– De har ødelagt et liv

#metoo-kampanjen gjør at Nina Gustavsen vil fortelle om sine opplevelser fra ErgoGroup.
#metoo-kampanjen gjør at Nina Gustavsen vil fortelle om sine opplevelser fra ErgoGroup. Foto: Ivan Kverme / Finansavisen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Nina Gustavsen fikk trakasserende meldinger fra sjefen og truet med å fortelle det til kona hans. Noen måneder senere måtte hun takke for seg i bedriften. Hun mener selv det er en sammenheng.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Gustavsen snakker med klar og tydelig stemme. Hun tenker tilbake, forteller historien om trakasseringen fra sjefen og den påfølgende oppsigelsen fra ErgoGroup. Arbeidsplassen hun hadde hatt i 10 år. Smerten og frustrasjonen sitter i kroppen. Hun bærer fortsatt nag til bedriften hun måtte forlate tilbake i 2009.

– De har ødelagt et liv, sier hun til Finansavisen.

#metoo-kampanjen har gjort at følelsene har blitt sterkere igjen, hun vil fortelle til alle hvordan hun ble behandlet av ErgoGroup. Bedriften som nå heter EVRY.

– En ting var selve trakasseringen, det var ille. Men måten bedriften behandlet meg på var det største overgrepet, sier Gustavsen.

Historien starter tilbake i 2006. Gustavsen og kollegene er på et seminar med en ekstern leverandør på Oscarsborg. Alle har fått hvert sitt rom, men dørene til alle rommene står åpne. Det blir god stemning utover kvelden. Rundt klokken ett sier Gustavsen og noen kolleger god natt, men på rommet til Gustavsen har en full mann låst seg inne på badet og sovnet. Mannen jobber i en annen avdeling, så hun kjenner ham ikke fra før og har ikke lyst til å legge seg på rommet mens han er der. Det er ikke et vanlig hotell, så det er ingen resepsjon hun kan henvende seg til for å løse problemet. En nær kollega, som hun betrakter som en venn, kommer til unnsetning. På alle rommene er det to enkeltsenger på hver sin side av rommet. Kollegaen foreslår at Gustavsen kan ta den ene sengen på hans rom. Hun blir glad, føler seg reddet. Men den gode følelsen skal snart forsvinne. I det hun er i ferd med å sovne merker hun at kollegaen legger seg i hennes seng. Hun får panikk og løper ut av rommet, tilbake til sitt eget. I og med at de befinner seg på en øy er det ingen muligheter til å komme seg bort. Hun blir på rommet sitt gjennom natten. Neste dag ber hun samboeren komme og hente henne. Til kollegaene skylder hun på magetrøbbel.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Best å la det ligge

Tilbake på jobb møter hun kollegaen igjen. De har jobbet tett sammen i lengre tid, deler arbeidsoppgaver. Hun er avhengig av ham for å få gjort sin egen jobb. Derfor velger hun å la episoden ligge, hun nevner det for noen kolleger, men ikke for ledelsen. Kompetansen hans er også høyere enn hennes, så hvis hun sier fra og ledelsen velger å flytte en av dem, er hun sikker på at det blir henne. De fortsetter å jobbe sammen, snakker ikke om episoden på Oscarsborg.

– Hvorfor tok du det ikke opp med ham?

– Når to stykker har vært venner over flere år, og den ene prøver seg uten at den andre er interessert, så er det vanskelig for begge parter. Det var best å la det ligge.

Hun tenker at han er flau, at han har dårlig samvittighet. At han aldri kommer til å gjøre noe sånt igjen. Året etter er det et nytt seminar, denne gangen på Color Line. Kollegaen til Gustavsen har rykket opp i systemet og er nå hennes nærmeste sjef. De ser ikke noe særlig til hverandre utover kvelden, men når hun legger seg på lugaren får hun en tekstmelding. Sjefen spør om de skal dele lugar, for det er jo dumt om de roter til to lugarer. Gustavsen blir sint, men mest av alt lei seg. Hun ber han slutte, men sjefen følger opp med flere trakasserende meldinger. Gustavsen truer med å fortelle alt til kona hans. Da blir det slutt på tekstmeldingene.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Tilbake på jobb fant han seg et nytt offer. Hun lot ham flørte. Kort tid etter fikk hun en høyere stilling i avdelingen vår, selv om hun ikke jobbet der i utgangspunktet. Jobben ble ikke utlyst engang, forteller Gustavsen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Time kårer «de som bryter tausheten» til årets person

– Jeg fikk et døgn å tenke på

For hennes del går det motsatt vei. Høsten 2008 blir hun kalt inn til et møte med sjefen og en leder høyere i systemet. Det er nedskjæringer og Gustavsen står på listen over dem som er overtallige. Det går mot slutten for jobben hun har hatt i ni år. Hun får valget med å ta sluttpakke eller gå over i en annen stilling som de ikke kan si hva er.

– Jeg fikk et døgn å tenke på. For meg var det åpenbart at de bare ville ha meg ut av firmaet, forteller Gustavsen.

