Meny

Flere tar kontrollen over egen begravelse

Ni av ti begravelser her i landet skjer fortsatt kirkelig, selv om tallet er synkende. Men personifisering innenfor den protestantiske liturgien er ikke uproblematisk. Illustrasjonsfoto: Colourbox
Ni av ti begravelser her i landet skjer fortsatt kirkelig, selv om tallet er synkende. Men personifisering innenfor den protestantiske liturgien er ikke uproblematisk. Illustrasjonsfoto: Colourbox

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

To av tre nordmenn mener det er viktig at begravelsen får et personlig preg. Dermed må mørke farger og dystre salmer vike plassen. Men det kan bli vanskelig å få spille John Lennon.

Det kan virke som om det er et generasjonsskifte i norske begravelser. Stadig flere planlegger rammene og tonen for sin egen gravferd.

– En begravelse der avdøde selv har vært med på planleggingen, har et gjennomgående mindre fokus på sorg og pietetsfølelse. I stedet legges det mer vekt på livsglede og omsorg for de som fremdeles er i live, bekrefter leder for Fonus begravelsesbyrå, Dag Bjørgestad, til ABC Nyheter.

En fersk, landsomfattende undersøkelse som Norstat har gjennomført på vegne av Fonus viser at to av tre nordmenn mener at det er viktig at begravelsen får et personlig preg.

Vil gi familien en hjelpende hånd

Ifølge Bjørgestad er det snakk om to kategorier, der den første er de som har fått beskjed om at de lider av en sykdom eller liknende som gjør at de ikke kan forvente å få leve så lenge. I tillegg er det flere som naturlig begynner å tenke på egen begravelse når de har bikket 80 år.

Dag Bjørgestad, leder Fonus AS. Foto: Fonus Begravelsesbyrå
Dag Bjørgestad, leder Fonus AS. Foto: Fonus Begravelsesbyrå

– Den andre kategorien, som vi ser blir stadig større, er de som har et livsløp og ikke minst et familiemønster som avviker fra 1900-tallets kjernefamilie. For eksempel kan man ha vært gjennom flere kjernefamilie-konstellasjoner i løpet av livet og det blir stadig vanligere med bonusbarn og –barnebarn, forklarer Bjørgestad.

– Dette gjør at flere synes det kan være greit å gi en hjelpende hånd til hvordan man selv ønsker at det skal foregå den dagen man er død. Mange barn og barnebarn synes det også kan være vanskelig å ta det opp som et tema å snakke om mens man fremdeles er i live.

I undersøkelsen spurte Fonus også hva det norske folk ønsker å bli husket for når de dør. Åtte av ti svarte at de ønsker å bli husket for sitt gode humør.

Les også: Nektet søsknene adgang til egen begravelse

90 prosent av befolkningen ønsker at begravelsen skal reflektere de verdiene de selv stod for og deres omtanke for andre. En tredjedel av de spurte ønsker å bli husket for sin karriere. Mindre viktig er det å bli husket for sitt utseende og gode smak.

Fungerer som ledd for kvalitetsikring

Hvordan foregår denne planleggingen?

– Det finnes de som har planlagt helt detaljert på egenhånd før de kommer til oss for å få en kvalitetssikring av hva som er gjennomførbart og hva som eventuelt måtte mangle. Samtidig er det mange som ikke vet så mye og ber om hjelp til å forberede på hva som skjer den dagen de dør.

Bjørgestad forteller at svært mange av de etterlatte blir glade for at den avdøde har planlagt og satt ned noen detaljer i forhold til egen begravelse. De føler det er fint å ha noe å gå etter fordi de ofte er usikre på hva som skal gjøres.

– Det kan selvfølgelig være at det fremkommer elementer de som kanskje føler seg nær den avdøde, ikke var forberedt på. Men den altoverskyggende reaksjonen er at dette er bra og at man skal prøve å få det til i forhold til de retningslinjer avdøde selv har satt.

Les også:   Et flertall tror ikke på Gud

Byttet ut seremonidekoren

Det du ser av praktisk utstyr i begravelsen, som kandelabre, blomsterholdere og podium for kisten, er noe begravelsesbyrået står for. Tradisjonelt har dette vært nokså tungt i uttrykket og kanskje ikke helt 2016. Men også her har det vært utvikling de siste fem-seks årene. Messing, sølv, gull og mørkerød nervøs velur er stadig mindre etterspurt.

