Meny

Bli kvitt depresjonen ved å få kontroll over tankene

Depressiv grubling kaller fagfolket det. Ved å få kontroll over den, kan en bli kvitt depresjonen. Foto: Colourbox.com
Depressiv grubling kaller fagfolket det. Ved å få kontroll over den, kan en bli kvitt depresjonen. Foto: Colourbox.com
En tanke er en tanke. Den gjenspeiler ikke virkeligheten. Å lære seg å gruble mindre, har stor effekt på deprimerte personer, viser ny forskning.

– Man trenger ikke å bekymre seg og gruble. Å innse dette, oppleves som en befrielse for mange, forteller førsteamanuensis Roger Hagen ved Institutt for psykologi, NTNU.

Sammen med Odin Hjemdal, Stian Solem, Leif Edward Ottesen Kennair og Hans M Nordahl, har han nylig publisert en fagartikkel om behandlingen av depresjon ved hjelp av metakognitiv terapi (MCT). Eller på godt norsk: «gi blaffen»-terapi.

Studien viser at det å lære seg å gruble mindre, har stor effekt for pasienter med depressive symptomer.

– Noen opplever grublingen som helt ukontrollerbar, men grubling kan deprimerte få kontroll over, forklarer Hagen.

Pasientene som deltok i studien ble behandlet over ti uker. Etter seks måneder hadde 80 prosent av dem blitt helt friske fra sin depresjonsdiagnose.

– Oppfølgingen etter ett år viste den samme tendensen, forklarer Hagen.

(Saken fortsetter under)

Ved å bli bevisst hva som skjer når man begynner å gruble, lærer pasientene å ta kontroll over egne tanker. Foto: Colourbox. com
Ved å bli bevisst hva som skjer når man begynner å gruble, lærer pasientene å ta kontroll over egne tanker. Foto: Colourbox. com

Skille tanker og virkelighet

I dag behandles depresjon og angst med medisiner eller såkalt kognitiv atferdsterapi. Det sistnevnte innebærer at pasienten skal gå inn i sine tanker og analysere dem for å finne motbevis for at disse tanker ikke er sanne.

Metakognitiv terapi handler derimot om å minske selve grubleprosessen.

– Angst og depresjon innebærer at man har negative tanker, som er vanskelige og smertefulle å ha. Mange har tanker om å mislykkes eller andre negative tanker. I metakognitiv terapi er vi opptatte av tankeprosessene. Pasientene tenker for mye, noe som vi i MCT kaller depressiv grubling. I stedet for å gruble så mye, kan man redusere de negative tankeprosessene og få dem under kontroll, utdyper Hagen.

Ved å bli bevisst hva som skjer når man begynner å gruble, lærer pasientene å ta kontroll over egne tanker.

– Istedenfor å reagere ved å gruble videre og tenke «hvordan føler jeg meg nå?», kan man prøve å møte tankene med det vi kaller frakoblet oppmerksomhet. Man kan se tankene som nettopp tanker, og ikke som en gjenspeiling av virkeligheten. De fleste tror at når de tenker en tanke, så er denne tanken sann. For eksempel hvis jeg tenker at jeg er dum, så betyr dette at jeg må være dum. Folk har en sterk oppfatning om at tanker gjenspeiler virkeligheten, sier forskeren.

Les også: 

(Saken fortsetter under)

I dag behandles depresjon og angst med medisiner eller såkalt kognitiv atferdsterapi. Det sistnevnte innebærer at pasienten skal gå inn i sine tanker og analysere dem for å finne motbevis for at disse tanker ikke er sanne. Metakognitiv terapi handler derimot om å minske selve grubleprosessen. Foto: Colourbox.com
I dag behandles depresjon og angst med medisiner eller såkalt kognitiv atferdsterapi. Det sistnevnte innebærer at pasienten skal gå inn i sine tanker og analysere dem for å finne motbevis for at disse tanker ikke er sanne. Metakognitiv terapi handler derimot om å minske selve grubleprosessen. Foto: Colourbox.com

Færre tilbakefall

Pasientene som har deltatt i studien har blitt positivt overrasket over behandlingsformen.

– De tror de skal snakke om alle de problemer de har og gå til bunns i dette, men vi prøver heller å finne ut hvordan hjernen og tankeprosessene fungerer. Du kan ikke kontrollere hva du tenker på, men du kan kontrollere hvordan du reagerer på det, forklarer han.

Problemet med flere tidligere depresjonsstudier er at mange av dem ikke har blitt gjort med kontrollgrupper; depresjon går ifølge Hagen ofte over av seg selv over tid. Derfor er det vanskelig å vite om en behandling er vellykket, eller om depresjonen bare naturlig har gått over av seg selv.

Pasientene tenker for mye. I metakognitiv terapi kalles det depressiv grubling.

I studien ved NTNU er effekten sammenlignet opp imot en gruppe som ikke mottok behandling, noe som styrker resultatene i studien.

– Det er også slik at mye av den ordinære depresjonsbehandlingen viser store tilbakefall: Av 100 pasienter, vil halvparten få tilbakefall etter et år, og etter to år vil 75 av de 100 ha fått tilbakefall.

­– Tilbakefallsrenten i vår studie er mye lavere. Kun få prosent har opplevd et depressivt tilbakefall.

Les også: 

Kan bli vanlig behandling

Terapiformen er utviklet ved Universitetet i Manchester i løpet av de siste 20 årene, som en form av kognitiv terapi. Mindre studier ved dette universitetet, viser at MCT-behandling har stor effekt på behandling av depresjon. En lignende studie i Danmark som er under publikasjon, har gitt samme positive resultater.

Nå håper Hagen metakognitiv terapi kan bli den vanligste behandlingen av depresjon i Norge.

­– Da de nasjonale retningslinjene for behandling av depresjon ble endret for fem-seks år siden, var ikke MCT empirisk utprøvd. Etter studien vår og den i Danmark bør man vurdere om denne terapiformen bør bli et førstevalg for behandling av depresjon hos mennesker som lider av denne psykiske lidelsen. Det er mange i Norge som har kompetanse på metakognitiv terapi, forklarer Roger Hagen.

Les også: 

Depresjon gir risiko for uføretrygd

Fedme gir økt risiko for depresjon

Deprimerte jenter har mest fysisk vondt

Saken er opprinnelig publisert på Gemini.no

Annonse
Populært