Meny

Ingvar Ambjørnsen om livet med kols: – Det er ikke noe å akke seg over

Forfatter Ingvar Ambjørnsen om livet med kols og døden. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
Forfatter Ingvar Ambjørnsen om livet med kols og døden. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
Sykdommen preger livet til den kjente forfatteren.

De siste årene har helsetilstanden til forfatteren Ingvar Ambjørnsen (61) blitt gradvis dårligere. Ambjørnsen har i mange år vært åpen om kols-sykdommen han har pådratt seg etter over 25 år som storrøyker.

Men mannen bak bokseriene «Elling» og «Pelle og Proffen», mener livet til nå har vært en fantastisk reise.

– På grunn av helsa, orker jeg bare å gå 200–300 meter. Det blir ingen daglige rusleturer i parken lenger. Kolsen er selvpåført, så det er ikke noe å akke seg over, sier han til Dagbladet.

Les også:Ingvar Ambjørnsen: «Djevelens fødselsdag»

– Gruer meg ikke til døde

61-åringen har ikke røyket siden han fikk beskjeden om at han hadde fått den uhelbredelige sykdommen.

Forfatter Ingvar Ambjørnsen vil ikke klage selv om han har fått påvist kols. Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
Forfatter Ingvar Ambjørnsen vil ikke klage selv om han har fått påvist kols. Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

– Jeg gruer meg ikke for døden, selv om jeg regner med å få en kjip død. Jeg vet jeg blir himla sjuk og til slutt kvalt, sier han.

Ambjørnsen flyttet til Hamburg i Tyskland på 80-tallet, og har bodd der siden sammen med sin tyske kone.

– Jeg er avhengig av å bli kjørt, også fordi jeg ikke har sertifikat. Jeg har alltid bodd sentralt, enten i Oslo eller Hamburg. Bil har ikke vært noe savn, og det ser heller ikke fristende ut å reise rundt for å finne parkeringsplass, sier han til Dagbladet.

Les også:Ingvar Ambjørnsen: De svakes stemme

Dødens forgård

Mannen som ofte tegner mørke rom i sine romaner og noveller, der død og melankoli lurer, har ikke fått mer dødsangst med årene.

– Nei, der er jeg ganske avslappa. Jeg ble tidlig kastene ut i dødens forgård, for å si det mildt, på Lier Sykehus. Jeg var pur ung, men fikk ingen opplæring eller brifing.

– Det var bare på med hanskene og inn og skifte pisselakener eller holde en døende i hånda. Det gjorde kanskje mer med meg enn jeg innså da, har Ambjørnsen sagt i et intervju med NTB.

Annonse
Populært