Meny

– Superledere er androgyne

Kristin Skogen Lund, Rune Bjerke, Erna Solberg og Jens Stoltenberg er alle androgyne ledere. Foto: NTB scanpix / Montasje ABC Nyheter

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Fremtidens supersjefer må kunne veksle mellom en maskulin og feminin lederstil. Det behersker topper som Rune Bjerke, Kristin Skogen Lund, Erna Solberg og Jens Stoltenberg.

La oss være ærlige: Androgyn var ikke det første som slo oss da vi tenkte på toppsjef Rune Bjerke i DnB. Da tenkte vi heller på en som har gjort karriere både i politikk og næringsliv. Vi tenker Harvard-bakgrunn, og på Panama Papers – skatteparadiser og lekkasjer - og svulmende bankregnskaper.

Fire ledertyper:

Maskulin lederstil:

  • Forsvarer sine meninger
  • Uavhengighet
  • Selvhevdende
  • Sterk personlighet
  • Viljesterk
  • Villig til å ta sjanser
  • Dominerende
  • Villig til å ta standpunkt
  • Pågående

Feminin lederstil:

  • Hengiven
  • Imøtekommende
  • Følsom for andres behov
  • Viser medfølelse
  • Trøster gjerne andre
  • Varme
  • Øm
  • Glad i barn
  • Vennlig

Androgyn lederstil:

  • Blanding av styring og struktur
  • Empati og toleranse
  • Tenker analytisk, samtidig som de gir plass til innovative beslutningsprosesser
  • Har ikke samme markeringsbehov som maskuline ledertyper, men har maskulines driv og er målrettet
  • Har de feminines evne til å inkludere og sette seg til side
  • Ydmyke

De udifferensierte:

De lederne som har svake utslag på både feminine og maskuline trekk

En DnB-aksje som steg til ny toppnotering i høst, og toppsjefen som samlet 7.000 av de ansatte på Telenor Arena, før boligfrykt sendte aksjen ned denne uken. Det forespeiles et svært krevende marked neste år, blant annet med nye EU og EØS-krav til deling av kontoinformasjon med andre enn bankene.

Men så er det Bjerkes evne til å lytte, til å være til stede. Ikke bare på jobben, men som da konen, politiker i Ap, Libe Rieber-Mohn, fortalte som sin oppvekst med rus og seksuelle overgrep.

– Å legge så mye smerte bak seg, krever en enorm innsats, sa Bjerke i et intervju.

De hadde vært sammen siden de var unge og gift i mer enn 30 år.

Les også: Dårlig ledelse koster

– Gode til å lytte og forstå

Ifølge Anne Grethe Solberg er Rune Bjerke et eksempel på en leder med en androgyn lederstil.

Ledelse er en slags helmek. Finn ut hvordan kvinner og menn med suksess oppfører seg, råder Anne Grethe Solberg. Foto: NTB Sxnapix

– Det er en som er god til å lytte og til å forstå andre, samtidig som de utfordrer og tar beslutninger. Ut fra hvordan jeg oppfatter dem gjennom media, vil jeg si Kristin Skogen Lund, Rune Bjerke, Erna Solberg og Jens Stoltenberg er androgyne ledere. Disse fire er ydmyke i vanskelige situasjoner, men de kan likevel være tydelige og vise en sterk personlighet.

Solberg er coach, lederutvikler og har tatt doktorgraden på innovasjon, ledelse og kjønn. Hun er ansatt ved Høyskolen i Oslo og Akershus, men jobber også i Gender Consulting, og kom nylig med boken «Kjønnsbalanse i ledelse». Over flere år har hun latt seg fascinere av hva som kjennetegner de virkelig gode lederne, og har blant annet avvist at fremtiden er rent feminin, i form av «the feminine advantage». Dette er ikke den nye styrken som vil bære verden fremover, som å være varm, følsom og forståelsesfull.

– Ren feminin ledelse er like dysfunksjonelt som ren maskulin ledelse.

Les også: – Må tåle å gå på trynet

Må kunne veksle

Tvert imot mener Solberg at superlederne må ha en unik evne til å veksle mellom feminine og maskuline trekk i lederstilen, alt avhengig av situasjon, og at dette er spesielt viktig når tidene er preget av globalisering og krav til å være nyskapende.

Solberg er travel, med hodet fullt av planer for et seminar neste dag. Hun holder mange foredrag.

Solberg har tidligere fortalt om eksmannen som skjøt henne da hun signerte skilsmissepapirene. Året var 2006. Hun ville videre: Med bare en arm og ødelagt hofte har hun løpt syv maraton siden 2010 som invalid, fire av dem i New York. I 2012 tok hun doktorgraden, etter å ha startet opp med den på BI, og gjort den ferdig ved Universitetet i Oslo.

Hva er det med næringslivet som gjør androgyne egenskaper så viktige?

