Meny

Panikkanfall eller hjertesykdom?

Ved et angstanfall vil man føle en indre uro og redsel, samtidig med flere fysiske symptomer. Foto: NTB Scanpix
Ved et angstanfall vil man føle en indre uro og redsel, samtidig med flere fysiske symptomer. Foto: NTB Scanpix
Å få et panikktanfall er vanlig, men symptomene kan være ganske forskjellig, og det er ikke alltid lett å forstå at det er angst det handler om.

– Panikkanfall er en form for angstsymptom. Både kvinner og menn får det, men kvinner er i flertall. Det er ganske vanlig å få når man er ung, men det er ingen som er vaksinert for panikkanfall, sier psykiater Anne Kristine Bergem.

Hun forklarer at både panikkanfall, panikkangst, panikklidelse og angstanfall er et ord som beskriver det samme. Lommelegen har tidligere skrevet at angst er et ord som rommer både normale reaksjoner og det kan også være et symptom på en psykisk lidelse.

Ifølge Bergem er det til enhver tid rundt 1 prosent som har panikkangst. 3-5 prosent kan forvente å oppleve panikkangst i løpet av livet.

Les mer:Hvis frykten for å få nye anfall med panikkangst hindrer deg i å leve normalt, kan du være rammet av panikklidelse.

Hva er angstanfall?

Under et panikkanfall føler man ifølge Helsenorge en intens frykt. Mange er redd for at de holder på å dø. Du kan få fysiske symptomer som hjertebank, svette og pusteproblemer. Noen føler seg svimmel og begynner å skjelve.

– Vi vet faktisk ikke hva som utløser et panikkanfall.

Hun beskriver et anfall slik:

– Man får hjertebank, man kjenner hjertet slå fort. Mange blir redde av dette og tror det har noe med hjertet å gjøre. Når man får høy puls og hjertebank så begynner man å svette. Man blir kald på fingre og tær, en vanlig stressreaksjon. Mange sliter med pusten og begynner å hyperventilere. Det som skjer da er at alle angstsymptomene blir verre. Når man hyperventilerer kvitter man seg med for mye karbondioksid, og man kjenner prikking og nummenhet. Da blir man enda mer redd, får høyere puls. Det blir en ond sirkel, sier Bergem.

– Man kan også få andre stressreaksjoner som kvalme, skjelvinger, man føler seg uvel og kan begynne å riste, sier Bergem.

Hun legger til at mange beskriver følelsen av å miste kontroll.

Symptomer på panikkanfall

Ved et panikkanfall vil man føle en indre uro og redsel, samtidig med flere fysiske symptomer.

– Det holder ikke å ha ett symptom, man må ha fire av de vanligste symptomene for at det kan kalles panikkangst, sier Bergem.

De vanligste symptomene er:

– Noen opplever dette kun en gang, andre opplever dette mange ganger. Det som er et ekstra problem er at dette er så ubehagelig å oppleve, at mange er så redde for å oppleve dette igjen. For mange blir forventningene til panikkangsten et større problem enn selve anfallet. Man unngår situasjoner der man tror anfallet kan oppstå, forklarer Bergem.

(Saken fortsetter under)

Angst eller hjertesykdom?: Nei, det er faktisk ikke så lett å kjenne forskjellen. Foto: Colourbox.com
Angst eller hjertesykdom?: Nei, det er faktisk ikke så lett å kjenne forskjellen. Foto: Colourbox.com

Differensialdiagnoser

Som nevnt over er ett av symptomene hjertebank og høy puls. Dette kan bety annen sykdom.

– Det kan være hjerterytmeforstyrrelse annen hjertesykdom, sier Bergem. Hun påpeker at det er forskjellige grupper når det gjelder differensialdiagnoser.

– For en ung jente på 19-20 år er det ikke så vanlig med hjertesykdom, men hvis det er snakk om en mann på 65 år er saken en annen. Det er ikke alltid like enkelt å vite om det er panikkanfall eller for eksempel hjerterytmeforstyrrelse. Har man opplevd dette kan det være nyttig å nevne det for fastlegen sin.

Behandling

Ifølge Bergem er ikke et panikkanfall farlig, og man vil aldri dø av det.

– Men det er veldig ubehagelig. Det vil alltid gå over av seg selv, men det kan ta tid. Mye av behandlingen består i å hjelpe folk å forstå og erfare dette, sier Bergem.

Ifølge psykiateren finnes det god behandling for panikkangst.

– Vi bruker mye kognitiv terapi. Da bruker man tankene til gode forklaringer på symptomene. Man blir forklart årsakene, for eksempel at prikking i fingrene handler om at man puster ut for mye karbondioksid når man hyperventilerer. Man forklarer nøye årsakene til symptomene, forklarer Bergem.

Målet med behandlingen er å forhindre nye anfall, men også at man ikke skal bli like redd når anfallene kommer.

– Kognitiv atferdsterapi har vist seg å være effektiv og til god hjelp. Man hjelper pasienten å hyperventilere i trygge omgivelser. Noen gsnger kan det være aktuelt å fremprovosere symptomene, slik at man vet hva de er, har kontroll og erfarer at det ikke er farlig.

Eksponering av det som kan utløse anfallene inngår også ofte i atferdsterapien. Ifølge Bergem bør man ikke utsette seg for dette alene.

Noen bruker også medisiner i behandlingen.

– Noen føler nytte av serotonin reopptakshemmere (SSRI), sier Bergem.

– Med god behandling er det så mye som 90 prosent som blir bedre eller helt friske. Det er gode prognoser, og det viser at det er lurt å oppsøke behandling.

Les også: 

Angstdempende medisiner

ADHD: Symptomer, årsaker og behandling

Angst: Ulike typer

Behandling av angst

Psykofarmaka: Medisiner i psykiatrien

Tvangslidelser: OCD (obsessive-compulsive disorder)

Hva er kognitiv terapi?

Saken er opprinnelig publisert påLommelegen.no

Annonse
Populært