– Jeg fant rett og slett ut at Gud ikke kunne eksistere

ABC Nyheter møtte twitterlegen Wasim Zahid midt i julestria.
ABC Nyheter møtte twitterlegen Wasim Zahid midt i julestria. Foto: Privat
Artikkelen fortsetter under annonsen

For den ateistiske Twitter-legen Wasim Zahid er julen tid for å markere nestekjærlighet og nytelse.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Jeg begynte å stille spørsmål ved alt, sier Wasim Zahid midt i julestria.

Han er kjent som Twitter-legen, med en doktorgrad i hjertesykdommer. Zahid har også markert seg som skribent, foredragsholder og forfatter. Hjertesakene er integrasjon og god folkehelse. Helse er som kjent både psykisk og fysisk betinget.

Tvil og sannhet

Vi er omringet av julens magi, og stress. Kjøpt, sprayet, pyntet og pakket omringer den oss. Stemningene og fortellingene som skal trigge en blanding av nostalgi, kjærlighet og håp for menneskeheten.

Men en lege vil ha svar. Han vil dissekere, undersøke og finne feilen bak det som ikke er bra med oss. Å være vitenskapelig og akademisk anlagt er vanskelig å forene med religiøs tro, enten man er kristen, muslim eller hindu.

Wasim vokste opp i det han kaller en helt vanlig muslimsk familie.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– De var ikke konservative muslimer, men helt gjennomsnittlige. Men islam var det jeg kjente til og trodde på, inntil jeg ble voksen og student. Da stilte jeg stadig oftere spørsmål ved «sannheten». At Gud skulle stå bak skapelsen og universet. Men hvem hadde i så fall skapt Gud? At Guds budskap skulle gå gjennom noen utvalgte hellige personer virket ikke sannsynlig. Da begynte jeg å tvile, sier han.

– Tenkte du noen gang på å konvertere til en annen religion?

– Det er ulike gudsforestillinger i ulike religioner, men ingen av dem passet meg. Jeg fant rett og slett ut at Gud ikke kunne eksistere. Da var det heller ikke naturlig å tilhøre en religion lenger. Det var ikke noe med islam jeg reagerte på, men det generelle gudsbegrepet som ikke lot seg forene med min filosofiske og vitenskapelig anlagte tankegang. Min tilnærming til sannheten er rent vitenskapelig, forklarer han.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Les portrettet: Yama Wolasmal: Egentlig skulle han ha vært død

Opplysningstiden og «sannheter»

Vi lever i en ny opplysningstid, i et informasjonssamfunn. Fri flyt av kunnskap burde kanskje får flere til å tvile på religiøse «sannheter». Likevel er det svært mange som tror på noe, også på alternative sannheter. Hvorfor tror du det er sånn?

– Et ønske om noe større enn oss selv er iboende i mennesket. Å tro på noe godt som gir håp trøst, interaksjon, positive følelser, identitet, fellesskap, solidaritet og brorskap. Jeg tror mange føler at det å ha et personlig åndelig nivå gir noe godt. Men for meg ble det mer og mer klart at religion og annen tro er en menneskeskapt konstruksjon, som et forsøk på å forstå virkeligheten, meningen med eksistensen og livet etter døden, sier Zahid og legger til:

– Tro er med andre ord en menneskelig konstruksjon, men så lenge den er privat så er den en kilde til trøst håp og glede. Det er fint. Men når religion blir organisert og innskrenker adferd og frihet i form av regler og sosial kontroll, så ser jeg gjerne at vi får mindre av det. Jeg er negativ til hvordan religion skaper begrensninger.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les portrettet: Lars Gule - terrorkjenneren

Julejogg

Julen er for mange en religiøs høytid, men egentlig stammer julefeiringen fra en hedensk skikk som markerer vintersolverv.

– Hva feirer du?

– Julen er for meg ikke noe religiøst, men hyggelig markering og tid for glede, koselig stemningsfest og familiesammenkomster. Mange muslimer markerer faktisk julen på en eller annen måte. De blir jo så klart preget av høytiden og all julestemningen, fridagene og at alle rundt oss koser seg ekstra. Mange har både juletre og julegaver til barna. Det er en kulturell begivenhet i landet vårt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Hvordan feirer familien Zahid julaften?

– Vi har juletre og julepynt! Julestjernen har hengt i vinduet en god stund i desember. Julemiddagen er alltid pinnekjøtt og barna får gaver, så det er en helt vanlig julaften, smiler han.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– For første gang på mange år har jeg fri hele julen, så det skal bli spennende å se hvordan jeg takler det! Det blir vel å se juleprogrammer på TV, spise god mat og gå turer. På julaften jogger jeg på formiddagen. Der har jeg alltid gjort, så kan jeg spise julematen med bedre samvittighet, legger han til.

Men Zahid feirer like gjerne andre høytider gjennom året også.

– Det er naturlig for meg å markere også de muslimske feiringene, som eid, men igjen er det kun for å kjenne på gleden ved å feire noe hyggelig sammen med andre, i stemningsfullt fellesskap.

Trist med Trump

– Hvis du ser bakover på året som var, hva vil du trekke frem til ettertanke?

– Ikke bare dette året, men de siste årene, har nyhetsbildet vært preget av konflikter, kynisme, krig og motsetninger. Man skulle tro verden går under og at alt er bare fælt. Men objektivt sett så går faktisk verden egentlig bedre enn noen gang. Det er mindre krig og fattigdom. Mange er opptatt av medmenneskelighet, solidaritet, humanisme og fellesskap. Dette er verdier som står sterkere enn før, og gjør at det er håp for fremtiden. Det er bra å fokusere mer på det positive, og være sammen med de som man er glad i synes jeg.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

–Har du merket noe til rasisme selv?

– Nei, folk flest synes heller det er litt stas å gå til meg som lege, siden jeg jo er kjent som Twitterlegen, ler han.

– Og de aller, aller fleste er jo bare greie og hyggelige. Fordi noen skriker høyt så får man inntrykk av at det er mye rasisme, men det tror jeg ikke det er, smiler han.

– Har du nyttårsforsetter?

– I forlengelse av det jeg allerede har sagt om medmenneskelighet, fellesskap, solidaritet er det å stille opp for hverandre. Jeg vil gjøre min del for å bidra med det, og spre positivitet.

– Fra året som gikk, hva vil du trekke frem som har berørt deg mest?

– Nyhetsbildet har jo vært dominert av den amerikanske presidenten. Alt han sier og gjør. Jeg er fascinert av hvordan verdens mektigste land har fått en leder som oppfører seg sånn, med blanke løgner og hårreisende uttalelser. At det går så langt som det har gjort er uvant og rart. Det virker som det ikke er grenser for uanstendighet og lav standard, sier han og avslutter:

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det blir bare drøyere og drøyere, og det er ubehagelig å tenke på. Visse personer og verv skal ha en viss verdighet. Vi vil jo ha ledere vi ser opp til, som rollemodeller. Jeg er bekymret for utviklingen av retorikken, og om dette er måten vi skal synes er greit å snakke på. Jeg håper folk flest har en sterk grunnmoral tross alt.