– Vi begynte å få spørsmål fra kundene om noe som ikke var like dominerende eller tok oppmerksomhet fra kisten. Vi begynte derfor å introdusere et alternativ der alt fra kandelabre til podium var i transparent pleksiglass. Da kan vi for eksempel bruke levende lys på flere punkter enn tidligere, forteller Bjørgestad til ABC Nyheter.

(Saken fortsetter under)

Klassisk utstyr. Foto: Fonus Begravelsesbyrå

Bjørgestad mener det er få elementer i den tradisjonelle pakken som sier noe om den avdøde i forhold til personliggjøring av en begravelse.

– Det utkrystalliserte seg raskt at nesten ingen lenger valgte det tradisjonelle oppsettet. De siste to årene har vi brukt transparent utstyr som standard fordi det løfter frem de personlige elementene.

Les også:   15 prosent tror på djevelen

Prest motsatte seg avdødes ønske

Personifisering innenfor den protestantiske liturgien er ikke uproblematisk. Det pågår en spisset debatt mellom kirke og begravelsesbransjen om i hvilken grad en kirkelig begravelse bør kunne personifiseres, og forskjellene i praksis fra menighet til menighet er stor.

– Vi fikk en gang et ønske om å vise slide show på den ene veggen i kirkens kapell, med bilder som viste viktige hendelser og personer i avdødes liv. Vi synets det var en veldig god idé, men det syntes ikke presten. Vedkommende ble rasende og skulle ha seg frabedt den slags. Senere vedtok de lokalt at hverken bilder, video eller innspilt lyd kan benyttes i forbindelse med begravelse.

– At kirken har et regelstyrt regime er helt greit, men da må reglene være tydelige, kommuniserbare og de må være konsekvente. Du må få den samme vurderingen over alt, ikke avhengig av hvor du bor og hvem du spør. Slik det er nå så er det helt opp til hver enkelt kirkelige ansattes personlige vurdering hva de ønsker å tillate brukt og ikke.

Les også:   Mystisk oppførsel kan ha avslørt sjimpansenes hellige tro

Problemet med John Lennon

Helge K. Nylenna er kapellan på Nesodden og har selv ledet flere begravelser. Han forklarer at Den norske kirke følger en fast liturgi i gravferder, men det er allikevel rom for enkelte personlige ønsker som solosang og diktlesning.

Helge K. Nylenna er kapellan på Nesodden. Foto: Privat
Helge K. Nylenna er kapellan på Nesodden. Foto: Privat

– Minneordene er det mest personlige. Her tror jeg at pårørende, ved selv å holde minneordene, eller gi presten godt materiale å jobbe med, kan gjøre mye. Ellers får selve begravelsen et høytidelig, seremonipreget uttrykk. Derfor er minnesamværet i etterkant et mer egnet sted for en løsere stemning og for eksempel lysbildefremvisning, forteller Nylenna til ABC Nyheter.

– Hvordan tenker du om ønsker om for eksempel spille John Lennon etter ønske fra avdøde selv?

– Pårørende kan ønske salmer i tillegg til preludium/postludium og et soloinnslag hvis de ønsker det. På soloinnslaget er jeg positiv til det aller meste, så lenge budskapet i sangen ikke går på tvers av det kristne budskapet. «Imagine» av Lennon vil være problematisk på grunn av «..and no religion too». Men jeg har for eksempel hatt Alf Cranners «Din tanke er fri» selv om den har vært nært forbundet med Human-Etisk forbund.

Les også:   Jediisme er like stor religion i England som scientologi

– Skal ikke være avdødes siste prosjekt

På spørsmål om hvorvidt begravelsen er for den avdøde eller for de som sitter igjen, mener Nylenna den er for de pårørende. Han bekymrer seg over pårørende som opplever at de selv i døden ikke klarer å innfri avdødes ønsker.

– Samtidig ønsker de fleste at seremonien skal gjenspeile den avdøde og det er fint. Jeg tror det kan være lurt å snakke gjennom hva en ønsker med sin nærmeste før en dør, men at en er varsom med å si at «slik skal jeg ha det». Pårørende kan ha grunner til å gjøre valg som ikke overstemmer helt med det avdøde ønsket.

– En begravelse skal ikke være avdødes siste prosjekt i sin selvrealisering, men et sted der familie og venner får ta avskjed med den de har vært glad i, avslutter Nylenna.

Les også:   Folk nøler med å melde seg inn igjen i kirken

Helse og livsstil
Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus