De første symptomene på leddgikt

LEGEBESØK: Har du mistanke om at du har leddgikt bør du ta kontakt med fastlegen. Foto: Mads Jensen (Scanpix Danmark)
LEGEBESØK: Har du mistanke om at du har leddgikt bør du ta kontakt med fastlegen. Foto: Mads Jensen (Scanpix Danmark)
Artikkelen fortsetter under annonsen

Langvarige smerter og hevelser i leddene? Dette kan være et tidlig tegn på leddgikt.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Leddgikt er en kronisk revmatisk sykdom som både kan være smertefull og gi funksjonsbegrensninger. Derfor er tidlig diagnostisering og å komme raskt i gang med behandling viktig.

– Det vanligste symptomet er leddhevelse. Noen ledd, gjerne fingerledd og håndledd, blir ømme og hovne. Det oppleves som smertefullt å trykke på eller bevege leddet, og det kan bli vanskelig å knytte hendene. Smerter og stivhet varierer ofte gjennom dagen, og er gjerne verst om morgen og igjen utover kvelden, sier Till Uhlig, spesialist på revmatologi og ansvarlig for leddgiktsregisteret i Oslo.

Som følge av smerter og stivhet kan det bli vanskelig å utføre daglige gjøremål, som å gripe gjenstander eller kneppe knapper.

– Uttalt og vedvarende tretthet (fatigue) er også et vanlig symptom. Som følge av dette kan mange etter hvert kjenne seg irritable og nedstemte, også ved milde former for leddgikt, sier Uhlig.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Psoriasisleddgikt

GOD BEHANDLING: I dag er behandlingsmulighetene for leddgikt betydelig bedre enn før tusenårsskiftet.
GOD BEHANDLING: I dag er behandlingsmulighetene for leddgikt betydelig bedre enn før tusenårsskiftet.

Ta kontakt med fastlegen

Har du mistanke om at du har leddgikt anbefaler Anita Kåss, forsker og lege ved Betanien Hospital i Skien, å ta kontakt med fastlegen.

– Fastlegen kan klinisk vurdere symptomer og tegn, ta blodprøver, og dersom nødvendig henvise til revmatolog, sier hun.

Norsk Revmatikerforbund opplyser at til tross for at mange mennesker har plager i leddene, er det bare bare ca. 0,5 til 1 prosent av befolkningen som har leddgikt. I Norge får omtrent 25 personer i en befolkning på 100.000 hvert år stilt diagnosen, og totalt vil i overkant av 1000 nordmenn årlig få leddgikt.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Leddgikt og slitasjegikt er imidlertid ikke det samme.

– Slitasjegikt får vi nesten alle sammen i forskjellige grad med alderen. Som navnet sier, slitasjegikt er forårsaket av slitte ledd. Noen kan «slite ut» leddene fortere enn andre, for eksempel hvis man sitter mye på knærne i jobbsammenheng, sier hun.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Leddgikt for leger betyr stort sett revmatoid artritt, som er den vanligste typen leddgikt.
– Den kan oppstå fra 18-årsalderen og oppover, på grunn av genetikk, miljø (for eksempel røyking), og hormonelle endringer. Revmatoid artritt er mer alvorlig enn slitasjegikt, og innebærer betennelse i ledd, men ofte også i andre steder i kroppen for eksempel karveggen. Andre typer gikt eller leddgikt kan være barneleddgikt, psoriasis artritt eller urinsyregikt.

Les også: Lager fingrene dine lyd når du «knekker» dem?

Bedre behandlingsmuligheter

Hvis man har fått konstatert revmatoid artritt, er det vanlig å starte med sykdomsmodifiserende medisiner.

– Dersom disse er ikke effektive, kan vi legge til biologiske sykdomsmodifiserende medisiner. Noen må prøve ut forskjellige medisiner for å finne en som fungerer for dem, sier Kåss.

I følge Norsk Revmatikerforbund er behandlingsmulighetene for leddgikt betydelig bedre enn før tusenårsskiftet. Dette skyldes muligheten for tidlig diagnostisering, god oppfølging og effektive medikamenter.
Den moderne behandlingsstrategien kan deles inn i følgende hovedelementer:

Artikkelen fortsetter under annonsen

Tidlig diagnose

Tidlig behandling med sykdomsmodifiserende legemidler

Identifisering av et behandlingsmål som vanligvis vil være lav grad av eller fravær av sykdomsaktivitet

Hyppige kontroller med fokus på om behandlingsmålet nås.

Har du et spørsmål om leddgikt? Send inn ditt spørsmål til Siri Opsahl Hetlevik, lege i spesialisering innen revmatologi ved Rikshospitalet.