En suffragett blir arrestert av britisk politi i London 1910-1915. Storbritannia fikk stemmerett for kvinner først i 1928. Foto: Wikimedia
«Black Friday» i 1910:Demonstrerte for stemmerett – ble møtt med massiv politivold
For britiske kvinnesaksforkjempere skulle «Black Friday» bli navnet på en dag forbundet med brutal politivold som skulle koste to kvinner livet.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
«Black Friday» er for de fleste ensbetydende med salg, krangel og lange kassakøer når butikkjedene frister med en rekke salgsvarer innenfor et bestemt tidsrom og i begrenset antall.
I historiebøkene har Black Friday derimot helt andre betydninger; som kodenavn på britenes flyangrep mot tyske skip i Førdefjorden 9. februar 1945, og navn på massakren på Jaleh-torget i Teheran i forbindelse med masseprotestene som fant sted 8. september 1978. Flere hundre demonstranter ble drept av kurdiske soldater, enkelte tall sier rundt 4.000 døde.
Men «Den svarte fredagen» er også navnet på hendelsen som utspilte seg 18. november 1910 i London, da rundt 300 kvinnesaksforkjempere - også kjent som suffragetter - demonstrerte utenfor Underhuset for kvinners rett til å stemme. Politiet grep inn, og resultatet ble seks timer lang mishandling.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenNorge fjerde land i rekken
Kampen for likeverd og kvinners rett til å stemme oppstod mot slutten av 1800-tallet, og var blant de første store kampsakene for feministiske bevegelser. Fotsoldatene som gikk fremst i demonstrasjonstoget, var som oftest arbeidende kvinner som var villige til å risikere alt for å oppnå samme rettigheter som menn.
I 1999 navnga magasinet Time Emmeline Pankhurst som en av de 100 viktigste personer på 1900-tallet. Foto: Matzene/Wikimedia
Norge var fjerde land til å innføre allmenn kvinnelig stemmerett i 1913, etter henholdsvis New Zealand (1893), Australia (1902) og Finland (1906).
Storbritannia var ennå flere år unna å vedta en likestilingslov, og de mest iherdige forkjemperne gikk under betegnelsen suffragetter, en betegnelse de opprinnelig fikk av pressen.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenDen store lederskikkelsen ble kvinnesaksforkjemperen Emmeline Pankhurst som sammen med sine døtre hadde stiftet Women's Social and Political Union (WSPU) i 1903. WSPU mestret kunsten å benytte seg av massemedia og ble en irriterende stein i skoen for de høye herrer som styrte politikken og politiet i landet.
Artikkelen fortsetter under annonsenSå kom fredagen da gnisten skulle slå ut i full fyr.
Les også: Reddet liv ved å endre hårsveisen
Utsatt for vold og overgrep i seks timer
Den britiske statsministeren Herbert Asquith og hans regjering hadde fremmet forslag om å gi kvinner full stemmerett, uten å få gjennomslag. Riktignok var ikke forslaget blitt endelig avvist, men Asquith, som selv var sterk motstander av suffragett-bevegelsen, hadde hintet at Underhuset nå så seg ferdig med saken og ikke tenkte ofre mer tid på den.
Dette falt naturlig nok ikke i god jord hos suffragettene. Fredag 18. november 1910 marsjerte nærmere 300 kvinner mot Underhuset for å demonstrere og si sin ærlige mening om det de opplevde som et svik.
Da de kom frem foran Underhuset, ble de møtt av politistyrker som innledet en seks timer lang og brutal mishandling der kvinner blant annet ble slått og banket opp, kastet mot bakken og sparket. Det ble også levert en rekke rapporter i ettertid på politimenn som utøvde seksuell trakassering og overgrep.
Artikkelen fortsetter under annonsen(Saken fortsetter under)
VIDEO: I 2015 kom filmen «Suffragette - Kampen for frihet», en britisk dramafilm om suffragettbevegelsen i Storbritannia på begynnelsen av 1900-tallet.
Artikkelen fortsetter under annonsenForsøkte skjule hendelsen
To kvinner mistet livet av skadene som følge av politivolden de ble utsatt for den fredagen. En tredje kvinne, Pankhursts egen søster Emmeline, var blitt mishandlet av politiet etter at hun kastet stein noen dager senere. Hun døde av den brutale behandlingen hun hadde fått etter hun ble løslatt juledagen 1910.
For Asquith og regjeringen var «Black Friday»-hendelsen særdeles dårlig reklame, og pressen tok parti med suffragettene. Da Daily Mirror skulle publisere et fotografi som viser kvinnesaksforkjemperen Ada Wright liggende på bakken med hendene foran ansiktet, mens politimenn står over henne, forsøkte regjeringen å stanse trykkingen og beordret at negativene skulle ødelegges.
Artikkelen fortsetter under annonsenHendelsen ble også en plagsom affære for Winston Churchill som på den tiden var innenriksminister.
Vandalisme og terror
Hendelsen 10. november markerte første gang suffragettene ble møtt med vold, og i de siste årene før første verdenskrig brøt ut i 1914, tok de i bruk terror som en del av frigjøringskampen. De satte blant annet fyr på tomme hus og knuste ruter. Selv ikke Asquiths bil var trygg; den ble vandalisert som en reaksjon på behandlingen av kvinnene.
VIDEO: 4. juli 1913 gikk kvinneaktivisten Emily Davison ut foran kong Georg Vs hest under Epsom Derby. Hun døde etter fire dager av skadene hun pådro seg.
Da krigen kom, endret mange syn på kvinner som følge av at de gikk inn i arbeidslivet og fylte rollene til mennene som var sendt ut i krig. Samtidig beveget kvinnebevegelsen seg i en mer politisk retning.
I 1918 fikk britiske kvinner over 30 år stemmerett. Menn kunne riktignok stemme fra de var 21, mens jevnaldrende kvinner ble ansett som for «flyktige».
Først ti år senere, like før hun døde i en alder av 60, fikk Emmeline Pankhurst omsider oppleve at alle kvinner i Storbritannia fikk innvilget stemmerett på like vilkår som menn.
Kilder: Wikipedia , Store Norske Leksikon , Counterfire
