En gruppe forskere – overleger, professorer, og spesialister i medisinsk biokjemi og barnesykdommer ved flere universitetssykehus – slår alarm, skriver VG.
Gjennom interessegruppen Miljøgifter og folkehelse ønsker de å øke kunnskapen blant fagpersoner og i befolkningen om miljøgifters betydning for folkehelsen.
Det var Nettavisen som først omtalte saken.
– Jo mer fisk og jo mer fet fisk vi spiser, dess mer miljøgifter får vi i oss. For barna og det ufødte liv kan det være veldig skadelig.
Det sier spesialist i barnesykdommer og i medisinsk biokjemi og overlege ved Sykehuset Innlandet, Helse Førde og Haukeland universitetssjukehus, Anne-Lise Bjørke Monsen til VG.
Hun får støtte av professor ved NTNU og seniorforsker på Folkehelseinstituttet (FHI), Merete Eggesbø, som sier:
– Faktisk bør ikke barn spise særlig mye fisk i det hele tatt.
Miljøgifter i det meste av matvarer, men fisk er ekstra ille, mener forskerne
Overlege Anne-Lise Bjørke Monsen refser norske myndigheter.
– Anbefalingene om å spise mer fisk er ikke til å forstå, sier hun til VG.
«Man bør spise fisk til middag to til tre ganger i uken, og gjerne bruke fisk som pålegg. Seks påleggsporsjoner med fisk tilsvarer omtrent én middagsporsjon.
Rådet tilsvarer totalt 300-450 gram ren fisk i uken. Minst 200 gram bør være fet fisk som laks, ørret, makrell eller sild ». heter det i punkt fem i Helsedirektoratets kostholdsråd.
Blant miljøgiftene forskerne roper spesielt varsko om er PFAS og dioksiner, sier Bjørke Monsen.
PFAS påvirker immunforsvaret, og kan føre til at vaksiner ikke blir like effektive.
Dioksiner kan føre til overvekt og nedsatt fruktbarhet, skriver de norske forskerne i en kronikk i Tidsskrift for Den norske legeforening.
Andre miljøgifter kan øke risiko for hjerte og karsykdommer og kreft.
Divisjonsdirektør for folkehelse og forebygging i Helsedirektoratet, Linda Granlund, presiserer at de ikke anbefaler «å spise ubegrensede mengder fisk».
– De fleste i befolkningen spiser langt under anbefalt mengde fisk. Når man velger bort fisk og fiskeprodukter blir ofte alternativet blandede kjøttprodukter og ost. Disse er heller ikke frie for miljøgifter, og inneholder heller ikke de gunstige næringsstoffene som omega-3, jod og vitamin D, sier Granlund til VG.
