetsanker i TV 2 Maren Anne Terjesen #MeToo.

Terjesen delte sin historie på Facebook 21. november, om ham som den gang var lederen hennes i TV 2. Blant annet denne episoden:

Når han ringte startet samtalen med: «Hei min venn. Eg sit og runke.» Ja vel. Igjen. Hva skulle jeg si. Jeg forsøkte å få samtalen til å dreie seg om andre ting enn sex. Telefonen fikk som regel ringe når jeg så at det var hans nummer. Jeg hatet det nummeret.

Terjesen endte med å si opp stillingen sin i TV 2.

– Gjennom årene med skam for noe jeg ikke var skyld i, kjentes det som om jeg hadde veldig tynn hud mot omverdenen. Jeg følte meg alene og sårbar og måtte stadig gjenta de samme løgnene når jeg ble spurt om hvorfor jeg sluttet, forteller Terjesen.

Etter at hun delte sin historie, har hun bare fått positive tilbakemeldinger. Nå blir hun stadig kontaktet av kvinner som vurderer å stå fram med sin historie.

– Hvilken varig endring tror du vil komme ut av #MeToo?

– Mye må skje. Klubbene må gå i seg selv. Hvor har tillitsmannsapparatet vært? Så må Arbeids- og sosialdepartementet kanskje se på arbeidsmiljøloven på nytt. Er varslere beskyttet godt nok? Så må vi bruke kvotering for endre maktbalansen i topposisjonene i samfunnet. Her nytter det ikke å vente på holdningsendringer. Da må vi vente lenge, sier Terjesen.

Les også: Kåring: Kong Harald er årets navn

Et før og etter 2017

TV 2 er en av mediebedriftene hvor det har kommet flere anklager fra kvinner som har opplevd at de er blitt trakassert. TV 2-profilen Davy Wathne sluttet i kanalens sportsavdeling etter anklager om trakasserende oppførsel.

Sportsredaktør i TV 2 Vegard Jansen Hagen foretok seg ikke noe på over ett år etter at en kvinne i kanalens sportsavdeling varslet om grov seksuell trakassering fra en mannlig kollega. Hagen er nå sykemeldt.

Denne oppvasken skjedde etter 24 twittermeldinger fra programleder Aleksander Schau 11. november, hvor han varslet om en ukultur i mediene og kulturbransjen.

Varslingsrutinene er allerede endret mange steder. Nå håper Schau at resten av bedriftene, foreningene og idrettslagene landet over følger etter.

– Det største ønsket er selvsagt at det på generell basis skal være trygt å være menneske, også andre steder enn i ditt eget hjem. Det høres nesten banalt ut. Andre vil kalle det naivt. Og det gjør det hele enda tristere å tenke på. At det skal være mulig å ikke være redd for å bli voldtatt, klådd på, trakassert, mobbet eller truet mens du gjør helt dagligdagse ting, burde være en selvfølge. Men det har det altså utrolig nok ikke vært, sier Schau til Dagsavisen.

– Forhåpentligvis vil vi snakke om tida «før og etter 2017». Og når vi i 2027 ser tilbake på tida før #MeToo dukket opp, bør vi riste sjokkert på hodet og si «Tenk at det pleide å skje slike ting på jobb for bare ti år siden ‘a! Sjukt å tenke på!»

– Hva slags betydning mener du #MeToo har hatt til nå?

– Folk tør endelig å snakke om ting de har vært livredde for å dele i mange år, og de tør endelig å varsle om det også. Det er helt enormt, sier Schau.

Les også: – Noe må man angre på

– Slått hull på verkebyll

Seksuell trakassering skjer også i fagbevegelsen. En kartlegging Dagsavisen gjennomførte blant LOs forbund, viser at minst ni tilfeller av seksuell trakassering er registrert de siste fem årene. Ni av de 25 forbundene oppga å ikke ha noen forebyggingstiltak i det hele tatt. Lederen i NTL Ung, Sahar Azari, fortalte også at hun selv hadde opplevd ubehagelige situasjoner av seksuell karakter i fagbevegelsen.

– Hvordan har det vært etter at du sto fram på forsiden av Dagsavisen 16. november?

