– Som en pistol mot tinningen

Slettmeg.no ved Hans Marius Tessem behandler årlig rundt 500 saker om privat innhold på avveie på nett. Mellom 20–40 av sakene i fjor, dreide seg i tillegg om utpressing.
Slettmeg.no ved Hans Marius Tessem behandler årlig rundt 500 saker om privat innhold på avveie på nett. Mellom 20–40 av sakene i fjor, dreide seg i tillegg om utpressing. Foto: Foto: Torstein Bøe/NTB scanpix

Til kjæresten, ekskjæresten, eller til en helt fremmed. Stadig flere unge deler intime bilder og videoer på nett, for så å utsettes for press og tvang.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Intervjuet ble først publisert i Dagsavisen 7. oktober.

NRK har denne uka rettet søkelyset mot en trend der barn og unge som har delt nakenbilder av seg selv på nett, opplever utpressing og tvang i ettertid. Uvedkommende som har fått fatt i bildene, truer med å dele og spre bildene for venner og kjente. Hvor godt kjenner dere til denne trenden?

– Nå er det viktig å si at dette ikke er en ny trend. Vi har sett tilfeller av dette siden vi startet opp slettmeg.no i 2012. Jeg har varslet om dette fenomenet lenge.

Kan du beskrive noen typiske scenarioer der slik skjer?

– Det er flere ulike: Vi ser noe nytt nå der det sitter folk og saumfarer nettet etter for private bilder av noen. Deretter søker de opp informasjon om vedkommende, og nettverket deres. Så tar de kontakt og truer med å dele bilder med venner og bekjente.

Hvem er det som driver med sånt?

– Det kan være helt ukjente. Et scenario som rammer gutter og menn, er at de møter noen på nett, eksempelvis på Skype. I andre enden sitter det en vakker jente, og etter hvert vil hun lokke med å kle av seg – men først dersom han gjør det. Så sitter det samtidig noen andre som gjør opptak av videosamtalen.

Noen andre?

– Ja, disse tilfellene virker organisert. Jenta er med på det, men det virker som det er noen andre som gjør opptak. Så presser de vedkommende for penger. Det kan være en ganske brutal tone, sjargongen de bruker kan gå på at: «Vi bryr oss ikke om du dør». Vi har eksempler på at de har gjort research på nettverket til den de presser ut, og funnet epostadresser til venner og bekjente. Så oppretter de en e-post med adressen til en bekjent, legger videoen som vedlegg, holder musepekeren over send-knappen, og tar et bilde av dette som de sender til den de presser ut. Det er som en pistol mot tinningen.

Hvem er det som driver med slik utpressing?

– Det er ikke bare fremmede. De som utpresser for å oppnå noe annet enn penger, er ofte bekjente. Det kan være en eks eller til og med en kjæreste. Kanskje har de allerede noen bilder, og vil ha flere, mer grafiske og seksuelle bilder. Noen ganger tvinges de til å utføre seksuelle handlinger med seg selv, og ta bilde eller video av det.

De som driver med utpressing, er det jevnaldrende eller voksne?

– Det varierer nok, og er vanskelig å si med sikkerhet. I en del av tilfellene virker det organisert. Det er samme fremgangsmåte, de samme tingene som sies og de samme verktøyene som brukes. Det er nesten profesjonalisert.

Hvem er det som rammes?

– Det er umulig å fastslå en helst bestemt. Vårt inntrykk er at det kanskje er noen flere jenter enn gutter. Samtidig er det mange gutter også.

Hvor unge er de yngste?

– De er under tenårene. Men det er ikke saker vi befatter oss så mye med. Og når det gjelder dette vi snakker om nå: Dette er saker for politiet. Men mange kommer til oss for råd og veiledning først, og vi hjelper dem videre. De som opplever dette, føler stor grad av skam. De føler at de har gjort noe galt ved å dele bilder, og de er redde for å involvere politiet, for da får mamma og pappa vite det. Det vil de unngå, og mange tar derfor kontakt med oss. Det virker nok mer ufarlig å be oss om råd. Og det er nok lettere, for de kan være anonyme hvis de vil.

Hva slags konsekvenser får dette for dem som utpresses?

– Det kan være det mest alvorlige. Mange er i krise, og for dem er det så alvorlig som det kan få blitt. I NRKs artikkel om dette omtales selvmordsforsøk. Og i mange av sakene er det ikke bare de unge som rammes, men hele familien når foreldrene involveres.

Hvordan forklarer du at mange fortsatt havner i situasjoner der de mister kontroll over privat, ofte sensitivt, innhold på nett?

– Vi har ikke nok forskning til å vite sikkert, vi vet ikke nok om årsakssammenhenger. Når det gjelder barn og unge som gjør dette, så tenker jeg at det handler om bekreftelse, om å teste grenser, om tillitsforhold og kjærlighetsforhold. Mye av dette er jo typiske ting mange opplever i oppveksten, slik har det vært til alle tider. Men nå har man en teknisk plattform for kommunikasjon, sosiale medier på internett, som har en bieffekt. Der kan hvem som helst laste ned og spre innhold.

Organisasjonen du leder, heter slettmeg.no. Er det i det hele tatt mulig å slette et nakenbilde som har kommet på avveie?

– Det er mitt favorittspørsmål. Vi har aldri noen garantier. Samtidig har vi mange saker der bilder som er spredt, aldri har dukket opp igjen. Men det er klart: Det kan ligge på en eller annen server et sted.

Hva kan voksne som er rundt gjøre?

– Vi må prøve så godt vi kan å være åpne for dem, en kanal de kan bruke for å få hjelp. Min mor sa ofte: «Hvis du forteller meg hvis du har gjort noe galt, lover jeg ikke å bli sint». Det er egentlig et veldig godt råd.

Les også: – Vi kan ikke bli som Senterpartiet

Les også: Jakten på ærligheten

Les også: «Vi må komme til bunns i hva som har skjedd»

Denne saken ble først publisert hos Dagsavisen.


Personvernpolicy