Soya finnes i pizza, lapskaus, sjokoladeglasur og vegetarmat. Hva er det med denne superbønna?

Norske råvarer er like gode som soya, men det handler om pris, ifølge en norsk matprodusent.

Soya ser ut til å redusere risikoen for bryst- og prostatakreftkreft, senke kolesterolet og blodtrykket og kanskje motvirke dårlig hukommelse ved demens og høy alder.
Soya ser ut til å redusere risikoen for bryst- og prostatakreftkreft, senke kolesterolet og blodtrykket og kanskje motvirke dårlig hukommelse ved demens og høy alder. Foto: forskning
Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Soyaplanten har vært dyrket i Kina i over 3.000 år. Til vestlige land kom den for 125 år siden, ifølge snl.no.

Den ble raskt populær. Og det er ikke noe rart.

Soyabønnene er stappfulle av protein: 36 gram per hundre gram rå bønner. Det er dobbelt så mye som kikerter og erter, viser matvaretabellen.

Men soyabønnene byr også på sunn olje og har mye av den: 20 prosent. Det er mye mer enn kikerter og erter som bare har rundt fem prosent olje.

I tillegg til å være næringsrike, er soyabønnene billige. Det gjør dem så egnet til mat for mennesker og dyr.

I Norge er soyaprotein blandet opp i kjøttet på flere ferdigpizzaer, blant annet Grandiosa.

Fekk du 4+ og 5– i karakter? No er det forska på

Større bryster med soya?

Også i lapskaus på boks og leverpostei kan det være soya i kjøttet. Tilsettingsstoffet soyaleticin finnes i sjokoladeglasur, kjeks og ferdigmat. I vegetarprodukter er soya vanlig erstatning for kjøtt.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Soya utgjør en stor andel av kostholdet til husdyrene våre.

20 prosent av maten kyllinger spiser, er soyamel. Grisens kosthold består av 8 prosent soyamel, mens laksens er rundt 12 prosent, ifølge fõrselskapenes årsrapporter.

Men ikke alle er sikre på om soyabønner er bra for kroppen.

I sosiale medier har det i den siste tiden versert påstander om at menn får større bryster av soyamelk.

Reduserer risikoen for sykdommer

Påstandene kommer antagelig fordi soyabønner og andre belgfrukter inneholder hormoner som ligner på østrogen.

Men plantehormoner virker annerledes enn menneskehormoner, forklarer forskere i Washington Post denne uka.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen
Soyabønnene blir til olje, saus, melk og tofu. Men først og fremst brukes soya i dyrefôr og som tilsetning i kjøtt og annen mat. (Foto: Shutterstock / NTB) Foto: forskning
Soyabønnene blir til olje, saus, melk og tofu. Men først og fremst brukes soya i dyrefôr og som tilsetning i kjøtt og annen mat. (Foto: Shutterstock / NTB) Foto: forskning

Det er heller motsatt. Soya ser ut til å redusere risikoen for bryst- og prostatakreftkreft, senke kolesterolet og blodtrykket og kanskje motvirke dårlig hukommelse ved demens og høy alder, sier forskerne til avisa.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Men til tross for alle de fine egenskapene i soyabønner og alle produktene de kan brukes i, har vi i Norge en ambisjon om å bruke mindre soya.

En gruppe har større risiko for å dø når partneren går bort

Mest manipulert soya

Det skyldes to ting: genmodifisering og regnskogen.

All soyaen vi og husdyrene spiser, er importert.

70 prosent av all import går til laksenæringen, ifølge Laksefakta, men resten fordeler seg utover dyr og mennesker.

USA er den største produsenten av soya, men derfra handler vi ikke i Norge, ifølge Landbruksdirektoratet.

For soyaplanten er den mest genmodifiserte planten i verden. Genene er justert for å gi de allsidige bønnene enda bedre egenskaper og for å gjøre avlingene større.

I Norge er ingen produkter med genmodifisert soya godkjent for mennesker eller dyr, ifølge Mattilsynet. Derfor kjøper norske bedrifter soya fra det nest største produsentlandet, Brasil. Der er også planten oftest genmodifisert, men det finnes soya-plantasjer med umanipulerte planter.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Og da kommer regnskogen inn i bildet.

Hvor i huset bør du være hvis trykkbølgen fra en atombombe treffer?

Kveget må ha nye beiter

Soya-landbruket har vokst veldig i Brasil, og til det trengs det land.

Norske bedrifter har forpliktet seg til ikke å kjøpe soya fra åkre som befinner seg på nedhugd regnskog.

Det hjelper ikke, mener miljøorganisasjonene, blant annet Regnskogfondet. For soyadyrkingen tar over arealer som er brukt til kvegbeite.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Så forskyver problemet seg: kveg trenger plass til beiting. Den plassen finnes i regnskogen, som hugges ned.

Forskere og matprodusentene jobber langs to veier for å komme ut av soyaproblemet. Den ene er å finne erstatninger for soya, den andre er at vi dyrker soya selv.

Det siste har Ingunn M. Vågen prøvd.

