Rollen til nerveklumper på penis og klitoris er avslørt etter 160 år

Vev fra klitoris (t.v.) og penis (t.h.) under mikroskopet. De lilla klumpene inneholder endene av nerver.
Vev fra klitoris (t.v.) og penis (t.h.) under mikroskopet. De lilla klumpene inneholder endene av nerver. Foto: Lijun Qi mf. / Nature
Artikkelen fortsetter under annonsen

Både mennesker og mus har disse klumpene med nerver på kjønnsorganene. Men forskere har ikke visst hvordan de virker før nå.

Artikkelen fortsetter under annonsen

(Denne saken ble først publisert på Forskning.no).

På kvinners klitoris og menns penis finnes noen pæreformede klumper fylt med nerveender.

Selv om disse nerveballene ble oppdaget for over 160 år, har ingen visst hvordan de aktiveres. Eller hva de egentlig gjør.

Men en rekke dyreforsøk har kanskje knekket nøtten. I hvert fall for mus.

Samme frekvens som sexleketøy

Så hva gjorde susen? Svaret var lette vibrasjoner på rundt 40–80 svingninger i sekundet.

Da fyret nervene av signaler og musene ble klare for paring.

Penis svulmet opp hos hannmus. Vagina trakk seg sammen hos hunnmus.

Vibrasjonene som tente nervene, tilsvarer frekvensen til mange sexleketøy, ifølge forskerne bak den nye studien.

Altså fungerer kanskje opphisselse hos mennesker og mus ganske likt.

Tett som haglskudd på klitoris

Klitoris og penis hadde cirka samme antall nerveballer, viser studien.

Men siden klitoris er så mye mindre i størrelse, lå nerveklumpene tett som haglskudd på det lille organet. Hele 15 ganger tettere enn på penis.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen
Genetisk endrede mus, som manglet disse nerveballene, klarte ikke å pare seg. Hannen prøvde å bestige hunnen, men uten at penis kom inn i vagina. Bildet er et illustrasjonsfoto. Foto: MiViK / Shutterstock / NTB
Genetisk endrede mus, som manglet disse nerveballene, klarte ikke å pare seg. Hannen prøvde å bestige hunnen, men uten at penis kom inn i vagina. Bildet er et illustrasjonsfoto. Foto: MiViK / Shutterstock / NTB

– Vi tror hver av disse er en vibrasjonsdetektor, sier en av forskerne bak studien David Ginty ved Harvard Medical School til det vitenskapelige tidsskriftet Nature.

Funnet passer godt overens med at klitoris er ekstremt sensitiv.

Tidligere tall fra ku

I tillegg til nerveballene, som kalles Krause corpuscles på engelsk, fant forskerne også mange løse nerveender på kjønnsorganene.

Nerveballene er oppkalt etter den tyske legen Wilhelm Krause, som oppdaget dem på 1850-tallet. Her illustrert i Henry Grays bok om anatomi, som først ble utgitt i 1858.
Nerveballene er oppkalt etter den tyske legen Wilhelm Krause, som oppdaget dem på 1850-tallet. Her illustrert i Henry Grays bok om anatomi, som først ble utgitt i 1858.

Selv om studien er utført på mus, og ikke kan overføres direkte til mennesker, er den nye kunnskapen kjærkommen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Sammenlignet med lignende nerver i huden vår, vet vi lite om kjønnsorganene.

Og aller minst vet vi om klitoris, som har blitt forsket svært lite på i forholdt til penis.

Først for to år siden fikk vi svar på mange nerver som fantes på det lille organet hos mennesker. Det viste seg å være over 10.000.

Tallet som har stått i fagbøkene tidligere, var fra ku.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Utløste ereksjon fra ryggraden

Men hvor sendes signalene fra de pæreformede kulene på kjønnsorganene?

Forskerne fant ut at de stoppet ved et bestemt punkt i ryggraden.

Og ikke nok med det. Signalene kunne også sendes den andre veien.

Da forskerne stimulerte nervene i denne delen av ryggraden hos musene, ble nemlig penis erigert eller vagina trakk seg sammen.

En automatisk refleks

Så betyr det at hjernen ikke er involvert i denne opphisselsen?

For å svare på spørsmålet testet forskerne hva som skjedde hvis de blokkerte kontakten fra ryggraden til hjernen.

Og, ja. Musene fikk fortsatt en seksuell reaksjon når nerveballene ble stimulert.

Altså skjer refleksene automatisk, uavhengig av hjernen.

– Det er et veldig omfattende stykke arbeid, sier Elena Gracheva, ved Yale University til Nature.

Hun mener studien åpner mange nye veier som andre forskere kan utforske.

Referanse

L. Qi mfl.: Krause corpuscles are genital vibrotactile sensors for sexual behaviours, Nature, juni 2024.