Spør sexologen:Kan jeg leve med en kvinne som elsker meg, men som har en mor som hater meg?

Illustrasjonsfoto: Svigerfamilie kan være vanskelig.
Illustrasjonsfoto: Svigerfamilie kan være vanskelig. Foto: BearFotos / Shutterstock / NTB
Artikkelen fortsetter under annonsen

«Din svigermor høres slitsom ut», skriver sex- og samlivsterapeut Tone Haldorsen, som mener innsender må forberede seg på noen tøffe samtaler.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hei,

Jeg er en mann i slutten av 30-årene som er samboer med en fantastisk dame nær midten av 30-årene. Vi har det fint og godt sammen, og har svært god kommunikasjon oss i mellom. Det er aldri tvil om at vi kan snakke om hva som helst, fra trivielle småting til de dype, vanskelige temaene.

Utfordringen min er at jeg kommer fra en oppvekst med betydelig omsorgssvikt og psykisk vold, og har fått traumer av dette. Jeg er i behandling for disse plagene, og er for tiden ekstra sårbar for tematikken. Problemet i forholdet vårt er moren til samboeren min, som tilsynelatende hater meg. Hun har narsissistiske trekk, skal alltid ha rett, kjefter/smeller/korrigerer på den minste ting, vrir alt til å handle om seg selv, lytter ikke, og er tidvis mobbete mot meg (finner mange ting med meg som er «galt»). Ved en anledning har hun også «underkjent meg» som en del av familien, etter over 2 års samliv med datteren hennes. Da gikk hun langt i å si at jeg ikke kan si eller føle noe som helst, og at kun familien hennes får lov til slikt.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er veldig mye med «svigermor» som trigger meg, fordi det tar meg rett tilbake til den vonde tiden med omsorgssvikt og psykisk vold – hvor jeg fikk kjeft for alt jeg gjorde, som et lite barn som forsøkte å vokse opp. Jeg blir heller ikke sett eller anerkjent av henne, selv om jeg har et sunt og godt forhold med datteren, og går langt i at hun skal ha det best mulig med meg. Samboeren og jeg har diskutert barn, men jeg merker at jeg sliter med å ha lyst til å ta dette steget med henne, når jeg har kuttet kontakten med min egen familie og «svigermor» forsøker å knekke meg. Som en forsvarsmekanisme fra barndommen, har jeg i utgangspunktet sagt at jeg ikke ønsker meg barn, men samboeren min er en nydelig kvinne som jeg faktisk kan se for meg som mor til mine barn, men jeg mangler en eller annen trygghet som jeg på nåværende tidspunkt ikke får av min «svigermor» eller egen gjenlevende mor.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Vi snakker om dette problemet, men min samboer syns forståelig nok at det er svært vanskelig å ta dette opp med sin egen mor. Jeg vet ikke om det vil hjelpe om jeg forsøker å ta opp problemet, fordi hun vil avfeie meg umiddelbart og takler ikke å være i samme rom som meg alene (hun oppfører seg merkelig).

Hun er sterkt knyttet til moren sin, men syns det er vanskelig. Jeg syns også det er vanskelig, og sliter med tanken på å leve et liv hvor jeg i mange år fremover må gjenoppleve barndomstraumene på nytt og bli trigget til en skygge av meg selv.

Spørsmålet er: Kan dette samlivet, spesielt med barn, funke på en god måte selv om «svigermor» behandler meg ekstremt dritt – eller er dette dømt til å gå i vasken? Iblant stiller jeg meg det vanskelige spørsmålet: Kan jeg leve med en kvinne som elsker meg, men som har en mor som hater meg?

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Hilsen mann 38 år

Hei, mann 38 år

Det høres ut som en veldig vanskelig situasjon for både deg og partneren din, og mange kan nok relatere til det å ha vanskelige svigerforeldre. Din svigermor høres slitsom ut, så jeg kan godt forstå dette tærer på forholdet. Dessverre kan man ikke endre på andre, kun prøve å gå i dialog. Det høres ut som at du bør ta en lang samtale med samboeren din om moren hennes, og spørre om hun kan være med på en samtale med svigermoren din. Det er lettere å stå sammen i en situasjon enn å skulle ta den alene. Om hun ikke ønsker å konfrontere moren sin, vet du hva veien videre blir med svigermor inne i bildet.