– Slike ledere har evnen til å spille på medarbeiderne i teamet sitt og selv være nøytrale i diskusjoner. De er gode til å trekke ut konklusjonen i diskusjonen og tar beslutning på bakgrunn av det. De er uredde og oppmuntrer heller til uenighet, fremfor å dempe den. De sørger for at alle medarbeidere deltar og flytter retningen i diskusjonen de har, samtidig som de passer på at alle holder seg til den saken som diskuteres. De skaper en trygg atmosfære i rommet. Dette gjør dem til gode innovasjonsledere. De lytter til idéer og er handlekraftige.

Er dette et norsk – eller nordisk fenomen, eller er det en ledertype som vil kunne gjøre suksess uavhengig av bransje og verdensdel?

– Det er en rekke forskningsfunn som viser at den grunnleggende definisjonen på maskulin eller feminin går på tvers av kulturer. Det er få av oss som bare er maskuline eller bare feminine. De fleste er kombinasjoner. Androgyne ledere er altså både maskuline og feminine. På den måten kan en si at å putte ledere inn i båser som enten maskuline menn eller feminine kvinner er en overforenkling og for snevert.

Les også: Skal du be om lønnsøkning? Ikke si dette

– Noen ganger er det lurt å skjære igjennom

Solberg har fokusert på globalisering og dermed krav om innovasjon og endring, og mener at dette passer godt for androgyne ledere.

Når passer det ikke?

– Noen ganger er det lurt å skjære igjennom på maskulint vis om diskusjonen har pågått for lenge og en beslutning må tas. Andre ganger kan det være lurt med en feminin varm og imøtekommende lederstil om det er mellommenneskelige konflikter som gjør at arbeidet stopper opp.

I et intervju i Kapital uttalte Solberg:

«Ledelse er en slags hermelek. Finn ut hvordan de kvinner og menn som gjør suksess opererer. Hvis du sitter helt stille og venter på å bli sett og oppmuntret, blir du antakelig ikke oppdaget.»

Les også: Derfor trives vi på jobben - og dette gir god arbeidslyst

«Bedre at alle lider litt»

Den britisk-amerikanske forfatteren og organisasjonsteoretikeren Simon Sinek spør hvorfor gode ledere får deg til å føle deg trygg. Han svarer selv, blant annet med et eksempel:

Året var 2008. Bob Chapman var sjef i en stor produksjonsbedrift i Midtvesten, kalt Barry-Wehmiller,

De ble hardt rammet av nedgangstiden, og mistet 30 prosent av ordrene sine over natten. Men Chapman trodde på å telle hjerter, mer enn hoder, og ville ikke sparke ansatte. Så de endte med et permisjonsprogram. Hver ansatte, fra sekretær til toppsjef, var pålagt å ta fire ukers ubetalt ferie. Chapman sa at det er bedre at vi alle lider litt, enn at noen av oss må lide mye, og moralen steg. De sparte 165 millioner kroner, dobbelt så mye som de måtte.

I korte trekk kan man si at den maskuline ledertypen er autoritær, dominerende og styrende. Det er typisk knyttet til hierarkisk og militær ledelse.

Ifølge Solbergs bok kan varianter av dette være hensiktsmessig i kaotiske situasjoner der det er nødvendig å manifestere og tydeliggjøre makt enten eksternt eller internt.

Den feminine lederen, med stor innlevelse og forståelse for andre, kan sammenlignes med evnen til å motivere til endring.

De udifferensierte lederne, som har svake utslag både på feminine og maskuline trekk, passer trolig best kun som koordinator for de som er sterke fagpersoner på hvert sitt felt.

Må kunne stå i stormen

Men selv en androgyn leder kan havne i stormen: I forbindelse med DnB og Panama Papers var politikere og kommentatorer klare til å slakte Rune Bjerke. For lekkasjene Panama Papers viste hvordan kongelige, statsledere, milliardærer og kriminelle hadde gjemt unna milliarder i skatteparadiser. På listen var det mer enn 200 nordmenn. Selv om norske myndigheter i mange år har kjempet mot bruk av skatteparadiser, la statseide DnB til rette for at rike kunder kunne skjule penger i skatteparadiser.

– Spørsmålet er hvor mye Rune Bjerke har brukt opp av tilliten, hos styret og eierne, altså staten, sa professor Peggy Simcic Brønn, professor ved Institutt for kommunikasjon og kultur ved BI den gangen.

— Det har skjedd flere ting under Bjerkes ledelse. Trekker vi en parallell til Volkswagen og saken rundt utslipp fra bilene har det ikke fått noen følger for salget av biler. Men det vil koste utrolig mye å reparere omdømmet, med tanke på marked og aksjer. Penger som kunne vært brukt på andre ting, sa Brønn.

– Tiden er kanskje inne for en ny ledelse. Folk som tenker nytt, sier Brønn.

Kanskje har de androgyne lederne en egen evne til å komme seg ut av problemene igjen? Kanskje handler det strengt tatt om superfleksible ledere? Men de må ha et troverdig register å spille på: To hender. Ellers blir det som å spille flygel med en hånd. Eller i verste fall: et par fingre.

Denne saken var først publisert i Finansavisen lørdag 18. november

Takk for at du abonnerer

Motta våre nyheter via Messenger

Jeg godtar brukvervilkårene
Populært