Dersom du føler deg trist eller nedstemt når brystvortene dine blir berørt, kan det hende at du er rammet av fenomenet «sad nipple syndrome». Foto: Kmpzzz / Shutterstock / NTB
«Sad nipple syndrome» forbløffer – kvinner kan bli triste når brystvorten deres blir berørt
Triste og tomme – flere kvinner føler seg underlige når brystvortene deres blir stimulert.
Artikkelen fortsetter under annonsen
«Når brystvortene mine blir berørt og jeg plutselig får denne ukontrollerbare følelsen av tristhet».
Ordene tilhører TikTokeren Tvboba, hvis egentlige navn er Thaovy Van.
På sosiale medier-plattformen TikTok har flere kvinner delt poster om at de føler seg triste når brystvortene deres blir stimulert. Foto: Tvboba / Skjermdump fra TikTok
Hun og mange andre kvinner i sosiale medier deler om et underlig fenomen de har blitt rammet av, nemlig såkalte «sad nipple syndrome».
Kvinnene forteller at de kan føle seg triste når brystvortene deres blir berørt.
Også følelser som sinne, skam, hjemlengsel og nostalgi kan skylle over dem som følge av brystvortestimulering.
Mystisk fenomen
Kan virkelig stimulering av brystvortene gjøre deg trist og nedfor? Og hva kommer det av?
Har du et intimt spørsmål du vil stille helt anonymt? Les mer her!
ABC Nyheter spør sexolog Jeanett Melstrøm om hva som ligger bak «sad nipple syndrome». Hun har mottatt flere henvendelser om fenomenet i arbeidshverdagen.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Jeg har hatt noen klienter som har henvendt seg om dette, samt at det omtrent uten unntak dukker opp som tema i barselgruppene når jeg har foredrag om seksualitet etter fødsel, sier Melstrøm til ABC Nyheter.
– Hva er «sad nipple syndrome»?
– «Sad nipple syndrome» er et fenomen som oppstår når noen opplever en bølge av intense negative følelser etter å ha berørt brystvortene sine.
Sexolog Jeanett Melstrøm forklarer fenomenet «sad nipple syndrome», der enkelte kvinner gjerne opplever at de blir triste og nedstemte når brystvortene deres blir berørt. Foto: Privat
Sexologen utdyper at ikke alle kvinner opplever fenomenet på samme måte.
– Noen beskriver det som en ukontrollerbar følelse av tristhet eller ensomhet. Noen føler seg skamfulle, og andre uttrykker følelser av nostalgi og hjemlengsel. Mens noen kanskje har en blanding av flere følelser, og dermed føler de kanskje også på en dypere angst og redsel i tillegg.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– For noen så vekker nesten all form for stimulering av brystvortene en følelse av uro. For noen kommer den tilfeldig og ved ikke-seksuell kontakt, for andre kun i seksuell sammenheng. Noen kan omtrent ikke ha tøy inntil brystvortene uten at det stimulerer brystene, forklarer hun videre.
Artikkelen fortsetter under annonsenMelstrøm påpeker at «sad nipple syndrome» ikke er en medisinsk diagnose, men noe som har blitt beskrevet av kvinner som opplever fenomenet. Tilstanden dreier seg ikke om misnøye og triste følelser rundt egne brysters utseende.
Lignende fysiologisk prosess
Hva som er årsaken til «sad nipple syndrome» er per i dag ukjent. Det er foreløpig ikke blitt utført medisinsk forskning på hvorfor og hvordan tilstanden oppstår, sier Melstrøm.
– Syndromet er fortsatt utrolig nytt, og fagfolk kan bare spekulere.
Sexologen trekker frem at fenomenet kan ha en lignende fysiologisk prosess som D-MER. D-MER er en dysforisk melkeutstøtningsrefleks som oppstår hos kvinner som ammer.
– Vi er godt kjent med at noen kvinner opplever nedstemthet når nedløpsrefleksen starter – før melken slipper ned og i noen minutter etterpå. Et brått fall i lykkehormonet dopamin skjer når melkefrigjøringen utløses, noe som resulterer i et kort dopamin-underskudd for kvinnen. Denne følelsen av dysfori varer vanligvis bare i noen få minutter, ifølge rapporter, men kan variere i alvorlighetsgrad, fra følelsen av vemod til selvforakt, sier Melstrøm.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
Se video: Sjekk hva legen fant i øret
Behøver mer forskning
Noen kvinner kan altså kjenne på tristhet og ubehagelige følelser i kroppen når de ammer. Men hvordan kan de samme følelsene oppstå hos de som ikke ammer?
– Det skal finnes en teori om at svært sensitive brystvorter har endorfiner som frigjøres ved berøring, noe som kan være årsak til dysforien. Og det som forårsaker dysforien, er et fall i «feel-good»-kjemikalier, uavhengig av årsaken.
– Selv om samfunnet virker å tro noe annet, så er kvinnelige bryster opprinnelig til for å fø barna våre. Så om du har bryster, men ikke har ammet enda, så ligger jo «systemet» til rette for deg. Har du da eksempelvis ekstra følsomme brystvorter og det frigjøres et rush av hormoner, ser jeg for meg at du kan føle den samme nedstemtheten eller tristheten uten å ha ammet et barn før, sier Melstrøm.
«Sad nipple syndrome»-fenomenet forblir et mysterium enn så lenge, uten absolutte konklusjoner.
– Her behøves det som mye annet når det gjelder kvinnehelse – mer forskning, slår Melstrøm fast.
