Pensjonert politietterforsker Øyvind Olsen advarer om narkotikasalget i Oslo. Foto: Steffen Zachariassen/ABC Nyheter
Norsk politimann om det ville livet:– Fikk pistolen i panna. Kollegaen min ymtet frem med et smil: «Skal jeg skyte ham?»
Den pensjonerte politietterforskeren Øyvind Olsen (73) har sett sin sønn bli fengslet i Ecuador og jaktet kriminelle over hele verden. Nå roper han varsko om narkosalget i hovedstaden.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
OSLO (ABC Nyheter): Politimannen Øyvind Olsen hadde bare en oppgave i sin yrkeskarriere: Å bekjempe narkotika.
Men en dag i 2003 ble sønnen hans pågrepet i Ecuador etter å ha forsøkt å fraktet to kilo kokain ut av landet. Sønnen til den profilerte narkotikapolitimannen, som var på tampen av sin karriere, hadde selv havnet på gal side av loven.
– Det der unner jeg ingen. Det var et slag i hue. Jeg følte meg helt nummen og brølte og skreik. Det var helt for jævlig, sier Olsen til ABC Nyheter.
Sønnen, som på det tidspunktet bodde i Mali, hadde havnet i store økonomiske problemer og valgte til slutt å frakte narkotika for å kvitte seg med gjeld.
– Vi hadde bodd fra hverandre i noen år. Kanskje han hadde røykt seg en «rev» en gang i blant, men at det var noe av den graden visste jeg ikke. Han hadde havnet i økonomisk uføre og fikk dårlige råd fra dårlige venner, som han beit på. Det var et slag for meg, innrømmer han.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenE-posten fra «helvete»
Olsen er for tiden aktuell med boka «En narkojegers bekjennelse» der han åpent skriver om hvordan han fikk beskjeden om at sønnen satt i Litoral-fengslet i Ecuador.
Olsen hadde nettopp fyrt seg en røyk og skrålet gjennom en rekke e-poster da han fikk øye på en melding som fanget hans interesse.
«Som norsk konsul i Guayaquil, Ecuador, mottok jeg i dag et brev fra antinarkotika-politiet som informerer oss at Olsen, John André, norsk statsborger, er satt i fengsel for narkotika... De forespør også om en fra hans familie eller noen annen kan skaffe en advokat for å forsvare ham... I dag, klokka 16:00, dro jeg til fengselet hvor han er innsatt for å innhente opplysninger fra ham, på samme tid for å finne ut om han blir behandlet som et menneske...», sto det i e-posten signert den norske konsulen.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
Sinnet holdt på å ta overhånd, men Olsen kastet seg over telefonen og bestilte første fly til Ecuador.
Les også: Beryktet MC-gjeng legger ned i Norge
I livsfare i Ecuador
Politimannen skjønte at sønnen var i livsfare. Selv om de fleste skulle tro at det er relativt trygt å sitte i fengsel, er ikke forholdene i Ecuador de samme som her hjemme. Der styrer mafiaen.
Her er den norske politimannen Øyvind Olsen i Pakistan, omringet av væpnede vakter. Foto: Tor Strand
– Jeg kunne ikke bare avskrive ham helt, så jeg reiste over for å møte ham. Jeg hadde selv vært innom noen jævlige høl, så jeg visste hvordan det fungerte et sted hvor det ikke er system. At det er de innsatte som bestemmer og regjerer, og hvordan han skulle greie å overleve, sier han.
For å sikre seg at sønnen skulle komme seg gjennom det fem år lange fengselsoppholdet, betalte 73-åringen penger til mafiaen. Dermed fikk sønnen egen celle i det overfylte fengselet.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Der inne er det bare penger og makt som betyr noe. Det nytter ikke å komme dit smilende og le, og tro at du får venner. Dette var folk som satt på livstid.
Sønnen har etter fengselsoppholdet tatt seg utdannelse og er nå i fast jobb i utlandet. 73-åringen er stolt over hvordan han har fått livet på rett kjøl.
– Jeg må si det. Det skal noe til for å komme seg etter en slik opplevelse. Ifølge meg fortjente han å få en lærepenge, men jeg vet ikke hvordan jeg hadde reagert om han skulle komme ordentlig til skade i den situasjonen.
Les også: Kaller inn 30 biler etter razzia mot ulovlig verksted
Artikkelen fortsetter under annonsenTilsto etter håndbak
I jobben blir Olsen av mange omtalt som en dyktig etterforsker som oppklarte saker med uvanlige metoder.
Som da han i den mye omtalte flydroppsaken i 1993 fikk en tilståelse etter å ha vunnet i håndbak over det som skulle vise seg å være hovedmannen i saken. Olsen følte at avhøret med bakmannen hadde gått i stampe, og spurte om mannen ville tilstå om han tapte i håndbak.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Banditten var kjent for at han sto for det han sa, så da prøvde jeg meg, sier Olsen, som gikk seirende ut av nevekampen.
Tilståelsen kom med en gang.
– Man lærer ikke sånt på politiskolen, man lærer å være kreativ i felten, sier han.
Drapstrusler i Pakistan
På midten av 1980-tallet var Olsen involvert i rundt halvparten av heroin-beslagene i Norge. Han var også svært delaktig i at to pakistanske bankdirektører og en politiker ble dømt til femten års fengsel for å ha stått bak en transport av 3,5 kilo heroin til Oslo.
Under etterforskningen av saken mot pakistanerne, ble Olsen truet på livet.
«Drapstrusler nå igjen. Min første reaksjon var å bli skikkelig forbannet. Her satt de svina og trodde de kunne skremme meg til å stoppe etterforskningen. Ikke faen!», skriver han om truslene i boka.
Olsen varslet aldri sin egen familie om truslene den gang.
Artikkelen fortsetter under annonsen(Saken fortsetter under)
Her viser en av de tre pakistanske mennene en norsk journalist hvordan han angivelig hadde hadde blitt mishandlet i fengsel. Foto: Tor Strand
73-åringens oversikt over heroin-markedet i Oslo kom godt med da politiet på starten av 1990-tallet ble oppmerksomme på at en gruppe grovt kriminelle personer fra Albania hadde slått seg ned i hovedstaden.
Artikkelen fortsetter under annonsenAlbanerne tok raskt kontroll over flere utesteder og restauranter i Karl Johans Gate og Kirkegata. Med den utenlandske mafiaen fulgte flere voldsomme slagsmål, dødsfall og store narkotikasaker.
– Det sies jo at mafiaen i Italia lærte alle sine metoder fra albanerne, sier den pensjonerte politietterforskeren.
Informasjonen politiet satt på, viste at et albansk nettverk ledet av en mann i 30-årene var store på import av heroin. Om kort tid skulle han hente 5,4 kilo av det hvite pulveret, og det skulle skje på et hotell i sentrum.
Alarmklokkene gikk på politihuset. Politiet skjønte at de nå hadde sjansen til å ta mannen en gang for alle.
Artikkelen fortsetter under annonsenLes også: To albanere dømt i narkosak
«Skal jeg skyte han?»
Da den tungt bevæpnede albaneren dukket opp på hotellet med en kamerat, fikk de seg en overraskelse.
– Kureren som skulle levere fra seg stoffet, var byttet ut med en kollega av meg. Jeg satt på et annet rom og fulgte med på video. Politimannen, en svær «branne» på rundt 195 cm, var den som sto på innsiden av døra da albanerne kom og banket på.
Den resolutte politimannen åpnet døra og kastet seg raskt over albanerne.
– Den ene av albanerne gikk rett i bakken med et pistolløp i panna. Kollegaen min kikket lurt på meg og ymtet frem: «Skal jeg skyte ham?» Da gikk hele avføringen på albaneren. Han var sterkt bevæpnet selv, så hadde ikke det sjokket kommet der, kunne det gått liv altså. Disse gutta skyter raskt.
Artikkelen fortsetter under annonsen(Saken fortsetter under)
På hotell Viking i Oslo gikk det galt for albaneren under en pågripelse. Foto: Oslo byarkiv
Mannen i 30-årene ble dømt til 14 år i fengsel for heroinhandel.
Artikkelen fortsetter under annonsenPolitiet fikk i ettertid opplysninger om at de to albanerne hadde planer om å stjele stoffet og drepe kureren.
Les også: Politiet oppbevarte 5 kilo amfetamin i ett år uten å vite det
I fangenskap hos Taliban
Ryktet om den dyktige politietterforskeren strakk seg langt ut over Norges grenser. I 1999 ble Olsen utlånt til Høykommissæren for Menneskerettigheter (HCHR) for å undersøke angivelige massedrap i Afghanistan to år tidligere.
73-åringen og en sveitsisk kollega reiste inn i landet, men turen kunne kostet dem livet. Under oppholdet ble de tatt til fange av Taliban og kastet inn i et overfylt fengsel.
– Det var et helvete, men heldigvis kunne min kollega språket. Vi kunne kommunisere med de andre fangene, som som ga oss litt mat om de hadde noe til overs, sier han.
Under det tre dager lange oppholdet i fengselet fikk etterforskerne se Talibans nådeløse regime på nært hold, da fangevokterne en dag banket en eldre mann til døde.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Beklageligvis fikk jeg aldri returnert og gitt noe tilbake til de som tok vare på oss, sier han.
Øyvind Olsen møtte USAs daværende førstedame Hillary Clinton under en konferanse i 1999. Foto: Privat
– Hvor er politiet?
Olsen, som ikke har bodd fast i Norge siden 1993, var i oktober på besøk i Oslo i forbindelse med lanseringen av boka «En narkojegers bekjempelse».
Han ble skremt over hvor åpenlyst gatesalget av narkotika foregår i hovedstaden.
– Nå vet ikke jeg hvordan politiet jobber, men man ser ikke noen som er ute og slår til mot de som selger på gata.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Har du tenkt på det når du er hjemme i Norge?
– Ja, jeg ser de aldri. Jeg kan av og til se en politihest eller en politibil, men aldri noen som er ute og går. En man kan snakke til på gata. Da jeg begynte, var vi delt opp i grupper som gikk rundt i fire timer. Jeg har prøvd å se etter politiet som går på gata, men ser de bare ikke.
Olsen har selv gått rundt i bydeler i Oslo for å se med egne øyne hvordan narkotikaen selges.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Jeg har fått med meg at afrikanere omsetter en del narkotika på Grünerløkka. Da jeg gikk rundt der en kveld, sto de der og solgt på annen hvert hjørne, sier han tydelig oppgitt.
Salg på annen hvert hjørne
Rettsaken mot den tidligere politimannen Eirik Jensen tidligere i år kan komme til å gjøre det vanskeligere for politiet å infiltrere og jobbe opp mot de kriminelle miljøene, frykter Olsen.
– Hele Oslo by blir skadelidende om narkotikaproblemet bare får løpe fritt. Jensen-saken legger kanskje bremser på det å jobbe ute i miljøene og skape resultater. Man må ikke bremse hele utviklingen i kampen mot narkotika, for det er ikke snakk om at den kommer til å bli frigitt, sier han.
Han har ikke tro på at legalisering av narkotiske stoffer er veien å gå. Han peker på at legalisering ikke har løst problemene i de landene som har gjort bruk av hasj lovlig.
– Jeg tror ikke det er veien å gå, ikke i det hele tatt. Man snakker om hasj, men sterke stoff som heroin og de såkalte «designerdopene» er livsfarlige. Dette må ikke få flyte fritt, sier han.