Artikkelen fortsetter under annonsen
ABC Nyheters sex- og samlivsekspert Tone Holdorsen. Foto: Privat
ABC Nyheters sex- og samlivsekspert Tone Holdorsen. Foto: Privat

Et veldig viktig poeng her, er at du forteller om barndomstraumer, og at din svigermor trigger disse. Om det ikke hjelper med en samtale med henne, vil det ikke være så mye mer du får gjort der. Du forteller at du får behandling for traumene dine, men så lenge du fortsetter å trigges av et menneske du må ha relativt tett kontakt med, vil du hele tiden ta flere steg tilbake hver gang du møter henne. Med barn inne i bildet, vil kontakten mest sannsynlig øke.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Jeg leser at du elsker samboeren din, og at dere har det veldig fint sammen. Dessverre er ikke kjærlighet alltid nok, og når du snakker om barn må du huske at svigermor følger med på lasset. Denne kvinnen vil også bli bestemor til dine barn, og det må du ta en avgjørelse på om du i det hele tatt ønsker. Du har selv opplevd traumer i barndommen. Ønsker du å utsette egne barn for et menneske som behandler deg så dårlig? Hvordan vil barna oppleve at deres far blir utsatt for psykisk vold og utestengelse fra familien av deres egen bestemor? Og i hvor stor grad kommer svigermor til å ta ansvaret for barna fra deg? Statistisk sett er det mer vanlig at kvinner henvender seg til sin mor når de selv blir mamma enn fedre gjør til sin egen mor, så båndet mellom mor og datter kan potensielt bli enda tettere etter at det kommer barn inn i bildet. Men det kan også gå motsatt vei, der forholdet mellom deg og samboer styrkes i så stor grad at svigermor kan settes litt til side. Du kjenner dem best. Hva tenker du er mest sannsynlig at kommer til å skje?

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Du spør om du kan leve med en kvinne som elsker deg, men som har en mor som hater deg. Det finnes ingen fasitsvar på hva som er riktig og ikke. Du må følge hjertet ditt. Men svigermor kan du ikke endre, forholdet mellom mor og datter kan du ikke gjøre noe med så lenge samboeren din ikke tar et aktiv valg om hvem hun vil støtte, og så lenge samboeren din ikke stiller opp for deg på dette området vil det fortsette å gjøre vondt, og være grobunn for splid. Det er viktig å føle seg sett og respektert av en partner, og når en forelder helt tydelig behandler sitt barns' kjæreste så dårlig, må du enten ta en avgjørelse på å finne deg i det, eller finne en partner med bedre familie som tar imot deg som en del av familien, og ikke som en forstyrrelse som ikke hører til. Du kan kun ta ansvar for egen lykke, og du kan ikke tvinge frem støtte fra partneren din som hun ikke er villig til å gi, og du kan ikke tvinge frem et forhold til et menneske som så tydelig behandler deg dårlig. Du er fortsatt ung, og har opplevd mye vondt. Du kjenner selv din egen toleransegrense, eller du kan lære å bli kjent med i traumeterapi.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Som parterapeut har jeg sett flere eksempler på svigerfamilier og familier som skaper brudd, men jeg har også sett par som danner en allianse sammen, og som skaper sin egen familie når familien/svigerfamilien oppfører seg dårlig. Du og samboeren har noen samtaler å ta sammen om veien videre. Om det føles utrygt å ta samtalene alene, kan noen timer hos parterapeut hjelpe. En nøytral tredjepart som kan veilede og skape trygghet kan være til god hjelp når samtalene blir tunge.

Hver uke svarer sexolog og parterapeut Tone Haldorsen på spørsmål fra ABC Nyheters lesere. Har du et spørsmål du vil stille? Les mer her!