– Jeg er blitt overøst av varme og konstruktive tilbakemeldinger både fra medlemmer, tillitsvalgte og helt til topps. Jeg har faktisk ikke fått en eneste negativ kommentar. Mange kvinner har gitt meg en klem og takket meg for det oppslaget. Uka etter oppslaget ble seksuell trakassering tatt opp som sak både i LO-sekretariatet og i NTL. Her ble det satt i gang en rekke tiltak for å jobbe bedre med å hindre seksuell trakassering, forteller Azari.

LO delegerte arbeidet til LOs familie- og likestillingsutvalg. De har nedsatt en arbeidsgruppe som har vedtatt å kartlegge problematikken med ulike spørreundersøkelser blant tillitsvalgte og ansatte i fagbevegelsen. Gruppen skal også gjennomgå eksisterende retningslinjer.

En måned senere tok 736 kvinner i norsk fagbevegelse et oppgjør med seksuell trakassering og signerte oppropet #ikketilforhandling, først omtalt av Aftenposten. Flere av dem fortalte om intern motstand i arbeidet med oppropet.

– Hvilken effekt tror du #MeToo-kampanjen har hatt?

– Jeg tror det har skjedd et reelt skifte. Jeg merker at dette er et større diskusjonstema i fagbevegelsen nå og tror det kan skape varig endring både i vår bevegelse og i samfunnet generelt. Det er som en verkebyll som endelig er slått hull på.

TIDSLINJE

2006 – Det var aktivisten Tarana Burke som først tok i bruk uttrykket Me Too på MySpace i forbindelse med en kampanje om seksuelle overgrep blant underprivilegerte svarte kvinner i USA.

5.10.2017 – The New York Times ruller ut saken om at filmmogulen Harvey Weinstein bestakk kvinner som anklagde ham for seksuelle trakassering. Anklagene strekker seg tilbake tre tiår.

9.10.2017 – Det kommer flere anklager mot Weinstein, som blir sparket av produksjonsselskapet hans.

15.10. 2017 – Skuespiller Alyssa Milano engasjerer seg i saken. Hun oppfordrer alle kvinner som har opplevd seksuell trakassering eller overgrep å skrive #MeToo i sin status.

16.10.2017 – Emneknaggen var brukt mer enn 500.000 ganger bare på Twitter allerede dagen etter. Et par uker senere kunne Twitter bekrefte at emneknaggen var delt over 1,7 millioner ganger, og at over 85 land hadde brukt den mer enn 1.000 ganger.

20.10.2017 – TV4 i Sverige tar en programleder av lufta etter anklager om seksuell trakassering

22.10.2017 – I Sverige gjennomføres det demonstrasjoner mot seksuell trakassering og overgrep

24.10.2017 – Tidligere journalist i Aftenposten, Ragnhild Ås Harbo, skriver på Facebook at hun har opplevd å bli forgrepet på av en kollega fra en annen avis.

25.10.17 – #MeToo når Europaparlamentet. 45 kvinner og menn tar ordet i debatten etter en rekke medlemmer av parlamentet ble anklaget for seksuell trakassering.

29.10.2017 – Metoo-markering utenfor Stortinget

31.10.2017 – Netflix setter «House of Cards» på pause etter overgrepspåstander mot Kevin Spacey

1.11.2017 – Storbritannias forsvarsminister Michael Cathel Fallon går av etter å ha blitt anklaget for å uønsket seksuell oppmerksomhet og trakassering.

10.11.2017 – Fire kvinner anklager åpent komikeren Louis CK for å ha seksuelt trakassert dem. Han innrømmer forholdene og mister kontrakten hos HBO.

11.11.2017 – Journalist og programleder Aleksander Schau skriver 24 twittermeldinger hvor han varslet om det han mente var ukultur i norsk medie- og kulturbransje.

16. November – #Stilleforopptak: Aftenposten publiserer et opprop med 568 skuespillere som tar et oppgjør mot seksuell trakassering i bransjen deres.

6.12.2017 – Time magazine kåret alle kvinnene bak #MeToo til «årets person».

Kilde: New York Times, Fastcompany.com, Wikipedia, Aftenposten.

Saken ble først publisert på Dagsavisen.no

Helse og livsstil
Populært