Kan disse midlene i ultra­prosessert mat kobles til diabetes 2?

Konsistensmidler finnes i titusenvis av produkter, som iskrem, sauser og pålegg. Men produsentene vil ofte ikke oppgi hvor mye som er tilsatt.
Konsistensmidler finnes i titusenvis av produkter, som iskrem, sauser og pålegg. Men produsentene vil ofte ikke oppgi hvor mye som er tilsatt. Foto: Pixel-Shot / Shutterstock / NTB
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Interessant, men ingen grunn til bekymring for folk flest, sier norsk ekspert.

Artikkelen fortsetter under annonsen

(Denne saken ble først publisert på Forskning.no).

Emulgatorer og stabilisatorer er konsistensmidler som brukes i mange typer ultraprosessert mat. De gir produktene en god konsistens som holder seg over tid.

Mange typer sjokolademelk er for eksempel tilsatt stoffet karragenan for at sjokoladen skal fordele seg i melken i stedet for å synke til bunnen.

Ulike konsistensmidler finnes i titusenvis av produkter, som iskrem, sauser, margarin, kaker, dressinger, desserter, kremoster, plantemelk, posteier, skinkepålegg og plantebaserte pålegg.

Endrer tarmfloraen

Konsistensmidlene er godkjente tilsetningsstoffer. Det betyr at de har vært grundig undersøkt for mulig skadelige virkninger.

De siste årene har imidlertid nye studier antydet at stoffene likevel kan være uheldige.

Forskning på dyr har for eksempel vist at stoffene kan gi tarmbetennelser , fedme og tegn på angst.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

En studie fra 2021 viste at noen konsistensmidler også forandret tarmfloraen hos mennesker . Det samme viste en norsk undersøkelse fra 2022.

Og nå kommer altså en ny studie som kobler disse stoffene til risiko for diabetes type 2.

Økt risiko

Clara Salame fra Université Sorbonne Paris Nord og hennes kollegaer har undersøkt data fra 100.000 deltagere i den franske NutriNet-Santé-studien.

Deltagerne er blitt fulgt over flere år, hvor de har svart på gjentatte spørreskjemaer om hva de spiser. Samtidig har forskerne fulgt med på deltagernes helse.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

I løpet av en periode på nesten sju år utviklet litt over 1000 av personene diabetes 2.

Den nye studien viser at risikoen for at dette skulle skje, var litt større hos deltagerne som fikk i seg mye av konsistensmidlene guargummi, xantangummi, gummi arabicum, karragenan, trikaliumfosfat, natriumsitrat og mono- og diacetylvinsyreestere av mono- og diglyserider av fettsyrer.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Dette er svært vanlige konsistensmidler.

– God kvalitet

– Dette er en studie av god kvalitet, sier professor Harald Carlsen ved Norges miljø-og biovitenskapelige universitet (NMBU).

Carlsen forsker selv på virkningen av konsistensmidler. Han kjenner godt til NutriNet-Santé-studien og tidligere undersøkelser dette forskningsmiljøet har publisert.

– De har vært svært gode til å kartlegge deltagernes kosthold så nøyaktig som det er mulig i en så stor gruppe, sier Carlsen.

Forskerne har gjort undersøkelser ned til enkeltprodukter fra ulike produsenter, for å kunne avgjøre hvor mye deltagerne fikk i seg av forskjellige konsistensmidler. Dette er en svært krevende oppgave, mener Carlsen.

– Industrien vil ikke oppgi hvor mye av et tilsetningsstoff som finnes i en vare. Vi har det samme problemet i Norge, når vi nå forsøker å kartlegge forbruket her, sier han.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Siden innholdsfortegnelsen forteller hva som finnes i ulike matvarer, går det an å kartlegge hvilke konsistensmidler folk i Norge får i seg. Men ikke hvor mye.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Dette har imidlertid forskerne bak NutriNet-Santé-studien klart å finne ut av.

Liten risiko og stor usikkerhet

Carlsen mener den nye studien er interessant, med tanke på at tidligere undersøkelser har hintet om en uheldig effekt.

Men han mener det er liten grunn til bekymring for folk flest.

– Effekten forskerne ser i studien, er ganske liten, sier Carlsen.

Risikoen for å få diabetes 2 øker altså bare bittelitt hos dem som spiser mye konsistensmidler.