Kaldt klima for soyaplanter

Denne maskinen forvandler proteinmel til kjøttlignende produkter. Stefan Sahlstrøm demonstrerer metoden. (Foto: Nina Kristiansen) Foto: forskning
Denne maskinen forvandler proteinmel til kjøttlignende produkter. Stefan Sahlstrøm demonstrerer metoden. (Foto: Nina Kristiansen) Foto: forskning

Vågen jobber ved forskningsinstituttet Nibio, og soyaforsøket var en del av et forskningsprosjekt om dyrking av planter med mye protein.

– I de senere år har det blitt jobbet mye for å øke produksjonen av soya på europeisk jord, også i nord som i utgangspunktet ikke har godt nok klima, sier Vågen til forskning.no.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Blant annet i Tyskland og Belgia forsøker de å finne fram til sorter som er bedre tilpasset nordlig vekstsesong og dyrkingsforhold.

Vågen jobbet mest med ulike sorter umodne soyabønner, som heter edamame-bønner.

De er særlig kjent fra asiatiske restauranter, der dampede bønner blir servert i en skål med salt og sitron.

Gikk fint å dyrke, men der stoppet det

– Edamame er andre sorter, men av samme plantearten som moden soya som brukes i mat og dyrefôr, sier Vågan.

En stor forskjell er at edamame-soya blir høstet som umodne frø.

– Det er viktig at frøene er store, grønne, søte og velsmakende og at belgene er glatte med en fin grønnfarge, sier Vågen.

Det er nettopp at de er umodne som gjør at de kan egne seg for dyrking i Norge.

– Den norske sesongen er kort. Hvis vi skal produsere soya her i landet, er vi avhengige av sorter som kan høstes tidlig. Soyaplantene er svært følsomme for kulde, sier Vågen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Forskere mistenker at autisme og ADHD kan kobles til forstyrrelser i tarmbakteriene

Soyadyrking i Norge?

Det er lenge spådd at klimaendringer vil føre til lengre vekstsesong i Norge.

– Vi merker det allerede. Og på et tidspunkt kan vi komme dit at det blir mulig å dyrke også moden soya enkelte steder i Norge, sier Vågen.

På Nibio klarte de å få fram modne soyafrø i enkelte sorter.

Likevel tviler hun sterkt på at norsk soya vil kunne erstatte den nåværende importen.

Voyager 1 ringer hjem etter måneder med uforståelige data

– Men en del år frem i tid kommer vi kanskje dit at norsk soya kan være et supplement til erter og åkerbønner, som er de protein-vekstene som er best egnet til å dyrkes i Norge.

– Vi har jo begrenset med landareal i Norge, og soyaen vil i så fall måtte fortrenge noe annet, sier Vågen.

Edamame-bønnene hun dyrket fram, var gode. Likevel havnet de aldri i butikken. Og forskningen er foreløpig lagt på is.

Flere enn forskere må til

Det skyldes at perioden med høsteklar edamame i åkeren er kort. Og bønnene har kort holdbarhet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Edamame-bønner skal høstes, kjøles, pakkes, sendes og distribueres til butikkene i løpet av få dager. En mulighet er selvfølgelig å fryse dem, sier Vågen.

Men både ferske og fryste edamame krever at det finnes noen som tar dem videre fra jordene og langs verdikjeden til forbrukerne.

Noe slikt apparat har ikke forskerne ved Nibio. Det er ikke deres jobb.

– Vi har nå erfart at det faktisk er mulig å dyrke edamame i gode klimastrøk i Norge, med riktig sortsmateriale og dyrkingsteknikk. Det er en start. Men andre må ta tak i utfordringene med veien videre i verdikjeden, sier Vågen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Men soya-forsøket var slett ikke forgjeves, mener forskeren.

– Kunnskapen vi har opparbeidet om soya i Norge, kan vi bygge videre på. Når det blir aktuelt, er vi klare til å sette i gang igjen, sier Vågen.

Andre forskere prøver å finne erstatninger for soya.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Mulig med norske råvarer

Stefan Sahlstrøm på Nofima har jobbet med å lage kjøtterstatning av norske råvarer.

Åkerbønner og gule erter har mye protein, selv om det er mindre enn i soya.

Sahlstrøm tok skallet av bønner og erter, malte dem til mel og siktet det. Da ble proteinet ble skilt fra stivelsen.

– Da sitter vi igjen med et fint mel som inneholder rundt 60 prosent protein, sa Sahlstrøm til forskning.no.

Melet kan tilsettes mye vann og bli til faste, kjøttlignende biter. Eller bare litt vann og brukes i vegetarpølser og -hamburgere.

Det har blitt vanligere å bruke norske råvarer i plantebaserte produkter.

Det gjør de i Flowfood, som lager burgere, nuggets og boller av åkerbønner og erter.

Likevel fortsetter matprodusentene med å tilsette soyamel i kjøttmat.

– Råvarene vi bruker, er like bra som soya, men det er nok prisen som avgjør hva matindustrien bruker, sier daglig leder Richard Nystad i Flowfood til forskning.no.

(Artikkelen er først publisert av forskning.no)