Hun vil ikke ta opp trakasseringen fordi folk kan tro at hun finner det på for å beholde jobben. Men hvis det ender med at hun må slutte bestemmer hun seg for at hun vil vise for alle hvordan sjefen hennes er og hvordan han tenker. Planen er å fortelle alt på sin eventuelt siste arbeidsdag.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Jeg sa direkte til han at han måtte begynne å tenke med riktig hode. De som gjorde som han ville fikk en høyere stilling. De som ikke gjorde det måtte gå.

Men før hun kommer så langt er det en sjef enda høyere i systemet som har fått nyss om episodene på Oscarsborg og Color Line. Han tar kontakt med Gustavsen og spør hva som har skjedd. Hun forteller alt og hennes nærmeste sjef blir konfrontert om hendelsene.

– Han nektet først, men innrømte etter hvert at han hadde lagt seg i senga mi og at han hadde sendt de tekstmeldingene.

Les også: Pressefolk sto bak seksuell trakassering på Stortinget

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Han innrømte alt foran alle i møtet

Det er nå bedriften starter en prosess som har vært vanskelig å takle for Gustavsen i ettertid. De velger å støtte sjefen, og legger mye ressurser ned i den jobben.

– Personalavdelingen sa ordrett at de syntes synd på sjefen min, de mente han var den sårende part fordi jeg hadde avvist ham. De prøvde å fremstille meg som løs på tråden ved å ta opp at jeg tidligere hadde et forhold til en kollega. De tok også opp at jeg og noen andre kollegaer pleide å dra på byen i helgene.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Saken fortsetter i flere måneder. Hvorfor står hun egentlig på nedbemanningslisten? Gustavsen er ikke i tvil. Sjefen har satt henne der fordi hun bare måneder tidligere truet med å fortelle kona om trakasserende tekstmeldinger. Hun blir tilbudt en annen stiling i en annen avdeling, men når sjefen i den avdelingen blir kontaktet har han ikke hørt at hun skal begynne der. Det blir innkalt til drøftingsmøte der de skal diskutere fremtiden til Gustavsen i bedriften. Før møtet får hun en telefon fra lederen som var i det første nedbemanningsmøtet.

– Han ringer meg og ber meg droppe å snakke om trakasseringssaken i møtet. Han sier det vil slå hardt tilbake og skade meg selv.

Gustavsen har likevel planer om å nevne det, men hun føler seg så utkjørt at hun ikke orker å stille på møtet selv, ansikt til ansikt med sjefen og bedriftens advokater. Hun leser inn en forklaring på video som blir spilt på møtet.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Han innrømte alt foran alle i møtet, men etterpå ble det vinklet til at oppsigelsen ikke hadde noe med trakasseringssaken å gjøre. De mente jeg tok det opp fordi jeg var ute etter penger. Men jeg hadde jo ikke tenkt til å si noe før min eventuelt siste dag på jobb. Det var jeg som ble kontaktet for å snakke om det, sier Gustavsen.

Sjokkert over manglende støtte

Kampen for å beholde jobben og for å få gjennomslag i trakasseringssaken tar sånn på at Gustavsen blir sykemeldt. I den perioden får hun beskjed fra ErgoGroup om at hun har fått en ny stilling og en ny arbeidspult på jobben, rett overfor mannen som hadde trakassert henne.

– Det var nok et stikk for å psyke meg ut og nok et bevis på at de bare ville bli kvitt meg. Etter seks måneder sa Nav at jeg burde gi opp, for å unngå å bli helt ødelagt. Jeg sa nei til sluttpakke for å vise at det ikke var penger jeg var ute etter. Hvis jeg tok sluttpakken måtte jeg også skrive under på at jeg ikke skulle snakke om trakasseringssaken.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I et siste forsøk sendte Gustavsen et varslingsbrev til administrerende direktør i ErgoGroup, Terje Mjøs. Bedriften var på denne tiden et heleid datterselskap av Posten Norge og Mjøs sendte varselet videre til konsernets varslingsinstitutt. Instituttet omtalte saken som mobbing og gikk ikke videre med den fordi det var en pågående personalsak.

– Jeg er sjokkert over at bedriften ikke støttet meg. Saken skulle skyves under en stol, den skulle dysses ned.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Hvordan burde bedriften håndtert saken?

– Jeg burde fått fortsette, mens han burde mistet sjefsstillingen og blitt flyttet til en annen avdeling. Det er umulig å bevise at jeg ble sagt opp på grunn av truslene, men da det kom frem at han som hadde satt meg på listen også var han som hadde trakassert meg, burde det ringt noen bjeller.

Gustavsen får problemer med å jobbe med mannlige sjefer. Hun går i terapi. Samtidig føler hun seg i dårligere og dårligere form. Hun får sykemelding på grunn av den psykiske påkjenning hun har vært igjennom. Men det viser seg å være noe mer. Gustavsen har fått Leukemi.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Saken med ErgoGroup gjorde at jeg fikk sykemelding for dårlig psyke. Hadde det ikke vært for det kunne kanskje kreften blitt oppdaget på et tidligere tidspunkt. Da kunne legene funnet ut at det var noe annet som var galt med meg, sir Gustavsen.