En annen sak er at mange ulike faktorer kan øke risikoen for diabetes 2, som fedme, lite fysisk aktivitet og dårlig kosthold.

Det er også slik at mange ultraprosesserte matvarer inneholder mye sukker, fett, salt og andre tilsetningsstoffer. Det kan være vanskelig å skille virkningen av ett konsistensmiddel fra effekten av de andre ingrediensene.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Salame og kollegaene har forsøkt å ta hensyn til slike faktorer, men det er vanskelig å få kontroll på alle.

Dermed er det en fare for at økningen i risiko for diabetes egentlig skyldes andre faktorer enn konsistensmidlene.

– Feil å si at stoffene er farlige

Selv skriver Salame og kollegaene at det må gjøres flere studier før vi kan si noe sikkert. Både langtidsoppfølging av store grupper deltagere, som i NutriNet-Santé-studien, og kortvarige eksperimenter på dyr og mennesker.

Harald Carlsen er professor ved NMBU. Han forsker også på virkningen av konsistensmidler. Foto: NMBU
Harald Carlsen er professor ved NMBU. Han forsker også på virkningen av konsistensmidler. Foto: NMBU

Hvis slike undersøkelser kommer fram til samme resultat, bør man revurdere regelverket for bruken av disse tilsetningsstoffene, skriver forskerne.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Carlsen, på sin side, mener det foreløpig ikke er noen grunn til å endre reglene.

– Disse resultatene tilsier absolutt ikke at man bør advare mot konsistensmidler. Det vil være feil å si at disse stoffene er farlige, sier han.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Vet for lite

Carlsen mener imidlertid det er viktig å finne ut mer om hvilken effekt konsistensmidlene kan ha på kroppen.

– Når man tidligere har vurdert disse stoffene, har argumentet vært at de ikke tas opp i kroppen og at de dermed ikke kan gjøre noen skade.

Men de siste årene har stadig mer forskning pekt mot at kroppen også kan påvirkes igjennom tarmfloraen.

– Eksperimenter har vist at noen av disse stoffene kan påvirke tarmfloraen, og kanskje på en negativ måte i noen tilfeller, sier Carlsen.

Men foreløpig vet vi lite om hvordan dette påvirker oss mennesker. Vi vet heller ikke hva som skjer når mange ulike tilsetningsstoffer kombineres i tarmen.

I 2023 gikk Vitenskapskomiteen for mat og miljø igjennom forskningen som er gjort på konsistensmidler og tarmen. Konklusjonen var rett og slett at det finnes for lite god forskning til å si hvilken effekt stoffene hadde.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Et av problemene er at det samme stoffet kan ha ulik virkning i forskjellige former. Det ser for eksempel ut til at noen former for karragenan kan ha negativ virkning, mens andre ikke har det.

Det er dessuten grunn til å tro at mennesker kan reagere ulikt på konsistensmidler, kanskje avhengig av kostholdet generelt eller sammensetningen av bakterier i tarmen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Fiber med ulik virkning

– Konsistensmidlene er fiber, sier Carlsen.

Og fiber forer bakteriefloraen i tarmen. I mange tilfeller er dette veldig bra for oss. Bakteriene får tarminnholdet til å flyte bedre, og de lager stoffer som er sunne for kroppen.

Men det er ikke gitt at tarmfloraen gjør gode ting for alle, mener Carlsen.

– Et fiberrikt kosthold kan føre til voldsomme tarmplager hvis du ikke har de rette tarmbakteriene. Og dessuten kommer fiber i mange former som virker ulikt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Nylig viste for eksempel en studie at inulin – som ofte tilsettes for å øke fiberinnholdet i mat – kunne gi tarmbetennelser i mus.

Innenfor gjennomsnittet i NutriNet-Santé-studien er det ikke umulig at du finner personer med helt ulik reaksjon på det samme konsistensmidlet. Det kan tenkes at noen hadde godt av stoffene, mens andre fikk dårligere helse.

– Dette er komplisert, sier Carlsen.

Referanse:

C. Salame, m.fl., Food additive emulsifiers and the risk of type 2 diabetes: analysis of data from the NutriNet-Santé prospective cohort study, The Lancet Diabetes and Endocrinology, mai 2024. Sammendrag.