Humanistisk konfirmasjon i 65 årPresten ville stanse Reidun i å konfirmere seg borgerlig

Se bildene av borgerlig konfirmasjon gjennom 65 år i denne videoen.

Human-Etisk Forbund fyller 60 år og feirer samtidig konfirmant nummer 250.000. I dag velger de fleste helt fritt hvor de vil konfirmere seg, men slik har det ikke alltid vært. 

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

– Frihet til å leve våre liv slik vi ønsker er en av de viktigste verdiene i et fritt, demokratisk samfunn. Frihet til å markere overgangen til voksenlivet på en måte som passer med egen overbevisning og egen samvittighet, sier kommunikasjonssjef i Human-Etisk Forbund, Agnieszka Bryn, til ABC Nyheter i forbindelse med at det er 65 år siden den første borgerlige konfirmasjonen ble gjennomført.

I 2016 har 16,8 prosent av 14-åringene valgt humanistisk konfirmasjon. Det vil si til sammen 10.263 konfirmanter, viser tall fra Human-Etisk Forbund. Siden toppen i 2005 hvor 10.784 konfirmerte seg, har det stabilisert seg rundt 10.000 konfirmanter årlig siden.

Kommunikasjonssjef i Human-Etisk Forbund, Agnieszka Bryn. Foto: Human-Etisk Forbund
Kommunikasjonssjef i Human-Etisk Forbund, Agnieszka Bryn. Foto: Human-Etisk Forbund

I samme periode har det totale antallet kristne konfirmanter hatt en nedgang på rundt 2.000, fra 42.110 til 40.253 konfirmerte. I dag konfirmerer rundt 40.000 seg i kirken.

– Fra vi startet opp og til i dag er det mye som har forandret seg, men også mye som er likt i hvordan vi tenker rundt humanistisk konfirmasjon. Det har alltid handlet om frihet. Frihet til å velge selv. Frihet og ansvar for eget liv. Frihet til å skape en mening med tilværelsen, sier Bryn.

Les også:

«Selvstendige valg i 60 år»

– Da de første ildsjelene arrangerte Borgerlig konfirmasjon for første gang i 1951, var det ikke uten motstand, forteller kommunikasjonssjefen.

I dag tilbys Humanistisk konfirmasjon på de aller fleste steder i landet.

Historien om borgerlig konfirmasjon starter tilbake til 1950-tallet, hvor Kristian Horn som senere skulle stifte Human-Etisk forbund ønsket å tilby datteren et annet tilbud enn å konfirmere seg i kirken.

– Han ønsket å vise at det var mulig å være et anstendig og moralsk menneske, også uten Gud, skriver Human-Etisk Forbund i jubileumsmagasinet.

Les også: 15 prosent tror på djevelen

Presten ville stanse Reidun

Reidun Holm konfirmerte seg i et av de første kullene på 50-tallet i Oslo, men det var ikke uten motstand fra omgivelsene. Den gangen ble mang av de som åpent innrømte at de ikke delte den kristne troen ble sett på som umoralske mennesker.

– Etter at jeg bestemte meg for å konfirmere meg borgerlig, kom presten på døra hele tre ganger for å overbevise mor og far om å stoppe meg, sier Reidun Holm i magasinet.

(Saken fortsetter under)

Reidun var den første som valgte å konfirmere seg borgerlig, det synes ikke presten noe om. Foto: Privat
Reidun var den første som valgte å konfirmere seg borgerlig, det synes ikke presten noe om. Foto: Privat

Dermed var hun den første i familien som valgte å konfirmere seg borgerlig. Kurset i 1951 som var det første, ble kalt «Kurs i godt medborgerskap» og ble fulgt av 34 ungdommer.

Reidun Holm angrer ikke på valget i dag, og oppfordrer dagens konfirmanter til å ta egne valg. Foto: Privat
Reidun Holm angrer ikke på valget i dag, og oppfordrer dagens konfirmanter til å ta egne valg. Foto: Privat

– Vi fikk en god innføring i humanismen og jeg følte meg hjemme i ideologien, sier Holm som fikk støtte av familien som synes det var et nytt og interessant valg.

I dag oppfordrer Holm årets konfirmanter til å ta utradisjonelle valg.

– Ikke heng deg for mye opp i hva folk rundt deg mener, men forsøk å velge selv. Det er ikke lett, men prøv å være sterk.

Les saken: Konfirmasjon med muligheter

Ensom konfirmant

Ivar Parmann konfirmerte seg i Oslo rådhus i 1965.

– Jeg var døpt, men hadde gradvis mistet min barnetro. På skolen var krisendomsundervisningen forkynnede og krevde deltakelse fra klassen. Jeg følte det som tvang og hykleri, forteller Parmann som likevel valgte borgerlig konfirmasjon.

På 1960-tallet ble hele 93 prosent av kullet konfirmert i kirken.

– Jeg følte meg veldig alene da kirkelig konfirmasjon ble kunngjort på skolen i 7. klasse. Det var krevende å være en sjenert 14-åring å velge noe annet enn alle andre på samme alder. Så fikk jeg høre om borgerlig konfirmasjon, og valgte det året etter, sier Parmann som den gang måtte reise til Oslo for å konfirmere seg selv om det var elleve mil unna hans daværende hjem.

Ivar Parmann konfirmerte seg i Oslo rådhus i 1965. Foto: Privat
Ivar Parmann konfirmerte seg i Oslo rådhus i 1965. Foto: Privat

– Å velge borgerlige konfirmasjon ble kanskje mitt første selvstendige valg av betydning. Jeg er også glad jeg tidlig våget å ta egne standpunker i tidsaktuelle diskusjoner om likestilling, apartheid og atomvåpen, sier Parmann som forteller han fikk et lite hefte med FNs menneskerettserklæringen som passet inn i lommeboken.

– Dette brukte jeg aktivt i diskusjoner på realskole og gymnas. Jeg må ha vært litt plagsom, sier Parmann.

Les også: Har spart siden konfirmasjonen for å få råd til egen bolig

Besteforeldrene kom ikke i konfirmasjonen

Inntil 1972 hadde det vært ulovlig for lærere å omtale både borgerlig konfirmasjon og human-etiske livssyn, men med vind i seilene var deltakerantallet oppe i 300 borgerlige konfirmanter årlig bare på 70-tallet i Oslo.

Grethe Sitter valgte å konfirmere seg borgerlig i Namsos i 1976, men det var ikke uten reaksjoner i familien.

Grethes valg om å konfirmere seg borgerlig skapte splid i storfamilien. Foto: Privat
Grethes valg om å konfirmere seg borgerlig skapte splid i storfamilien. Foto: Privat

– Faren min var med på å grunnlegge lokallaget til Human-Etisk Forbund og jeg tilhørte det aller første konfirmasjonskullet i Namsos. Å bli humanist var likevel ikke et enkelt valg, forteller Sitter som var en av fem som valgte borgerlig konfirmasjon i Namsos dette året.

– Morfar var prest, og valget mitt om å konfirmere meg borgerlig skapte splid i storfamilien. Blant annet kom ikke besteforeldrene mine på verken seremonien eller i familieselskapet etterpå, forteller Sitter og sier innføringen av borgerlig konfirmasjon skapte overskrifter i lokalavisen.

På 80-tallet steg antallet borgerlige konfirmasjoner drastisk, ved utgangen var tallet oppe i over 4000.

Les også: Se hva Ole Martin møtte på vei hjem fra konfirmasjon