Jakt på fortidens forbrytere
Unge Helene Sinclair kom fra Australia til Norge rundt 1900 og havnet i forbryteralbumet i Kristiania. Riksarkivet lanserer nå to nye digitale godbiter der du kan søke opp tragiske skjebner.
Helene Jamesen Henriksen Sinclair ble født 18. mars 1878 i Australia. Det er i dag ikke godt å vite hva som fikk tenåringsjenta til å utvandre til den andre siden av jordkloden, helt nord til lille Kristiania i Norge. Som 18-åring, i 1896, dukker hun i alle fall første gang opp i myndighetenes fangealbum. I årene fram til 1915 blir hun arrestert en rekke ganger for tyveri. Helene Sinclair blir en såkalt «kjenning av politiet» og «en fallen kvinne».
Slektsforskerdag
I morgen arrangeres den årlige slektsforskerdagen på Riksarkivet ved Sognsvann, med foredrag, stands og hjelp fra erfarne slektsforskere. I forbindelse med dette lanserer Arkivverket samme dag to nydigitaliserte arkiver som slektsforskere, historikere, journalister og andre kan søke fritt i.
Det er for det første 14 forbryteralbum fra årene 1880 til 1915, med portrettbilder av alle som har blitt innbrakt av politiet i Kristiania. Ikke alle havnet i fengsel, noen ble også løslatt og frikjent. Blant de ca. 12.000 navnene finner man en del utenlandske arrestanter, som den unge Helene Sinclair, og framfor alt folk fra Sverige. I årene rundt 1900 kom det nemlig mange svenske innvandrere til Kristiania. Men sjansen er også der at norske slektsforskere plutselig kan finne igjen sin egen oldefar i dette forbryteralbumet.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenOppvekst og oppførsel
Den andre digitale godbiten som legges ut på slektsforskerdagen er 47 såkalte «karakterprotokoller», med oversikt over menn som satt i Botsfengselet i Kristiania i perioden 1851–1915. Her kan man finne fram til unike personhistorier, for man kan få vite om fangens oppvekst, forbrytelse og om hvordan de oppførte seg i fengsel. Slik kan man få innsikt i ofte tragiske menneskeskjebner og kriminalomsorgen i det gamle, klassedelte og fattige Kristiania.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenLes også: Flere privatarkiver fram i lyset
(Saken fortsetter under)
Digitalisering
Riksarkivet har i 200 år tatt vare på skriftlig materiale fra det offentlige Norges virksomhet, i tillegg til mange private arkiver. På 90-tallet startet så smått digitaliseringen av det enorme arkivmaterialet, og den prosessen foregår kontinuerlig. Digitalarkivet utvides jevn og trutt, også i takt med at klausuler blir opphevet. Folketellinger må for eksempel lagres i 100 år før de kan frigis. Antakelig vandrer mange slektsforskere allerede hvileløst rundt mens de venter på det magiske året 2020. Da blir folketellingen fra 1920 offentliggjort.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Folk har kanskje lett for tenke på arkiv som gamle dokumenter som er fysisk i kjellere. Men nå legger vi ned mye arbeid i å digitalisere og gjøre tilgjengelig de dokumentene som er mest brukt, sier riksarkivar Inga Bolstad, som understreker at det ikke bare er slektsforskere som bruker Digitalarkivet.
– Men hovedtyngden av brukerne er nok slektsforskerne. Nordmenn er utrolig interessert i slekta si, sier Bolstad.
– Vi må da være Kultur-Norges største nettsted, mener kommunikasjonsdirektør Trine Melgård.
– Vi har 1,6 millioner unike besøkende. Det er en tredjedel av Norges befolkning.
Les også: Arkiver setter kursen nordover
(Saken fortsetter under)
Norskamerikanere
Før måtte slektsforskerne dra ens ærend til statsarkivene eller Riksarkivet i Oslo for å lete i gamle kirkebøker. Nå kan de sitte hjemme i sofaen og søke opp slekta på laptopen.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Før kunne denne lesesalen være helt full av slektsforskere. I dag er det bare et par stykker her, som du ser, sier historiker og formidler Fredrik Larsen Lund, som viser oss rundt. Selv på nattestid er det liv og røre i Digitalarkivet. Da våkner norskamerikanerne og begynner sine søk etter slekt i gamlelandet.
Og hvem vet, kanskje er det noen fra Helene Sinclairs slekt i Australia som nå finner henne i det norske Digitalarkivet? Eller noen av hennes mulige etterkommere? Det er ikke så mye vi vet om Helene Sinclair. Men noe vet man: Hun bodde en periode på et hjem i Bærum for «falne kvinner», og hun fikk to barn mens hun satt i fengsel. Hvordan det gikk med dem, vet vi ikke. Ennå.
Les også:
De ble drept på kjærlighetens dag