Saken fortsetter under

Nina Gustavsen fikk leukemi og etter hun ble frisk har hun slitt med å komme tilbake i jobb. Nå er hun sykemeldt. Til høyre er samboer Kai Morten Shakesby. Foto: Ivan Kverme / Finansavisen
Nina Gustavsen fikk leukemi og etter hun ble frisk har hun slitt med å komme tilbake i jobb. Nå er hun sykemeldt. Til høyre er samboer Kai Morten Shakesby. Foto: Ivan Kverme / Finansavisen

– ErgoGroup kjørte meg ned i kjelleren. Immunforsvaret ble dårligere og det kan ha gjort det mulig for kreften å utvikle seg. Jeg skal ikke skylde direkte på ErgoGroup for at helsa mi gikk rett vest, men alt har en sammenheng. Jeg mistet jo også forsikringen jeg hadde der.

Gustavsen ble kvitt kreften, men sliter fortsatt med senskader etter sykdommen. Hun prøvde å komme ut i jobb igjen etter at hun ble frisk, men det ble tøft å starte på nytt i en helt ny jobb etter den lange og tøffe sykdomsperioden. Nå er hun sykemeldt og i en prosess med Nav for å bli uføretrygdet.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Lederne rottet seg sammen. Se hva de har gjort med meg. De har ødelagt et liv.

I kampen for å beholde jobben og for å få gjennomslag i trakasseringssaken fikk Gustavsen støtte fra EL og IT Forbundet. John Christian Hanssen er tillitsvalgt for forbundet i EVRY og var også involvert i saken for ni år siden.

– Det er så lenge siden at jeg verken kan eller vil gå inn i detaljer i saken, men vi bisto et medlem som hadde opplevd noe som vi oppfattet som uakseptabel oppførsel fra en av sine ledere, sier Hanssen.

– Personen er ikke leder i dag

Dagens ledelse i EVRY forteller at de ikke kjente til saken før Finansavisen tok kontakt.

– Jeg kjenner ikke de konkrete vurderingene som ErgoGroups ledelse gjorde i denne saken, men vi kan i ettertid konstatere at denne oppførselen var et overtramp fra vedkommende. Overfor kvinnen som ble utsatt for dette vil jeg komme med en uforbeholden unnskyldning. Dette er uakseptabel oppførsel, sier HR-direktør i EVRY, Trond Vinje.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Personen er ikke leder i dag og har i denne prosessen fått tydelig tilbakemelding på hva EVRY anser som et overtramp. Det er mer enn 10 år siden denne saken ble avsluttet i et annet selskap og siden det ikke er dokumentert straffbare forhold har vi ikke belegg for å åpne den igjen rent juridisk.

Forrige uke ble #metoo-kampanjen satt på kartet i IT-bransjen da fem kvinner fra noen av de største interesseorganisasjonene bransjen kom med et #metoo-opprop på Twitter. De skriver at det også i IT-bransjen er mye «uakseptabel seksuell adferd og seksuelle overgrep. Flere selskaper har regler og retningslinjer for å beskytte ansatte, men det er så som så med håndhevelsen». De skriver videre at det er en bransje som er svært mannsdominert med 26 prosent kvinner totalt og 17 prosent kvinner i toppledelse. Hilde Widerøe Wibe, Heidi Austlid, Anita Krohn Traaseth, Isabelle Ringnes og Mailen Greve står bak oppropet som flere toppledere i norske IT-selskaper har underskrevet på, deriblant EVRY-topp Björn Ivroth. «I EVRY har vi nulltoleranse mot seksuell trakassering, mobbing og rasisme. Våre 8.800 ansatte skal føle seg trygge og trives på jobb. Del oppropet videre!» skriver selskapet på sin Facebook-side.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Alle ansatte i EVRY har signert på en «codes of conduct» som regulerer forhold som også omfatter seksuell trakassering. For å sikre etterlevelse gjennomfører vi e-læringprogram på dette området, og vi har i tillegg årlig oppfølging i medarbeidersamtaler, forteller Vinje.

– EVRY har en ekstern varslingskanal via BDO som sikrer anonymitet, og alle saker blir grundig vurdert av compliance manager i henhold til en avtalt prosess.

Finansavisen har vært i kontakt med Gustavsens leder og de to andre lederne som er nevnt i saken. Ingen av dem ønsker å uttale seg. Daværende konsernsjef, Terje Mjøs, sier han håndterte saken etter de forskriftene som fantes ved å sende varselet fra Gustavsen videre til varslingsinstituttet.

– Instituttet rapporterer direkte til styret. Dette er så lenge siden at jeg ikke husker hva som ble den endelige konklusjonen, sier han.

Saken er først publisert i Finansavisen lørdag 09. desember